Kan politisk teater endre Gaza?
Politisk teater blomstrer i Gaza, som tørster etter alt som kan bidra til endring.
Publisert: 2016-09-15
I flere tiår har palestinere stående i lange køer foran nødhjelpsentrene vært et vanlig syn i Gaza. Årsaken er den økende arbeidsløsheten.
Samtidig har det dukket opp en annen type kø. Den kan observeres foran andre sentre, i all hovedsak kultursentre. Menneskene i køene venter ikke på nødhjelp, men på teaterstykker.
Det går langsomt, men det er likevel en økning i antall kulturarrangementer i Gaza, som trekker til seg et stadig større publikum. Det gjelder særlig visning av lokale filmer, konserter og etter hvert også teaterforestillinger som innebærer politisk satire. Særlig unge mennesker viser interesse for kulturarrangementene – unge som har vært utsatt for mye lidelse gjennom årenes løp, og som søker adspredelse fra tragedier, kriger og blokader.
De satiriske forestillingene har vokst frem etter initiativ fra en gruppe unge kunstnere som jobber med å revitalisere politisk teater i Palestina, etter år med full stopp på grunn av den politiske situasjonen. De legger til grunn at kunst skal være en kilde til endring – en endring av dagens tøffe virkelighet preget av ustabilitet, konflikt og elendighet som i hovedsak skyldes den israelske okkupasjonen.
Gazas teaterstykke. Tiår med okkupasjon har virket sterkt inn på palestinernes dagligliv, også etter Oslo-avtalen i 1993 og opprettelsen av den palestinske selvstyremyndigheten. Den interne splittelsen som oppsto i 2007, har forverret og komplisert situasjonen ytterligere. Hamas’ maktovertakelse i Gaza og tilstramningen av blokaden mot befolkningen har skapt alvorlige og endeløse problemer på politisk såvel som sosialt og økonomisk nivå.
Sist sommer advarte FN mot at Gaza kunne bli «en tikkende bombe i regionen», og ga uttrykk for bekymring over en truende fjerde krig knyttet til det internasjonale samfunnets neglisjering av Gaza, og at den geopolitiske situasjonen i området er i ferd med å endres.
Til tross for den beskjedne starten det politiske teateret har hatt i Gaza, og ikke minst mangelen på utstyr, kan det likevel bygge opp en kime til håp blant yngre generasjoner i regionen.
På en lang scene laget av gamle skap og med et sceneteppe av støvete gardiner så jeg en gruppe skuespillere fremføre et stykke om gjenforeningen mellom to brødre som lever under samme tak, men i konflikt med hverandre fordi de er knyttet til to forskjellige politiske fraksjoner, nemlig Hamas og Fatah. Slektningene deres forsøker å …
Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
