Publisert: 01.04.2019
USAs og Russ-lands forpliktelser gjennom INF-avtalen (nedrustningsavtalen mellom USA og Sovjetunionen fra 1987, red.anm.) opphørte formelt 2. februar i år. Samtidig har partene erklært at de ikke fratrer avtalen før om seks måneder. Det vil si at USA og Russland fortsatt kan forhandle om en videreføring av avtalen, men da må partenes nedrustningspolitikk endres.
Kort oppsummert er Trumps hovedbegrunnelse for ikke å fornye INF at Russland i løpet av de siste årene har forbrutt seg mot avtalen ved å utvikle SSC 8-raketten og 9M729-systemet. Bevisene USA hevder å ha for denne påstanden, er ikke offentliggjort. De kan derfor heller ikke imøtekommes direkte av Putin, som selv påstår at våpenutviklingen ikke bryter med landets INF-forpliktelser. De angivelige bevisene for Russlands avtalebrudd er framlagt internt i NATO, med det resultat at en samlet allianse stiller seg bak USAs anklager, og på dette grunnlaget støtter opp om USAs tilbaketrekning fra INF-avtalen. Samtidig anklager russerne USA for selv å bryte INF-avtalen, ved blant annet å utvikle nye mellomdistansevåpen og å utplassere Tomahawk-ramper i Øst-Europa. Russerne har også framholdt at USAs utplassering av rakettskjold i Europa er i strid med avtalen. Anklagene har vært framsatt jevnlig over mange år.
Kina
Den reelle beveggrunnen for at Trump-administrasjonen tok initiativet til å skrote INF-avtalen, synes uansett å ha langt mer med Kina enn med Russland å gjøre. Både Trump selv og flere sentrale aktører i både Obama- og Trump-administrasjonen har i en årrekke indikert at det er utviklingen i Kina som gjør at INF-avtalen ikke lenger er i USAs sikkerhetspolitiske egeninteresse. Dette fordi Kina over tid har utviklet sitt atomvåpenarsenal innen mellomdistansevåpen og kryssermissiler betydelig, også på plattformer INF ikke tillater USA selv å utvikle. 95 prosent av Kinas raketter er i dag innenfor rekkevidden INF forbyr. I tillegg til Kina har i senere tid også Pakistan, Iran, Nord Korea, Sør-Korea og Saudi-Arabia anskaffet mellomdistanseraketter med evne til å bære atomstridshoder. Om frykten for denne utviklingen er den reelle beveggrunnen for USAs nye INF-politikk, er det verdt å spørre seg om INFs redning faktisk kan være en utvidelse av avtalen, hvor alle stater som besitter slike leveringsmidler for atomvåpen, kan få inngå. Da Trump selv responderte på spørsmål om hvorfor han ønsker USAs fratredelse fra INF 1. februar, framholdt han at en «ny og bedre avtale ville være ønskelig». Trump uttalte at INF er en gammel avtale, «hvor først og fremst nye stater må inkluderes». Videre framholdt han at «mitt håp er at vi kan få alle inn i et stort, flott rom og skape en ny avtale som vil være mye bedre», skriver NY Times 1. februar. Blant «alle» er det underforstått at Kina inngår, kanskje også de øvrige ovennevnte statene. Om man skal ta Trumps egne ord på alvor, kan altså en utvidelse av INF være en mulig løsning.
Russland
En utvidelse av INF synes heller ikke helt fremmed for Russland. I 2007 erklærte Putin at INF ikke lenger var i deres nasjonale interesse. Året etter fremmet Russland forslag om en ny og global INF-avtale, som ville erstatte den gjeldende INF-avtalen. Dette forslaget fikk ikke den nødvendige tilslutningen i FNs nedrustningsmaskineri. Kina var en klar opponent mot forslaget. Etter at Trump i oktober annonserte at han ville forlate INF, har også ønsket om heller å framforhandle en ny global INF-avtale enn å skrote den vi har, blitt uttalt av både NATO, Tyskland og altså USAs egen president. Dessverre synes dette ønsket verken å foreligge i form av noe konkret forslag eller å være gjenstand for reelle konsultasjoner mellom de ni statene som i dag besitter atomvåpen. Tanken bør likevel ikke avskrives.
I 2021 går også Ny START-avtalen ut på dato. Dette er den eneste atomnedrustningsavtalen mellom USA og Russland som fortsatt er gjeldende. Avtalen kan i teorien forlenges for fem nye år, men i lys av INF-avtalens nåværende status er dette usannsynlig. Innad i Trump-administrasjonen finnes det også en rekke stemmer som er motstandere av våpenkontroll og nedrustning rent prinsipielt, som John Bolton. Men selv Bolton uttalte i 2011 at han var åpen for å «globalisere INF». Russland er på sin side strategisk underlegne amerikanerne i konvensjonell militærmakt og opplever dermed å være enda mer avhengig av sine atomvåpen enn USA. At Russland skulle pålegge seg selv begrensninger i utformingen av sin atomvåpenpolitikk, eller inngå i atomnedrustning uten gjensidighet med USA, synes dermed urealistisk. Om man derimot skulle klare å få en INF-avtale i en utvidet global utgave, vil dette kunne ha vidtrekkende positive virkninger, også for de ovennevnte utfordringene.
