Kaos i Katmandu

Ustabilitet i Nepal kan få mer vidtfavnende følger enn hva størrelsen på landet antyder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter at den nepalske kongen, Gyanendra, innførte strengere regler for mediene, har nepalsk politi stengt radiostasjoner, konfiskert utstyr og arrestert fire journalister og en tekniker for å forhindre en radiostasjon i å sende et BBC-intervju. Intervjuet var med lederen for den maoistiske geriljagruppen.

I intervjuet med BBC snakker den maoistiske lederen om alliansen mellom geriljagruppen og den politiske opposisjonen i landet. Disse har oppnådd enighet om å danne en felles front for å kjempe for demokrati. Den nepalske kongen kastet den valgte regjeringen i landet i februar i år, og tok makten selv. Dermed dannet den tidligere regjeringen en syv-parti-allianse med andre politiske partier. Denne alliansen er nå utvidet til også å omfatte den maoistiske geriljaen, som dermed har valgt å gå inn i en politisk prosess. Geriljaen har også erklært ensidig våpenhvile, inntil videre. Maoistene har kjempet for å danne en kommunistisk republikk siden 1996, og 12.500 mennesker har mistet livet i dette opprøret. Flere våpenhviler har kommet og gått, men det er første gang maoistene har vist vilje til reelle politiske forhandlinger.

Dette er en meget viktig utvikling, siden hovedbegrunnelsen kongen gav for å kaste regjeringen var nettopp dens mangel på suksess i å bekjempe maoistene.

Ikke et Shangri La

La oss ta noen steg bakover i historien, nærmere bestemt til sommeren 2001. Den nepalske kongen, Birendra, ble angivelig skutt og drept av sin sønn dette året. I tillegg til faren skal kronprins Diprenda ha drept ti andre familiemedlemmer, før han selv begikk selvmord. Den eneste som var til stede og som overlevde massakren, var sønnen til kongens upopulære bror, prins Paras. Onde tunger skal ha det til at kronprinsen ikke hadde noe med skytingen å gjøre, bortsett fra å bli skutt selv. Han skal nemlig ha blitt skutt i ryggen, og ryktene minskes ikke av det faktum at faren til Paras, Gyanendra, lot kroppene til samtlige av de døde bli brent før obduksjon kunne foretas.

Folk gikk umiddelbart ut i gatene og protesterte, og beskyldningene om hvem som stod bak haglet frem og tilbake. Den nepalske kongresspartiregjeringen, som er pro-indisk, snakket om pakistansk innblanding, mens andre hvisket om indisk støtte. Dette lille landet som ligger klemt mellom de to asiatiske kjempene India og Kina har nemlig vært gjenstand for en politisk drakamp mellom India og Pakistan. En maktkamp mellom disse to ser man overalt i regionen. Den nepalske konflikten er større, da også Kina spiller en stor rolle; den gamle kolonimakten Storbritannia fremdeles har sine interesser og dagens eneste supermakt USA også er interessert i området. Spioner, kontraspioner, geriljakrigere og provokatører har lenge preget hovedstaden Katmandu, og enkelte har gitt byen tilnavnet asiatisk Casablanca.

Casablanca

Men det glamorøse bildet av Casablanca som de fleste har, takket være den klassiske filmen «Tatt av vinden,» passer nok ikke så godt her. Nepal er et lutfattig land, og ligger med sine 33 millioner innbyggere helt på bunnen økonomisk sett i Asia.

Hva er så interessant med dette landet, kan man spørre. Svaret ligger i beliggenheten. USA prøver å omringe Kina på samme måte som man gjorde med Sovjetunionen. Storbritannia har fremdeles interesser her fra kolonitiden, og USA er aktive. Kina på sin side ser både en fare i å la landet bli en amerikansk brikke, men ser også en kjempefare i landets maoistiske opprørere. Disse på sin side legger ikke skjul på sin forakt for det de ser på som svik mot den kulturelle revolusjonen gjennomført av Deng Xiaoping og hans arvtagere, som sitter med makten i Kina i dag. Kina har grunn til å være bekymret. Maoistene ser nemlig ut til sakte men sikkert å vinne i Nepal. De har allerede sikret seg kontrollen i 68 av landets 75 provinser.

Maoistene startet sitt opprør i februar 1996, etter at regjeringen hadde forkastet en 40-punkts plan om reformer som maoistene la frem. Disse omfattet alt fra krav om å vrake monarkiet til en slutt på diskriminering basert på kjønn og kaste. Maoistene har hatt voldsom fremgang på grunn av en kombinasjon av egen dyktighet og regjeringens udugelighet. På papiret er styrkeforholdet totalt i regjeringsmaktens favør. De 110.000 soldatene fra hæren står mot maksimalt 2500 geriljasoldater med en paramilitær styrke på rundt 10.000 i ryggen. I en konvensjonell krig ville ikke geriljaen hatt store muligheter for seier, men det er ikke en konvensjonell konflikt de fører. Sikkerhetsstyrkene i landet er notoriske grunnet sin brutalitet og sine brudd på menneskerettighetene. Nepal topper en lite flatterende liste, som viser at landet har det høyeste antallet forsvunne mennesker man ikke vet hva har skjedd med. Hæren har arrestert mer enn 1200 personer, og man vet ikke hvor disse er, eller hva som har skjedd med dem. Kong Birendra nektet i sin tid å bruke hæren mot maoistene, og forlangte at politiet skulle ta den oppgaven, Kong Gyanendra ser ikke ut til å ha slike betenkeligheter. Så langt har dette ikke hjulpet de nepalske styringsmaktene i å bekjempe maoistene, snarere tvert imot.

