Kaos i forfatningsdebatten

De første møtene om forslaget til EU-forfatning har endt i kaos. Det kan se ut til at det er i løpet av de siste 24 timene på EU-toppmøtet i Brussel i desember at alle sprikende synspunkter skal forlikes.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På det første møtet i Roma hadde hvert land, både dagens EU-land og nykommerne, fire minutters taletid – og da den første økta var over, var en like langt. Alle hadde bare sagt det som var klart på forhånd, og det italienske vertskapet hadde ikke noe opplegg for hvordan en skulle komme videre.

Motsetningene omkring forslaget til forfatning går på kryss og tvers, men krystalliseres likevel langs et par hovedlinjer. Det viktigste skillet går mellom store og små EU-land.

82 millioner stemmer

Det er stemmetallet i Ministerrådet som er stridens egentlige kjerne. Forslaget til forfatning innebærer at folketallet avgjør hvor mange stemmer et land skal ha i Ministerrådet, det viktigste beslutningsorganet til EU. Det betyr at Tyskland har litt over 82 millioner stemmer mot Maltas 390.000.

Til nå har små EU-land hatt langt flere stemmer i Ministerrådet enn folketallet skulle tilsi. Danmark har for eksempel tre stemmer og Tyskland 10, det vil si litt over tre ganger så mange som Danmark. Nice-traktaten, inngått i 2000, forskjøv forholdet et stykke til fordel for store land. Tyskland fikk 29 stemmer, og dermed drøyt fire ganger så mange som Danmark med sine 7 stemmer.

Hvis folketallet skal telle, får Tyskland plutselig 15 ganger så mange stemmer som Danmark – og 180 ganger så mange stemmer som Luxemburg som til nå har hatt femteparten så mange stemmer som Tyskland.

Spania og Polen sier nei

De fire største EU-statene, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia er – ikke overraskende – fornøyd med en slik fordeling av stemmene. Det er ikke Spania og Polen. Nice-traktaten ga de to statene nesten like mange stemmer som Tyskland (27 mot 29) – til tross for at de begge har under halvparten av folketallet til Tyskland.

I forhold til små og mellomstore EU-land vil Spania og Polen komme dramatisk mye bedre ut enn etter dagens regler. Men de sammenlikner seg ikke med dem, bare med Tyskland.

Spania og Polen avviser derfor forslaget til forfatning på dette punktet og krever at stemmetallene i Nice-traktaten skal gjelde. Formelt står de to regjeringene sterkt. EU kan bare få sin forfatning hvis alle regjeringene og parlamentene er enige om det. Og Nice-traktaten kan ikke noen gjøre noe med. Den er ratifisert av samtlige EU-land, og trer i kraft fra neste sommer, lenge før en ny forfatning kommer på plass.

15 A-medlemmer

Spanjolene og polakkene kan få støtte av mange andre. I sommer var det så mye som 17 av de 25 EU-regjeringene som hadde mest sans for stemmefordelingen i Nice-traktaten.

Likevel har småstatene i EU satt inn støtet mot et annet punkt i forlaget til forfatning. Det er forslaget om at EU-kommisjonen skal ha ett medlem fra hvert land, men bare 15 av dem skal ha stemmerett og ansvar for hver sin del av EU-forvaltningen. Det betyr at til ethvert tidspunkt må 10 EU-land nøye seg med et B-medlem av Kommisjonen, et medlem uten stemmerett og uten styringsansvar.

I dag har Kommisjonen 20 medlemmer, to fra de fem store EU-landene og én fra hver av de andre. Med 25 medlemsland – og Polen som nytt land blant de store – ville det bety en Kommisjon med 31 medlemmer. Argumentet mot en slik Kommisjon er at den ville bli uhåndterlig og lite effektiv.

Slår på skjækene

Det kan virke pussig at småstatene retter hovedkritikken mot sammensetningen av Kommisjonen, til tross for at de vil ha et medlem med stemmerett der like ofte som store EU-land. Stemmeretten skal etter forslaget til forfatning rotere mellom medlemsstatene slik at alle land stilles likt.

Dette har nok sammenheng med at det er lettere å endre forfatningen på dette punktet enn å endre stemmetallsreglene i Ministerrådet. Samtidig kan en håpe å få i pose og sekk ved å krype bak Spania og Polen i kampen om hvordan stemmetallene skal fordeles i Ministerrådet.

Stormaktenes EU-president

Mange EU-land ser også med skepsis på den EU-presidenten som forslaget til forfatning vil innføre. Denne presidenten skal velges av stats- og regjeringssjefene og være EUs ansikt utad. I både små og mellomstore EU-land er det frykt for at presidenten skal bli et redskap for store stater som lager kompromisser seg i mellom – og presenterer dem som det eneste mulige overfor resten av medlemsstatene.

De foreslåtte avstemningsreglene forsterker denne frykten. I Ministerrådet er hovedregelen den at vedtak krever støtte fra et flertall av statene hvis dette flertallet også har et folketall på minst 60 prosent av EUs folketall. Denne regelen gjelder også når regjeringssjefene skal velge EU-presidenten. Tre store land kan blokkere ethvert vedtak som de 22 andre kunne ønske – hvis Tyskland er ett av de tre. Det betyr at de største EU-landene naturligvis får stor innflytelse på hvilken president som kan bli valgt.

---
DEL

Legg igjen et svar