Kapitalismens rutsjetur

Argentina-skandalen rammer et helt folk; Enron-skandalen har allerede rammet tusentals ansatte i selskapet, og snart kommer turen til det politiske miljøet i Washington, London etc. Og Farum-skandalen i Danmark knuser nå de privatiseringskåtes drømmer om å sette bestemødre ut på anbud. Kapitalismen er blåøyd og rammer knallhardt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mens verden har fokusert på terror siden september har det kapitalistiske systemet i all beskjedenhet krakelert. Verken statskapitalismen, den private kapitalismen eller den kommunale kapitalismen og liberaliseringen har vist seg å være et feilfritt system. Snarere tvert imot. Kanskje ikke akkurat en nyhet for mange, men nå får vi beviser i bøtter og spann.

Grådige politikere uten særlig omtanke for egne borgeres fremtid har kjørt argentinsk økonomi ut over stupet. Nå trenger landet flere hundre milliarder dollar i hjelp eller lån fra utlandet for ikke å bli erklært konkurs. I flere måneder har desperate argentinere forsøkt å få tak i pengene sine – som de hadde satt på konto i bankene. På grunn av politikernes udugelighet straffes befolkningen – for at politikerne kan fortsette sitt liv. Man kan selvfølgelig si at i ethvert demokrati så får velgerne de politikerne de fortjener. Og slik vil det ofte være.

Men i et land som USA har det neppe vært slik at vi kan si at det er det brede lag av velgere som velger sine politikere. Tvert imot viser det seg gang på gang at det er gjennom massive kampanjer, både de som tåler dagslys og særlig de som ikke tåler dagslys, at store selskaper og rikfolk kjøper seg stemmer helt inn i det ovale rom i Washington. Som en virkelighetens pelikan-rapport ruller Enron-skandalen nå for åpen scene. Filmen Pelikan-rapporten handler jo om politikere som helt opp til presidenten vet at man blir sponset av et stort selskap, og at man gjennom et korrupt system kjøper seg rettigheter. Og der det er nødvendig så dør folk.

Det har så langt ikke vært hevdet at folk har blitt drept på grunn av sin viten i Enron-skandalen, men en av de tidligere godtbetalte sjefene tok sitt eget liv.

Enron-skandalen i USA handler om energiselskapet som gikk fra å være en kapitalistisk solskinshistorie til å være verdens største konkurs i løpet av noen få kalde desemberdage. Skandalen er omfattende og ser ut til å ramme langt utenfor USAs grenser. Det er som et oppdrettsanlegg. I stedet for laks, så kan man putte alt fra George W. Bush, Tony Blair til prins Charles opp i mæren – politikere, kongelige og andre innflytelsesrike. Hittil har journalistene og konkursjegerne i USA kunne stikke håven i denne mæren daglig og få nye sensjasjonelle navn opp som har blitt sponset av Enron. Ja selv norske journalister har funnet frem til at store norske selskaper har satset på Enron, og med det har vi allesammen mistet noe av den risikokapitalen som her har blitt borte.

Det viser seg nemlig at Enron har brukt mer tid på å smøre det politiske og det finansielle systemet for å få goodwill – enn de har brukt til å sikre amerikanske og europeiske sluttbrukere på energimarkedet de lovede tjenestene.

I strømmen av avsløringer etter Enron-konkursen den 2. desember har vi fått servert selvmord, taushet og ledere som har vært mer opptatt av egen rikdom enn de ansattes ve og vel. Siste avsløringen kom tidligere i uka da det kom frem at ledende Enron-ledere har forsynt seg grovt av kassa bare timer før konkursen ble åpnet den 2. desember. De 500 øverste lederne skal ha forsynt seg en siste gang i dagene før konkursen med beløp som varierte fra rundt 10.000 kr til 42 millioner kroner pr leder. Dette kostet konkursboet rundt 500 millioner kroner.

