Mexico by har 9 millioner innbyggere, men færre enn 45 statlige ambulanser for nødutrykninger, får vi vite av en tekstplakat tidlig i filmen Midnight Family. Til sammenligning er ambulanseavdelingen i Oslo og Akershus «oppsatt med 45 akuttambulanser på dagtid og 29 akuttambulanser om natten», ifølge Oslo universitetssykehus’ nettsider.
Biljakt til ulykkesstedene
I den meksikanske hovedstaden har dette skapt et marked for private ambulanser som opererer i en juridisk og ofte også moralsk gråsone, med mål om å tjene penger på den åpenbare mangelen på offentlige tjenester. Amerikanske Luke Lorentzens dokumentar følger en av disse akuttambulansene, som drives av familien Ochoa, med far, to sønner og en venn av familien i bilen. Kanskje har de ikke det mest oppdaterte utstyret eller den fremste kompetansen, men gjennom å tyvlytte på politiradioer klarer de ofte å nå fram til ulykkesstedet før de statlige utrykningsmannskapene. Til tider etter de reneste biljaktene i konkurranse med andre ambulanser om å utføre det potensielt livreddende arbeidet – og forhåpentlig også kunne innkassere lønn for det.
Filmen gir noen urovekkende perspektiver på privatisering innen helsesektoren.
Yngstesønnen, som er i skolealder, henger med på de hovedsakelig nattlige utrykningene – mens storebroren Juan (17) i praksis synes å styre den cowboy-aktige familievirksomheten. Juan innrømmer at han liker adrenalinkickene han får av arbeidet, men i flere scener ser vi ham like fullt behandle pasienter med en påfallende . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
