Kan kreft, hiv og blindhet bli historie?


Ved å redigere genene våre kan man trolig snart kurere fatale sykdommer og utsette aldring. Utprøving på mennesker er planlagt neste år. Ny Tid møtte forskerne.

Email: trinelejons@gmail.com
Publisert: 2016-06-16

Genredigering kan nå gjøres ekstremt effektiv ved at man målrettet kan gå inn og klippe ut et gen som forårsaker sykdom hos et voksent menneske, et foster, en eggcelle eller en kroppscelle – og erstatte det med et friskt gen. Crisper-Cas9,  eller bare Crispr, kan trolig behandle en rekke sykdommer hos oss mennesker. Deriblant kreft, som sammen med hjerte- og karsykdommer utgjør den vanligste dødsårsaken i Norge.

Biologiprofessor Kjetill Sigurd Jakobsen ved Universitetet i Oslo forklarer Ny Tid hvorfor Crispr er effektiv:

«Forutsatt at jeg har geninformasjonen din, kan jeg sette meg ned ved datamaskinen og designe en Crispr-Cas9-modul. Metoden retter seg mot en bit av et gen i ditt arvemateriale. Deretter sender jeg en spesifikk bestilling til et spesialisert laboratorium som produserer slike moduler, og den kommer deretter syntetisert i et rør til meg,» forklarer Jakobsen.

Crispr-metoden åpner for en mer avansert immunterapibehandling ved kreftsykdom, ved at immuncellene kan skreddersys genetisk. Teknologien kan gi immuncellene nye egenskaper, sånn at de kan bli enda bedre til å ta knekken på kreftcellene. Ifølge Bioteknologirådet gjelder dette i første omgang blodkreft, lungekreft og føflekkreft, men håpet er at dette skal bli en type behandling som kan brukes mot en rekke kreftsykdommer.

Redigerer gener. Crispr kan brukes i behandling på flere måter. I denne artikkelen omtaler vi to eksempler: Det første er at man kan lage nye, friske celler til et spesifikt organ hos en pasient, og deretter transplantere dem inn i pasienten. Det andre er den mest omstridte metoden – å redigere gener i et foster eller en kjønnscelle.

Abonnement halvår kr 450

Jakobsen forklarer: «Ved for eksempel arvelige kreftsykdommer kan man redigere ett eller flere gener i fosteret, eller for eksempel eggcellen før den blir befruktet. Redigerer man gener i en eggcelle, endrer man også på hele arvemassen til påfølgende generasjoner.»

Jakobsen og hans kolleger var de første i verden som i 2009 på en rask og langt billigere måte enn tidligere, kartla eller utførte en såkalt sekvensering av hele arvematerialet til torsk ved hjelp av moderne teknologi. Omtrent på samme tid kartla også kinesiske forskere pandaens arvemateriale.

Andre kolleger og forskere kalte dette prosjektet for science fiction da det startet. I dag er det nettopp denne typen teknologi forskere bruker når de kartlegger arvemateriale til hver enkelt av oss …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)