Kan vi lære noe om borgerlønn av en amerikaner?

NY TID bringer i forbindelse med sommeren og avisens leder et utdrag av boken Borgerlønn.

Avatar
Email: abo@nytid.no
Publisert: 15.08.2019
           Borgerlønn. Ideen som endrer spillet
Forfatter: Ingeborg Eliassen Sven Egil Omdal
Res publica/Apple Books,

Det vakte stor forundring da AndyStern i 2010 trakk seg som leder for USAs største fagforbund, Service EmployeesInternational Union (SEIU). Han hadde vært tillitsvalgt i forbundet i 33 år, oghadde en stor del av æren for at medlemstallet hadde økt fra 400 000 til 2,2millioner i en periode hvor organisasjonsgraden i USA sank fra 23 til 12prosent.

Stern var kanskje den mektigstefagforeningslederen i landet. Og så ga han seg plutselig – uten at noen kjente så mye som ferten av skandale. I boken Raising the Floor fra2016, forteller han hvorfor. En god og effektiv leder må se utviklingen tjue,tretti, kanskje førti år framover, skriver han. John L. Lewis, leder forgruvearbeiderne, hadde klart det på 1930-tallet. Walter Reuther, leder forbilarbeiderne, hadde klart det på 1950- og 60-tallet. Stern mente at han selvhadde et slikt langtrekkende klarsyn på 1990- og 2000-tallet. «Men da vi komtil 2010, skjedde endringene og fragmenteringen av økonomien med en slikhastighet at jeg ikke forsto hvor verken den eller fagbevegelsen kom til ående.»

Stern frasa seg gjenvalg og brukte de neste fem årene på å sette seg inn i hva automatisering og robotifisering vil gjøre med arbeidslivet. Han var på jakt etter en samlende idé som kunne erstatte den gamle amerikanske drømmen om sosial mobilitet gjennom utdanning og hardt arbeid, en drøm som var blitt effektivt smadret av tiår med stagnerende lønninger og økende ulikhet. Han spurte seg selv hvordan økonomien og samfunnsinstitusjonene kan organiseres «slik at den nye amerikanske drømmen blir oppnåelig for alle» Etter å ha besøkt universiteter og bedrifter over hele USA og en rekke andre land, etter å ha snakket med forskere, samfunnsvitere, gründere, arbeidere, fagforeningsledere og bedriftsledere, kunne han tegne det framtidsbildet av samfunnet han ikke så like klart da han fremdeles ledet SEIU. Han kom fram til at teknologien vil endre hva det vil si å ha en jobb. Om 20 år vil de fleste få sin inntekt fra flere enn én arbeidsgiver. For noen, spesielt de med høy utdanning, vil det bety økt frihet. For mange andre vil det innebære økt sårbarhet.

Vi må jobbe mer hvis vi skal redde velferden, er beskjeden fra regjeringen til NHO og LO.

Allerede i 2020 vil over halvparten av denamerikanske arbeidsstokken, 82 millioner mennesker, ha en løsere tilknytningtil arbeidslivet, spår enkelte. Dette betyr ikke at alle blir frilansere påheltid, men at halvparten vil ha noe av inntekten sin fra frilansarbeid. Dennelitt romsligere definisjonen av hva frilansarbeid er, omfatter allerede hvertredje arbeidstaker i USA, ifølge Freelancers› Union. 16 prosent avarbeidsstyrken i USA har alt i dag hovedinntekten sin fra frilansoppdrag ellerjobber med løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, en kraftig økning siden2010. På verdensbasis er dette ikke unormalt; ifølge ILO er bare hver fjerdearbeidstaker på kloden fast ansatt. Men i USA er dette en nyere trend. Den erikke den eneste. Fordi lønningene har stagnert eller
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
Gratis prøve