Med seg i dragsuget har Enron tatt det tidligere så velrenommerte revisorselskapet Arthur Andersen – som er godt representert i Norge. Dette selskapet har den siste tiden fått flere riper i lakken i tillegg til frontalkrasjen med Enron.

Og som en egen nordisk vri på disse kapitalistiske kollapsene har de privatiseringskåte politikerne i Norden fått et ubehagelig varsku. Privatiseringskommune nummer en i Danmark – Farum i utkanten av København – rammes nå av en gigantskandale.

Det forgudede forbilde til alle anbuds- og privatiseringskåte kommunalpolitikere i hele Norden ble tatt med buksene nede. Borgmester Peter Brixtofte fra regjeringspartiet Venstre skal i årevis ha brukt skattebetalernes penger til et liv i sus og dus for seg selv og de organisasjonene og selskapene som samarbeidet med kommunen.

Da boblen sprakk i forrige uke i dagbladet B.T. hadde ledelsen i Venstre allerede hatt Brixtofte inne på teppet for å finne en løsning på saken. Første tiltak var å sende Brixtofte og familien ut av Danmark til et sted der de ikke var tilgjengelige. Mediene fant likvel raskt frem til den skandaliserte borgmesteren. Brixtofte fikk tre måneders orlov mens saken skulle undersøkes til bunns.

I Farum har politiet og Bagmandspolitiet (tilsvarer KRIPOS) endevendt en rekke lokaler i byen, deriblant rådhuset. Med seg har de tatt harddisker og mange hyllemeter med dokumenter. Noen av Brixtoftes mest hjelpsomme hjelpere forsøkte å rydde unna beviser, men ble avslørt.

Hvor omfattende Farum-skandalen er tør ingen si noe om. Opposisjonen i byen har lenge hevdet at det var mange lik i lasten til Venstre-ledelsen i kommunen. Den siste uken har det rast ut haugevis av lik fra hvert eneste skap politiet har åpnet.

Det som har skjedd i den liberalistiske mønsterkommunen Farum er særlig at Brixtofte i en rekke tilfeller skal ha sørget for at oppdrag for kommunen ble unødvendig dyre – noe som skattebetalerne måtte svi for. Et eksempel er et kommunens kjøp av en tomt. Hvis ikke kommunen betalte innen 1. februar 2001 ville kommunen måtte svi økonomisk for det for hver dag man gikk utover tiden. Etter ordre fra Brixtofte skal kommunen ha ventet til et døgn over fristen med å betale for tomten. Dette kostet kommunen 325.000 kroner, selv om hele beløpet. Et beløp som en av vennene til Brixtofte kunne putte i sin egen lomme.

I årevis skal Brixtofte gjennom et system der det private næringslivet tilsynelatende har sponset nye idrettsanlegg og annet godt til byens borgere, kanalisert skattebetalernes penger til disse prosjektene. Modellen er svært enkel. Det private selskapet som ønsket en kontrakt med kommunen ble bedt om å legge på et beløp på kanskje en million i den fakturaen som kommunen skulle betale. Deretter skulle det privat selskapet gå inn som sponsor av et lokalt idrettslag eller anlegg med det beløpet man hadde krevd for mye av kommunekassen.

Hva kommer til å skje i Farum? Ingen vet. Peter Brixtofte har etter en uke i syden funnet ut av at han må komme seg hjem igjen – til rådhuset i Farum der han har bedre oversikt. Statsminister Anders Fogh Rasmussen skal ha gitt klar beskjed til Brixtofte om at han ikke bør vise seg i Farum Rådhus på tre måneder. I Venstre er man nå livredde for hva denne skandalen vil si for partiet og privatiseringsbølgen i det offentlige.

Enkleste vei er å eksludere Peter Brixtofte, som allerede har mistet sitt kanditatur til Folketinget – der han i dag er valgt inn som en del av det regjerende partiet Venstre.

---
DEL

Legg igjen et svar