Kan vi lære noe om borgerlønn av en amerikaner?


NY TID bringer i forbindelse med sommeren og avisens leder et utdrag av boken Borgerlønn.

Email: abo@nytid.no
Publisert: 2019-08-15
        Borgerlønn. Ideen som endrer spillet
Forfatter: Ingeborg Eliassen Sven Egil Omdal
Res publica/Apple Books,

Det vakte stor forundring da Andy Stern i 2010 trakk seg som leder for USAs største fagforbund, Service Employees International Union (SEIU). Han hadde vært tillitsvalgt i forbundet i 33 år, og hadde en stor del av æren for at medlemstallet hadde økt fra 400 000 til 2,2 millioner i en periode hvor organisasjonsgraden i USA sank fra 23 til 12 prosent.

Stern var kanskje den mektigste fagforeningslederen i landet. Og så ga han seg plutselig – uten at noen kjente så mye som ferten av skandale. I boken Raising the Floor fra 2016, forteller han hvorfor. En god og effektiv leder må se utviklingen tjue, tretti, kanskje førti år framover, skriver han. John L. Lewis, leder for gruvearbeiderne, hadde klart det på 1930-tallet. Walter Reuther, leder for bilarbeiderne, hadde klart det på 1950- og 60-tallet. Stern mente at han selv hadde et slikt langtrekkende klarsyn på 1990- og 2000-tallet. «Men da vi kom til 2010, skjedde endringene og fragmenteringen av økonomien med en slik hastighet at jeg ikke forsto hvor verken den eller fagbevegelsen kom til å ende.»

Stern frasa seg gjenvalg og brukte de neste fem årene på å sette seg inn i hva automatisering og robotifisering vil gjøre med arbeidslivet. Han var på jakt etter en samlende idé som kunne erstatte den gamle amerikanske drømmen om sosial mobilitet gjennom utdanning og hardt arbeid, en drøm som var blitt effektivt smadret av tiår med stagnerende lønninger og økende ulikhet. Han spurte seg selv hvordan økonomien og samfunnsinstitusjonene kan organiseres «slik at den nye amerikanske drømmen blir oppnåelig for alle» Etter å ha besøkt universiteter og bedrifter over hele USA og en rekke andre land, etter å ha snakket med forskere, samfunnsvitere, gründere, arbeidere, fagforeningsledere og bedriftsledere, kunne han tegne det framtidsbildet av samfunnet han ikke så like klart da han fremdeles ledet SEIU. Han kom fram til at teknologien vil endre hva det vil si å ha en jobb. Om 20 år vil de fleste få sin inntekt fra flere enn én arbeidsgiver. For noen, spesielt de med høy utdanning, vil det bety økt frihet. For mange andre vil det innebære økt sårbarhet.

Vi må jobbe mer hvis vi …



Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement halvår kr 450
       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)