Kan kreft, hiv og blindhet bli historie?

Ved å redigere genene våre kan man trolig snart kurere fatale sykdommer og utsette aldring. Utprøving på mennesker er planlagt neste år. Ny Tid møtte forskerne.

Genredigering kan nå gjøres ekstremt effektiv ved at man målrettet kan gå inn og klippe ut et gen som forårsaker sykdom hos et voksent menneske, et foster, en eggcelle eller en kroppscelle – og erstatte det med et friskt gen. Crisper-Cas9,  eller bare Crispr, kan trolig behandle en rekke sykdommer hos oss mennesker. Deriblant kreft, som sammen med hjerte- og karsykdommer utgjør den vanligste dødsårsaken i Norge.

Biologiprofessor Kjetill Sigurd Jakobsen ved Universitetet i Oslo forklarer Ny Tid hvorfor Crispr er effektiv:

«Forutsatt at jeg har geninformasjonen din, kan jeg sette meg ned ved datamaskinen og designe en Crispr-Cas9-modul. Metoden retter seg mot en bit av et gen i ditt arvemateriale. Deretter sender jeg en spesifikk bestilling til et spesialisert laboratorium som produserer slike moduler, og den kommer deretter syntetisert i et rør til meg,» forklarer Jakobsen.

Crispr-metoden åpner for en mer avansert immunterapibehandling ved kreftsykdom, ved at immuncellene kan skreddersys genetisk. Teknologien kan gi immuncellene nye egenskaper, sånn at de kan bli enda bedre til å ta knekken på kreftcellene. Ifølge Bioteknologirådet gjelder dette i første omgang blodkreft, lungekreft og føflekkreft, men håpet er at dette skal bli en type behandling som kan brukes mot en rekke kreftsykdommer.

Redigerer gener. Crispr kan brukes i behandling på flere måter. I denne artikkelen omtaler vi to eksempler: Det første er at man kan lage nye, friske celler til et spesifikt organ hos en pasient, og deretter transplantere dem inn i pasienten. Det andre er den mest omstridte metoden – å redigere gener i et foster eller en kjønnscelle.

Jakobsen forklarer: «Ved for eksempel arvelige kreftsykdommer kan man redigere ett eller flere gener i fosteret, eller for eksempel eggcellen før den blir befruktet. Redigerer man gener i en eggcelle, endrer man også på hele arvemassen til påfølgende generasjoner.»

Jakobsen og hans kolleger var de første i verden som i 2009 på en rask og langt billigere måte enn tidligere, kartla eller utførte en såkalt sekvensering av hele arvematerialet til torsk ved hjelp av moderne teknologi. Omtrent på samme tid kartla også kinesiske forskere pandaens arvemateriale.

Andre kolleger og forskere kalte dette prosjektet for science fiction da det startet. I dag er det nettopp denne typen teknologi forskere bruker når de kartlegger arvemateriale til hver enkelt av oss mennesker, og dermed avslører sykdom i arvematerialet vårt. Denne spesifikke kunnskapen er utgangspunktet for å redigere genene våre med Crispr. «Hvis du i fremtiden er kjent med genetikken din før du kommer i puberteten, kan man gå inn og redigere i arvematerialet ditt. Man redigerer DNA-et slik at den mutasjonen du har, forsvinner,» sier Jakobsen.

Lovendring? I dag er det lov å forske på embryoer i Norge så lenge man ikke bruker Crispr. Årsaken er at det er ulovlig å gjøre genetiske endringer som kan gå i arv, det vil si endringer i kjønnsceller eller embryoer.

Det er derimot ingen lovmessige hindringer for å ta i bruk Crispr-metoden på kroppsceller ved alvorlig sykdom hos pasienter. Dersom noe går galt, er det da den aktuelle pasienten som tar risikoen, og ikke generasjoner etterpå.

Foreløpig er ikke Crispr i normal bruk i Norge. For å få mer kunnskap om arvelige sykdommer og menneskelig biologi ønsker Bioteknologirådet at det skal bli lov å bruke Crispr i grunnforskning for å genmodifisere embryoer: «Forskning kan gi kunnskap om for eksempel hvordan arvelige sykdommer utvikler seg fra et tidlig stadium, og om kreft, fordi kreftutvikling har mange likhetstrekk med embryoutvikling,» sier seniorrådgiver Sigrid B. Thoresen i Bioteknologirådet til Ny Tid.

Ved forskning på embryoer skal forskere kunne utføre eksperimenter på befruktede eggceller som er til overs etter fertilitetsbehandling, og som i utgangspunktet skulle destrueres.

I januar i år stemte et flertall i Bioteknologirådet for å tillate denne forskningen. En norsk lovendring vil avhenge av Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om forslag til endringer i bioteknologiloven, som er under utarbeidelse. «Slik forskning er lov i de fleste andre land, og prosjekter igangsettes nå både i Storbritannia og Sverige. De norske forskningsmiljøene som studerer menneskelig fosterutvikling, vil ikke få samme mulighet,» understreker Thoresen.

Prøves på mennesker. Metoden og teknologien for å anvende Crispr er klar. For at den skal godkjennes for bruk på markedet og brukes i behandling av mennesker, må metoden først prøves ut i laboratorium, og deretter i dyreforsøk. Dersom den viser seg å være trygg nok, kan man gjøre kliniske utprøvinger på mennesker.

«De første utprøvingene på mennesker er planlagt å starte opp til neste år, i første omgang på genfeil som gir blindhet, og etter hvert også i kreftbehandling og mot hiv. Man følger standard prosedyre med forskjellige faser med utprøving før det eventuelt kan få markedsføringstillatelse om noen år,» sier Thoresen.

Det er flere større bioteknologiselskaper i USA som har varslet at de trolig skal starte utprøvingen. Thoresen mener det er de kliniske utprøvingene som vil gjøre behandlingen raskt tilgjengelig for en bred gruppe pasienter. Årsaken er at stadig flere vil få skreddersydd behandling, og det kan ta lang tid før det blir et kommersielt produkt. 

Thoresen utdyper at Crispr-metoden i løpet av det siste halvåret har blitt kraftig forbedret, og at den kan gjøre mer presise genredigeringer enn tidligere. Det har også blitt gjort flere dyreforsøk som viser hvor potent metoden er. Men de viser også hvilke dilemmaer vi står overfor:

«En sekvensering vil per person i dag koste om lag 10 000 kroner og ta noen uker, men kartleggingen vil bli billigere og langt raskere i fremtiden.»

«Mus med muskelsvinn som ble behandlet med transplanterte genredigerte muskelceller, ble bedre, men de ble ikke friske. Musene som fikk genfeilen fjernet på embryostadiet, ble imidlertid født helt friske. Dette preger den etiske debatten, som gradvis blir mer nyansert. Flere spør seg nå om dersom metoden blir presis og trygg nok – er det da etisk forsvarlig å fjerne anlegg for alvorlige arvelige sykdommer i ufødte? Er det etisk forsvarlig å la være?»

Bivirkninger. Foreløpig er Crispr-Cas9 egnet for å redigere gener hvor det er en klar arvelighet knyttet til ett eller flere gener, som en genvariant. Huntington er et eksempel på en såkalt nevrodegenerativ sykdom som skyldes en bestemt DNA-sekvens.

«Hvis du som kvinne vet at det er Huntington i familien før du får barn, for eksempel, da kunne vi gått inn og tatt noen av eggene til kvinnen, og så redigere bort Huntington sånn at man er kvitt det. Man har ingenting å være redd for hvis man bruker det egget,» forklarer Jakobsen.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.