Kan svart humor gjøre livet lettere?

Hvis Gazas folk får puste inn litt svart humor, kan det gi næring til troen på endring gjennom folkelig motstand, tror palestinsk humorskribent.

Julenissen får møtes av Gazas eldre garde etter at israelske styrker drepte hundrevis av barn: «Hva gjør du her
Ahmed Alkabariti
Fast korrespondent for Ny Tid i Gaza. Epost: hiahmad600@yahoo.com Cellphone +970599853335

«Noen bor i telt, andre i skoler og campingvogner, mens enhet og gjenoppbygging kan være mulig i drømmer.»
Med denne sarkastiske og populære sangteksten summerer komikeren Ayoub opp palestinernes situasjon på Gazastripen i et 4:28 minutters klipp på sin YouTube-kanal.
Ayoubs videosnutt, som ble lastet opp i november 2014, bruker sarkasme for å si noe om situasjonen i Gaza slik den er etter den 51 dager lange krigen i fjor sommer, og etter høylytte løfter om gjenoppbygging som ikke er blitt noe av.
Ayoub er 39 år og en populær komiker som snakker om folkets standhaftighet under den israelske aggresjonen, og undrer seg over om belønningen etter en slik krig skal være hjemløshet og en evindelig utsatt gjenoppbyggingsprosess. I sangen heter det: «Folk trosset aggresjonen og utfordret bombene fra jagerflyene. Hvorfor skal de tortureres – var de skyldige?»
Innbyggerne i Gaza har lenge gjennomlevd en serie av kriser:  strømutkobling, drivstoffmangel, stenging av grenseoverganger, høy arbeidsløshet og stor fattigdom, i tillegg til håpløse politiske og økonomiske forhold.
«Komiske sanger har som mål å dempe innbyggernes bekymringer, og mane dem til å uttrykke seg uten restriksjoner eller frykt for å bli arrestert på grunn av det de føler overfor en desperat virkelighet», sier Ayoub til Ny Tid.

Depresjon. Skuespiller og manusforfatter Ali Abu Yassin mener at folket i Gaza ønsker seg smil og latter etter at begge deler lenge har glimret med sitt fravær. Derfor er det rom for de mange kunstneriske forsøkene på skape svart humor – som reflekterer palestinsk virkelighet på en komisk måte, tror han. «Teater og annen kunst i Gaza behandler ofte stoff på en veldig seriøs måte, på grunn av den palestinsk-israelske konfliktens særpreg gjennom flere tiår. Men nå dukker det opp tragikomiske arbeider som ikke har noen streng form, men som er en miks av komedie og tragedie», sier Yassin.
Men det er vanskelig å planlegge skrivingen av slike arbeider, mener han. De gangene komiske stykker blir til, skjer det oftest på impuls. Det impulsive henger sammen med at alt som kan lette den kunstneriske skapelsesprosessen mangler. «Komedie og humor trenger politisk stabilitet», sier han.
«Komikerne i Gaza vil gjerne lage satirisk komedie i full utfoldelse, og på mer jevnlig basis, men den triste tragedien som dominerer i det virkelige livet, bryter seg stadig inn i arbeidet deres og hindrer dem i å skape de spesielle kunstverkene de har lyst til å presentere,» mener Yassin.
Den allmenne stemningen i Gaza tenderer mot depresjon, trass i at komikere forsøker å holde den dystre virkeligheten på avstand ved å skape komisk dialog med dem. Men det plagede folkets lidelser trenger seg alltid på.
Filmskaperen Mahmoud Zuaiter (28), som også leder bandet Tashweesh – «Interferens» på arabisk – tror at spottende kunst er avhengig av måten den presenteres på, i kontrast til livets virkelighet i Gaza. Den unge artisten tror at humor kan føre til endringer i et land, og mener han har ansvar for å skape en dialog med publikum og presentere nye tanker og håp for dem.
På YouTube har Zuaiters band lagt ut en parodi på en lastebilreklame, der den belgiske filmstjernen Claude Van Damme står med skrevende ben mellom to lastebiler i fart.
I Gaza-versjonen gjentar Zuaiter bragden – denne gangen stående skrevs over to biler av merket KIA som skyves bortover en vei i et palestinsk kystlandskap, der kronisk drivstoffmangel gjør tomme tanker vanlig.
Mangelen på fasiliteter, mangelen på opptaks- og redigeringsutstyr gjorde at bandet måtte leie et videokamera for å produsere den første episoden. «Beslutningen om å lage en episode nummer to i bedre kvalitet, gjorde at vi måtte vente i fire måneder på utstyr for at vi skulle kunne imponere seerne våre», forteller Zuaiter.