Internasjonale maoister

Men om maoistene har hatt militær suksess, har de ikke helt greid å sikre seg politisk uttelling på grunnlag av det, i hvert fall ikke popularitet på den internasjonale arenaen. Maoistene skremmer og bekymrer nemlig India like mye som Kina. India sliter nemlig med maoistiske opprørere selv, og har problemer med de indiske maoistene i 157 av landets 593 distrikter. De indiske maoistene, eller naxalitter som de kalles, har kjempet mot den indiske regjeringen siden 60-tallet. En maoistisk seier i nabolandet vil virke som en vitamininnsprøytning for bevegelsen, det frykter i hvert fall India.

Maoistene har brukt en indisk intervensjon som skremselspropaganda for å få gjennomslag hos befolkningen i Nepal, og den nasjonalistisk orienterte strategien har båret frukt. Hvordan alliansen mellom maoistene og de politiske partiene vil påvirke Indias syn på konflikten, er ikke godt å si. Det er også usikkert om maoistene vil endre standpunkt fremover, rent politisk. Men de har i hvert fall bevist at de behersker realpolitikken, og er villige til å inngå kompromisser. Hvorvidt dette vil vare, er en helt annen sak.

Som om ikke dette var nok, så har en ny bekymring dukket opp som opptar vestlige land såvel som India og Pakistan. En rekke bombeangrep har rystet Bangladesh den siste tiden. I stil, såvel som utførelse, minner de om bombeangrepene fra naxalittene i India. Ingen forventer at Bangladesh kollapser på samme måte som Nepal har gjort, men spredningen av naxalittenes/maoistenes makt til enda et land bekymrer mange.

Indisk protektorat

India ser på Nepal nærmest som indisk eiendom. Et tidligere naboland, Sikkim, ble et indisk protektorat i 1950, og ble formelt annektert av India i 1975. Siden da er landet en delstat i India. Et annet naboland, Bhutan, er også et indisk protektorat i dag.

I 1988 bestemte Nepal seg for å kjøpe to luftvernkanoner fra Kina. Dette mislikte India så sterkt at det innførte en handelsboikott av landet. Denne varte frem til midten av 90-tallet, og ødela den nepalske økonomien fullstendig. Demonstrasjoner i Nepal ender ofte opp med «død over India»-slagord, nærmest uavhengig av hva de starter som.

India, USA og Storbritannia er rasende på kongen for å ha villedet dem om hva han ønsket å gjøre. De føler seg lurt. India har innstilt militære leveranser til Nepal, noe som kan føre til at hæren bokstavelig talt går tom for ammunisjon. Dette skaper imidlertid en åpning for Kina, som har lagt sin tyngde bak kongen og sendt mer våpen og ammunisjon til hæren – som så langt er lojal mot kongen. USA beskyldes også for å ønske ustabilitet i landet, for lettere å kunne bruke Nepal som en base for tibetanske og uighurske separatister. Uighurene er kinesiske muslimer som bor i Sør-Kina, i Xinjiang-provinsen. Beskyldninger av denne typen er hovedsakelig spekulasjoner.

Uhellig allianse

Alliansen mellom maoistene og den politiske opposisjonen har, ifølge opposisjonen, ført til panikk i palasset, og derav følger de strikte tiltakene med mediesensur. Kongen kaller samarbeidet for en uhellig allianse, og forkaster de 12 punktene disse har blitt enige om. De politiske partiene forlanger imidlertid at maoistene legger ned sine våpen før et formelt samarbeid kan starte. Det hele er forventet å bli overvåket og ledet av FN, eller andre internasjonale organer. Én løsning ville være å sende FN styrker til landet, men det tillater ikke India, som er redd det vil sette presedens for Kashmir-konflikten.

Lok Raj Baral, som foreleser i statsvitenskap ved Tribhuvan-universitetet i Katmandu, mener at kongens reaksjon er «naturlig.» Kongen er ikke valgt, og han er derfor bekymret for sin manglende støtte i befolkningen, forklarer Baral. Selv om alliansen ikke har gått inn for å fjerne monarkiet, vil kongen ha lite annet enn symbolsk makt igjen hvis de politiske partiene tar over. Dette er en helomvending for maoistene, som tidligere har forlangt at kongen må avsettes.

Kongen på sin side har forsøkt å så splid i alliansen ved å si at han kan tenke seg å forhandle med alliansen, bare de dropper samarbeidet med maoistene. En annen professor i statsvitenskap ved Tribhuvan-universitetet ser på pakten som starten på en ny realitet i Nepal. Folkebevegelsen for demokrati blir vanskelig å stoppe nå, slik han ser det. «Hvis kongen velger å samarbeide, kan han manøvrere mot sikkerhet og fortsatt makt, ellers blir det en kamp om liv og død,» mener han. Så langt ser det ikke ut som om kongen har forstått alvoret i situasjonen. Istedet har han valgt å øke presset mot mediene og de internasjonale organisasjonene som opererer i landet.

Godt horoskop

Mens hans fiender så ut til å nærme seg hverandre, tok Gyanendra en to ukers tur til Afrika. Dette kan være fordi han vil vise styrke, og at opposisjonen mot ham ikke bekymrer ham, men en annen forklaring gis i Katmandu. Gyanendra er en strengt praktiserende hindu, og han tror på astrologi. Horoskopet hans viser at dette er en heldig periode for ham, og at han har lite å bekymre seg over. Vi finner kanskje snart ut hvor riktig horoskopet er.

---
DEL

Legg igjen et svar