Grusomhetens teater

Kan skogene komme krypende tilbake?

A Trillion Trees: Restoring Our Forests by Trusting in Nature
Forfatter: Fred Pearce
Forlag: Greystone (USA)
NATUR / Skogplanting er den koselige klimaløsningen alle liker. Fred Pearce mener det er langt viktigere å bekjempe hogsten og heller la skogen vokse tilbake på egen hånd. Han påpeker at med 25 prosent mer trær ville disse kunne trekke hele 200 000 milliarder tonn CO2 ut av atmosfæren – i seg selv nok til å holde oss under målet om 1,5 graders temperaturstigning frem mot 2050.

Treet blir gjerne forstått som et bilde på naturen selv. Fremfor noe annet er Amazonas-regnskogens uvisse skjebne blitt et symbol for planetens fremtid.

I sin bredt anlagte skogsøkologiske bok A Trillion Trees: Restoring Our Forests by Trusting in Nature trekker den erfarne miljøjournalisten og forfatteren Fred Pearce frem Lula da Silvas forrige presidentperiode som et eksempel på politikkens avgjørende betydning for naturen. Under hans miljøvernminister Marina Silva gikk avskogingsraten i regnskogen drastisk ned, slik den siden gikk drastisk opp under Bolsonaro. Er Silvas nye presidentperiode bare et lite glimt av håp i en forfallshistorie? Og var Bolsonaros styre bare et tilbakefall i en positiv læringsprosess?

Vaklingen mellom radikalt konstruktive og radikalt destruktive tendenser i miljøpolitikken er til å bli svimmel av. Enda verre blir det fordi hele det gigantiske Amazonas-området er på vippepunktet mot en kollaps som virker stadig mer sannsynlig, siden det fuktige værsystemet regnskogen selv genererer, er i ferd med å gå i oppløsning.

Problemene med å forvalte regnskogen i Brasil er viden kjent for å være hyperkomplisert og politisk krevende: Urbefolkning, nybyggere, internasjonale selskaper, aktivister, kvegfarmer, småbrukere og forskere tørner sammen i dragkamper som virker like uoversiktlige og innfløkte som jungelen selv. Pearce viser i sin bok at striden om Amazonas bare er ett av mange tilsvarende forvaltningsdilemmaer.

Det vi kan lære av regnskogen, kaster samtidig lys over skogenes rolle som sådan. Med et globalt perspektiv, førstehånds beretninger fra skoger på fem kontinenter og med direkte dialoger med ledende forskere drøfter Pearce skogpolitikk og skogøkologi mot et stort globalhistorisk bakteppe.

Jordhistoriske røtter

Før trærne ble til, for 300 millioner år siden, var verdens kontinenter for det meste tørre, varme og livløse. Jordsmonnet var skrint, nærmest fraværende. Først da skogene krøp innover fra kystene, begynte kjøligere og fuktigere vær å gripe om seg, og jordsmonnet bygget seg opp. Trinn for trinn skapte trærne umerkelig sine egne livsbetingelser og forvandlet atmosfæren både lokalt og globalt. De siste årenes forskning har gitt oss ny innsikt i hvordan skogenes inn- og utåndinger har innvirkning på langt mer enn oksygenbalansen: Intrikate kjemiske og fysiske prosesser har gjort at trærne former og påvirker jordsystemene og økosystemene.

Urbefolkning, nybyggere, internasjonale selskaper, aktivister, kvegfarmer, småbrukere og forskere tørner sammen.

Etter menneskenes inntog i naturhistorien – og særlig i og med de siste århundrenes vekst – er halvparten av verdens skoger forsvunnet. Den gode nyheten er like fullt at tapte skoger kan komme tilbake – og det med høyst gunstige virkninger. For trærnes tilhengere var vagheten et problem: Hvor mange trær trenger vi, og hvor mye k#arbon kan de ta opp og lagre? For å bøte på denne uklarheten publiserte Thomas Crowther i 2019 et revolusjonerende arbeid som anslo at det i dag finnes hele 3000 milliarder trær på planeten – fem ganger flere enn tidligere antatt. Han gjorde også et omdiskutert overslag om at det er plass til 1000 milliarder trær til, selv med dagens menneskelige befolkning og jordbruk, og han anslo at dette ville kunne trekke hele 200 000 milliarder tonn CO2 ut av atmosfæren, nok til å holde oss under målet om 1,5 graders temperaturstigning opp mot 2050. Pearces tittel spiller opp mot denne undersøkelsen – og han slutter seg med visse forbehold til Crowthers ambisjon om en billion nye trær. Samtidig prøver han å regne inn all kritikken og de mange forbeholdene Crowther og andre skogsoptimister har møtt fra vitenskapelig og klimapolitisk hold.

