Kamuflasje i landbruksdebatten

Inge Ryan stakk hull på en hovmodighet overfor småbonden i Aftenposten 26. mai, ved å våge å opponere mot storbruksprofilen, som har vært rådende gjennom tiår. Dette har vært kamuflert på flere måter. 1. Den lave inntjeningen i jordbruket, som har gitt grunnlag for å kjempe for større overføringer, er delinformasjon. Den representerer bare inntekten […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Inge Ryan stakk hull på en hovmodighet overfor småbonden i Aftenposten 26. mai, ved å våge å opponere mot storbruksprofilen, som har vært rådende gjennom tiår. Dette har vært kamuflert på flere måter.

1. Den lave inntjeningen i jordbruket, som har gitt grunnlag for å kjempe for større overføringer, er delinformasjon. Den representerer bare inntekten fra jordveien. Inkluderes attåtjobben blir det helt andre tall. Korn-og potetbønder, er onnebønder og har normalt attåtjobb. I distriktene kan det være vanskelig å få attåtjobb for småbøndene som vakler.

2. Sammenligningen med industriarbeideren bygger bare på inntekten fra jordveien.

Industriarbeideren har bare sin lønn, men onnebonden har inntekten fra gården pluss statsstøtte i tillegg. Hvorfor slik manøvrering for å skjule de faktiske forhold?

3. Inntekten i jordbruket oppgis i gjennomsnitt. Småbondens lave inntekt brukes til å skjule hvor mye bønder på gode gårder tjener. Skulle Hydro bruke samme metode, ville renholdspersonalet fremstå som høytlønnet og direktørene mere på det jevne.

Før siste skatteligning hadde lederen av Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim, en skattbar inntekt på 580 800 kr. og generalsekretær Harald Milli 1 080 500 kr.

4. Som forkle brukes at, «Stortinget har vedtatt». Det stopper opposisjon. Men Stortinget strør som oftest salt på den fremforhandlede avtale mellom staten og bondeorganisasjonene, altså rammebetingelsene. For noen år siden snakket jeg med en onnebonde fra Østfold, som fortalte at han var leder for avdelingen i landbruksdepartementet som trakk opp retningslinjene for fordelingen av jordbruksstøtten.

5. Åslaug Haga skrev i Østlandets Blad nylig at WTO-forhandlingene også handlet om hvorvidt Norge kunne fortsette å være et høytoverføringsland. Men med nåværende stil, vil mer til jordbruket bety mer til de gode gårdene. Tall fra Statens Sentralbyrå viser at i 2003 fikk 72 gårder 43,5 millioner i statsstøtte. 23 000 smågårder fikk tilsammen 39,5 millioner.

6. Småbrukarlaget, ved lederen Solveig Horve, sa i TV2 nyhetene at vi aldri har måttet svelge så mange kameler som i år. Småbrukarlaget kan vanskelig bryte forhandlingene, for da må de ta det som Bondelaget fremforhandler.

Kjære SV på Stortinget! Folket venter av stortingsrepresentantene at de skal blåse på og rette opp urett. Det skriker mot oss at det meste av støtten følger antall dekar og produksjonsvolum. Det sier seg da selv at de som har flest dekar å produsere på også får mest i støtte.

Kjellrun Sonefeldt er medlem av miljøvernorganisasjonen Norsk Folkehelselag

---
DEL

Legg igjen et svar