Kan fortiden forklare nåtidens rasende unge menn?

HØYREEKSTREMISME: Roman-forfatteren og essayisten Pankaj Mishra er på vei til Oslo. I den anledning kommer hans global boksuksess i norsk pocketutgave. Velkommen til en inspirerende, provoserende og tidvis frustrerende bok.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 01.09.2019
Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden
Forfatter: Pankaj Mishra. Oversatt av Agnete Øye
Solum Bokvennen, Norge

10. august stormet en ung bevæpnet mann inn i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum og avfyrte flere skudd. På et nettforum like før angrepet skal mannen ha omtalt flere masseskytinger i USA, blant annet i El Paso i Texas den 3. august, der en 21-åring skal ha drept 22 mennesker og såret 24 andre. I nettfora som slike gjerningsmenn bruker, finner vi et sydende kvinnehat, en misnøye med verden, og rasisme. I boken Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden forsøker Pankaj Mishra å forklare hvorfor.

Age of Anger: A History of the Present ble en «snakkis» da den ble utgitt i 2017, og den solgte godt. Solum Bokvennen utga boken på norsk i 2018, i en fin oversettelse av Agnete Øye. Boken kommer nå i pocketutgave.

Mishra utforsker de historiske forutsetningene for vår tids globale misnøye. Men lykkes han egentlig gjennom sine 370 sider med lange resonnementer?

Vestens røtter

Bokens premiss er at dagens forklaringsmodell på det som er galt i verden, ikke holder: Vi blir fôret med populistiske ideer om sivilisasjoners sammenstøt og islamofascisme som vår tids største problem. I dette ligger et implisitt tankegods om vestlig overlegenhet vis-à-vis asiatisk despotisme og underutvikling. Mishra mener vi i stedet må søke tilbake til Vestens egne røtter: Intellektuelle og politiske radikale stemmer på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet forherliget krig, kvinnehat og kamp. Anarkister, nihilister og terrorister beredte grunnen for det vi i dag opplever globalt.

Mishra bruker skjønnlitterære og filosofiske verk for å forstå fortiden og for å kunne si noe om nåtiden. Her tilhører han en liten narrativ trend, hvor subjektive grep gis forrang foran historikerfaget. I sin siste bok Upheaval. How Nations Cope with Crisis and Change (Allen Lane, 2019) bruker Jared Diamond personlige anekdoter, bekjentes og egne besøk som basis for å forstå historien. Også danske Rune Lykkeberg bruker populærkultur og litteratur for å forstå dagens populisme i boken Vesten mod Vesten (Information Forlag, 2019).

Det moderne løftet om likhet kolliderer med omfattende ulikhet i makt,
utdannelse, status og eiendomsbesittelse

Mishra bygger mye av sin argumentasjon rundt antihelten Jean-Jacques Rousseau. Han presenteres som den som forutså vår tids krise. Rousseau trakk seg tilbake fra samfunnet, dyrket egne interesser og var full av forakt for forbruk og falskt samfunnsengasjement. Han mente at det nye samfunnet slik det utviklet seg, bare ville føre til en form for ressentiment [harme og avmektig hat, red. anm.] eller misunnelse. Og at det ville føre galt av sted.

PANKAJ MISHRA

Intellektuell hykler

Rousseau var kjent for å hate sin samtidige, den store filosofen Voltaire. Ifølge Mishra var Voltaire arketypen av en elite-intellektuell som hyllet rasjonaliteten og ville fjerne nedarvede titler. Handel og forbruk er viktig, argumenterte Voltaire – og Mishra ser Voltaire som forløperen for 1990-tallets globalisering og dagens liberalisme.

Voltaire ble rik på finansielle spekulasjoner mens hans skrev negativt om jøder som ikke hadde et «nasjonalt sinnelag». I Mishras verden blir Voltaire og hans innflytelse en historisk linje vi kan følge helt fram til de årlige økonomiske toppmøtene i Davos, forfatteren Thomas Friedman og andre neoliberale stemmer.

I dag gjennomlever store deler av kloden de samme traumene og volden som Europa – særlig unge, desillusjonerte menn i Tyskland og Russland – måtte gjennom på sin vei til moderniteten. Vi har fått en globalisert, teknokratisk elite som skummer fløten. Det gjør at flere mennesker enn noen gang tidligere i historien stanger hodet mot ydmykende hierarkier. Denne følelsen av misnøye forgifter sivilsamfunnet og undergraver vår politiske frihet. Det fører til en global dreining mot autoritære regimer.

Følelseskultur

Mishra bedriver det han selv kaller en utforskning av et bestemt idéklima, en følelseskultur og et tankesett, fra Rousseaus tid fram til vår egen raseriets tidsalder. Det moderne løftet om likhet kolliderer med omfattende ulikhet i makt, utdannelse, status og eiendomsbesittelse. Derfor har vi så mange sine unge menn der ute. Og de blir flere og flere. De nye sosiale mediene, med sine lukkede fora, fôrer denne misnøyen enda mer.

EL PASO SKYTINGEN, AUGUST 2019.

Mishra har tilsynelatende stor sympati med det han kaller tradisjonelle samfunn. Personlig har jeg motforestillinger. I det tradisjonelle indiske samfunnet, for eksempel, der Mishra har en fot solid plantet, er det fullt av kvinnehat og fremmedfrykt, ikke minst kodifisert gjennom religiøse gevanter.

Forfatteren bruker også svært ladede ord når han beskriver verden: «Vår bedrøvelige tid» og «våre utspekulerte eliter» kan selvsagt være dekkende, men jeg trenger ikke å få det inn med teskje. Det virker bare frustrerende.

Overdriver

De lange passasjene om Fichte, Goethe, Voltaire, Rousseau, Bakunin, Arendt, Kirkegaard, Atatürk og mange andre er interessante. Men man skal ha en viss utholdenhet for dette utvidede kulturbegrepet, og jeg synes forfatteren drar det for langt når han skal forklare dagens verden med forståelsesrammer fra en helt annen realitet og tid. Mishra overdriver også, etter min mening, den dragningen unge menn (og noen kvinner) har mot IS. Det dreier seg tross alt om et mindretall. Han ser heller ikke ut til å ha noe å si om sosialdemokratiet og måten mange samfunn organiserer seg på, slik som i de nordiske landene. Dette er tross alt svært forskjellig fra både USA og Storbritannia.

Mishra har en spennende situasjonsanalyse, men tilbyr ingen løsning på hva vi skal gjøre nå. Hans vågale tankesprang er likevel viktige, for de tvinger oss til å reflektere. Solum Bokvennen skal ha ros for å ha gjort boken tilgjengelig.

Og nå kommer Mishra til Oslo. Han deltar på litteraturfestivalen God Natt på Langkaia 12.–14.  september. Det kan bli spennende! Og det blir interessant å høre hans utlegninger om internett, El Paso og den tragiske hendelsen i Bærum. Det er avgjørende å forsøke å forstå hvorfor vi har så mange sinte unge menn midt iblant oss.


12.–14. september i Oslo.

Gratis prøve