Kan INF-avtalen reddes ved utvidelse?

NEDRUSTNING: Med Trump-administrasjonens oppsigelse av INF-avtalen ser verden ut til å miste et viktig rammeverk for våpenkontroll og atomnedrustning. Faren for ny opprustning er umiddelbar. Men hva om avtalen videreføres i en ny og mer ambisiøs utgave?

Harang er styreleder i Norges Fredslag.
Email: alexanderharang@me.com
Publisert: 01.04.2019

USAs og Russ-lands forpliktelser gjennom INF-avtalen (nedrustningsavtalen mellom USA og Sovjetunionen fra 1987, red.anm.) opphørte formelt 2. februar i år. Samtidig har partene erklært at de ikke fratrer avtalen før om seks måneder. Det vil si at USA og Russland fortsatt kan forhandle om en videreføring av avtalen, men da må partenes nedrustningspolitikk endres.

Kort oppsummert er Trumps hovedbegrunnelse for ikke å fornye INF at Russland i løpet av de siste årene har forbrutt seg mot avtalen ved å utvikle SSC 8-raketten og 9M729-systemet. Bevisene USA hevder å ha for denne påstanden, er ikke offentliggjort. De kan derfor heller ikke imøtekommes direkte av Putin, som selv påstår at våpenutviklingen ikke bryter med landets INF-forpliktelser. De angivelige bevisene for Russlands avtalebrudd er framlagt internt i NATO, med det resultat at en samlet allianse stiller seg bak USAs anklager, og på dette grunnlaget støtter opp om USAs tilbaketrekning fra INF-avtalen. Samtidig anklager russerne USA for selv å bryte INF-avtalen, ved blant annet å utvikle nye mellomdistansevåpen og å utplassere Tomahawk-ramper i Øst-Europa. Russerne har også framholdt at USAs utplassering av rakettskjold i Europa er i strid med avtalen. Anklagene har vært framsatt jevnlig over mange år.

Kina

Den reelle beveggrunnen for at Trump-administrasjonen tok initiativet til å skrote INF-avtalen, synes uansett å ha langt mer med Kina enn med Russland å gjøre. Både Trump selv og flere sentrale aktører i både Obama- og Trump-administrasjonen har i en årrekke indikert at det er utviklingen i Kina som gjør at INF-avtalen ikke lenger er i USAs sikkerhetspolitiske egeninteresse. Dette fordi Kina over tid har utviklet sitt atomvåpenarsenal innen mellomdistansevåpen og kryssermissiler betydelig, også på plattformer INF ikke tillater USA selv å utvikle. 95 prosent av Kinas raketter er i dag innenfor rekkevidden INF forbyr. I tillegg til Kina har i senere tid også Pakistan, Iran, Nord Korea, Sør-Korea og Saudi-Arabia anskaffet mellomdistanseraketter med evne til å bære atomstridshoder. Om frykten for denne utviklingen er den reelle beveggrunnen for USAs nye INF-politikk, er det verdt å spørre seg om INFs redning faktisk kan være en utvidelse av …

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.