Humormagasin. Satirisk kunst i Gaza finnes også i trykt form: En gruppe unge designere og skribenter har startet satiremagasinet Barem – som betyr «chat» på arabisk – som kaster lys over den sosiale og økonomiske situasjonen i Gaza på sardonisk vis, preget av komedie og komiske scenarier.
Mohammed Qadadeh er skribent i magasinet, og forteller Ny Tid at ideen om å lage Palestinas første satiriske magasin bunner i et ønske om å vise sider av livet som ikke er direkte politiske. «Politikken kjeder innbyggerne på grunn av stillstanden i forsøkene på å løse Palestina-Israel-konflikten,» tror Qadadeh. Magasinet inneholder noveller som tar opp ulike krisesituasjoner, for eksempel krisen med manglende utbetalinger til 45 000 offentlig ansatte i Gaza, krisen for fiskerne og de stadige sammenbruddene i offentlige tjenester. Qadadeh røper at det hele startet med lysten til å lage korte animasjonskomedier. «Men kostnadene til disse filmsnuttene var så store at vi bestemte oss for å lage et magasin i stedet,» sier han. Han mener hovedutfordringen for magasinet er å vise at sarkasme kan trekke til seg publikum, og peker på det økende antallet lesere: magasinet trykkes i et opplag på 3000, og blir utsolgt i løpet av bare tre dager. «Magasinet vårt sikter seg inn mot de unge, siden de fortsatt har åpne sinn og er mer tilbøyelige til å tro på at magasinet kan skape endringer gjennom det som skrives. Vittigheter og sarkastiske kommentarer florerer jo i Gaza – i gatene, på offentlige plasser, på kafeer, i taxier og i hjemmene. Det er en del av ungdommens egen slang», sier Qadadeh. Han tror kunst er et kraftfullt medium for formidling av tanker og ideer, og at det har en særegen evne til å spre ideene rundt i samfunnet uansett hvor konservative Gazas innbyggere måtte være. Qadadeh viser til den amerikanske komikeren Jon Stewart, som i 16 år har kritisert virkeligheten for det amerikanske folket i det berømte The Daily Show. «Gaza er en kilde til kunst så lenge området gjennomgår stadige perioder med ustabilitet – men kunsten må utvikles og ledes inn på et spor som gir effektiv påvirkning, uten å stole på politiske løsninger – som PLO mistet grepet på etter Oslo-avtalen for 21 år siden», sier Qadadeh.
«Hvis folket mitt får puste inn litt svart humor, kan det overbevise dem om behovet for endring gjennom folkelig motstand i fredelige demonstrasjoner mot Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden, og vise verden at de er offer for en evig konflikt blant USAs allierte, EUs allierte og Irans allierte. Det palestinske folket har rett til å leve som andre folk.»
Vanskelige levekår har endret palestinernes oppfatning av glede og lykke: de tror glede og lykke oppnås ved at strømmen kommer tilbake til hjemmene deres, at grenseovergangene åpnes slik at de kan reise igjen, og at de får jevn tilgang til drivstoff. Lykke i Gaza er fremdeles noe annet enn mange andre steder – lykken er drømmen og håpet for mange, og en utfordring for flertallet av de beleirede fattige. Drømmen om glede og lykke ikke oppgis uansett om forholdene forverres.


Alkabariti er Ny Tids korrespondent i Gaza.

 

---
DEL