En lysegrønn skinnløsning?

Skogplanting er med en viss rett blitt beryktet som en klimaløsning som er for god til å være sann. Selv Greta Thunberg advarer mot naiv optimisme på skogplantingens vegne – og talende nok gikk selv klimafornekteren Donald Trump inn for planting av trær som klimaløsning.

Hovedinnvendingene er kort sagt at skogplanting ikke er nok, at det vil kreve mer land enn vi har til rådighet, at det vil være for dyrt, og at det blir en unnskyldning for å unnlate å kutte ned utslippene av klimagasser.

I tillegg kommer en rekke ubeleilige vitenskapelige funn som viser at skoger i visse tilfeller kan bidra til å øke den globale oppvarmingen, både fordi de slipper ut mer karbondioksid enn de tar opp når det blir varmere, og fordi mørke skoger absorberer mer lys og varme, da særlig i nordlige områder. Ikke bare dét, men skogplanting har ofte vist seg å føre til naturfattige monokulturer og malplasserte skoger som ikke engang er et gode for det biologiske mangfoldet, knapt heller for vannkretsløpet eller lokale landskaper.

«Grønne ørkener»

Pearce mener uansett å kunne konkludere med at skog er en avgjørende faktor i kampen mot klimakollaps. Like fullt mener han vi bør droppe hele forestillingen om å plante 1000 milliarder trær, ja å plante skog i det hele tatt! I stedet bør vi la skogen vokse tilbake på egen hånd. Hvis vi slutter å hogge, vil 1000 milliarder trær komme smygende tilbake av seg selv.

Han argumenterer for at det fatale tapet av skog ikke skyldes lokal hogst, men snarere grove inngrep i stor skala. Først hadde vi kolonitidens ekspansjon på fremmede territorier, og siden fikk vi de internasjonale selskapenes nykolonialistiske ressurstømming. Dette gjelder ikke bare for Borneo og kvegbøndenes inngrep i de store, men sårbare Chaco-skogene i Paraguay og andre, men også i vanskjøttede og overutnyttede skoger Øst-Europa, der korrupte myndigheter og mafialignende bander presser på for fatal snauhogst og raske penger.

Det globale markedet for flis gjør at ingen skog er trygg, og at stadig flere naturlige skoger blir omgjort til monotone tre-plantasjer.

Den siste utviklingen han påpeker – det nye globale markedet for treflis til forbrenningskraftverker – er kanskje den farligste av alle. Vi brenner verdens skoger nettopp når vi trenger dem som mest. Det globale markedet for flis gjør at ingen skog er trygg, og at stadig flere naturlige skoger blir omgjort til monotone treplantasjer, det miljøvernere nedsettende kaller «grønne ørkener».

Når det gjelder hogst, mener Pearce løsningen er å overlate forvaltningen til dem som bor i og omkring skogene – og å gjøre skogene til allmenninger snarere enn å opprette overbeskyttede nasjonalparker. Her påpeker han – i et etter hvert velkjent «økopragmatisk» argument – at den ville og «rene» urskogen er en myte. Selv Amazonas var åkerland og hager før Colombus, men har siden grodd til. Dette er gode nyheter, mener Pearce, for det viser at skogen kan komme tilbake. Fremfor å planlegge på naturens vegne må vi legge vekt på å få bukt med problemene som ligger i menneskesamfunnet – for vi har systematisk undervurdert skogens verdi og oppdager først nå dens avgjørende rolle for klimaet.

Stole på naturen?

Pearce kan mistenkes for å være selektiv og partisk i det han prøver å megle i vitenskapelige debatter, men viser like fullt en enestående vilje til å drøfte kompliserende forhold og innvendinger. I lys av hans egne poenger om kollapser og vippepunkter kan det virke merkelig å insistere på at vi skal stole på at naturen vil reparere seg selv. Det virker også merkelig å avvise alle tiltak for skogplanting, bare fordi noen prosjekter har slått feil.

Visse kjepphester og spissformuleringer til tross er boken alt i alt ekstremt lesverdig, og Pearce er en enestående kunnskapsrik og engasjert guide gjennom verdens skoger og forvaltningens irrganger.

 

Anders Dunker
Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.

Du vil kanskje også like