Kampen fortsetter

Meningene om venstresidens strategier er mange. Halvor Finess Tretvolls essay i forrige uke har satt debatten i gang.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I forrige uke hadde Halvor Finess Tretvoll et essay i Ny Tid med tittelen «Kampen om venstresidens sjel». Her hevdet han at venstresiden har hatt problemer med sin egen selvforståelse helt siden høyrebølgen slo inn over verden rundt 1980, og at deler av den har henfalt til nostalgi, nasjonalisme og konservatisme. Hele essayet står å lese i Samtiden 3/2005, som kom ut denne uka.

Han kritiserte blant annet Rune Slagstads begrep «sosialisme på norsk», vegringen blant venstreintellektuelle som Dag Solstad og Bjørgulv Braanen mot å ta postmodernismen på alvor, og at Attac hadde kampen mot pensjonsreformen som en av sine hovedsaker.

Stagnasjon

– Ja, deler av norsk venstreside er svært nasjonalistisk, sier Thomas Hylland Eriksen i en kommentar til Tretvolls innlegg.

– Det har lenge vært stagnasjon der det burde vært nytenkning. Venstresiden har manglet evne til å ta inn over seg implikasjonene av de transnasjonale spørsmålene. Ta en tenker som Slagstad: Han har aldri snakket om annet enn Norge. Dette fungerte muligens for en generasjon siden, da Norge var mer isolert, men i dag er det overhodet ikke en gangbar posisjon.

Hylland Eriksen mener stagnasjonen ikke gjelder bare for Norge.

– I de fleste andre land i verden finner du den samme mangelen på venstreanalytisk nytenkning, men denne nasjonalistiske varianten er ganske særegen for Norge. Se på valgkampen: Thorbjørn Jagland er den eneste som har forsøkt å trekke opp et internasjonalt perspektiv.

– Hva mener du venstresiden bør bli bedre på?

– Den har vanligvis vært bedre på å fremme likhet enn å forstå forskjeller. Dette har blant annet gitt en del merkelige utslag i innvandringsdebatten, der det å skille mellom ulike typer rettigheter har vært vanskelig. Jeg foreslår også at den oppdaterer verdenskartet, og for eksempel ser at det er en sammenheng mellom innvandring, bistand og sikkerhet.

Til slutt en oppfordring til Tretvoll:

– Han har skrevet lignende artikler før. Nå er det på tide at han kommer seg videre, og lanserer noen alternativer.

Marx

Heller ikke Reiulf Steen er spesielt glad i Slagstads begrep.

– Jeg er ikke tilhenger av en sosialisme på norsk, sier Reiulf Steen.

– At noe slikt er en umulighet, forsøkte Marx å lære oss for over 170 år siden. Når kapitalen er internasjonal, må også arbeiderbevegelsen og dens kamp være internasjonal.

På det grunnlaget er Steen tilhenger av EU.

– Fordi Europa må stå samlet. Men jeg er også med i Attac, fordi den tar fatt i de viktigste globale problemstillingene, og da særlig den skjeve fordelingen av ressurser på verdensbasis.

Steen mener at sosialistisk tenkning helt siden Marx’ tid har tatt utgangspunkt i verden der og da. Han er ikke sikker på om det gjelder i dag.

– Dagens venstreside anstrenger seg altfor lite for å gi en sosial analyse av utfordringene for vår tid.

– Tretvoll snakker om «nasjonale venstrekonservatister».

– Mitt inntrykk er at disse ikke først og fremst tenker nasjonalt, men at de ser så mye makt konsentrert hos IMF, WTO og EU at de tyr til nasjonalstaten som en beskyttelse mot alt dette. Og det må de få lov til å mene, men jeg er ikke enig.

– Feil analyse

– Jeg synes ikke Tretvoll har så mye å komme med når det gjelder konkret politikk, sier Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen.

– Han snakker om politikk som om det skulle være estetikk. Han tar disse begrepene han ikke liker, som «nasjonalistisk» og «konservativ», og bygger opp en slags idé om at venstresiden er gammelmodig og umoderne. Det kan godt hende det, men vi kommer ikke langt uten å diskutere konkrete saker. Som WTO-avtalen: Hva mener venstresiden om den? Jo, vi ønsker en avtale som sikrer global utjevning, og vi er mot frihandel fordi de fattige landene bør få anledning til å beskytte sin industri. Klare standpunkter. Om Tretvoll ønsker at vi i stedet bør støtte USAs og EUs linje, så får han si det rett ut og ikke rakke ned på nasjonalstaten.

Braanen mener at Tretvolls perspektiv ikke fanger opp de virkelige konfliktlinjene i verdenssamfunnet.

– Både før og etter 1980 går konfliktlinjen mellom arbeid og kapital, men dette er fullstendig fraværende i Tretvolls analyser. I stedet ser det ut til at han greier å oppheve denne konflikten. Er det slik at kapitalistenes våte drøm om å bygge ned grenser og la alt, både varer, tjenester og arbeidere, flyte fritt, er i arbeiderklassens interesse? Så fint, da er vi jo alle på samme lag. Høyre og venstre blir tomme begreper. Nei, min innstendige oppfordring til Tretvoll er å være mer konkret neste gang.

– Misforstått

Tretvoll mener Braanen har lest ham skjevt.

– Om han hadde lest saken grundig nok, ville han sett at jeg ikke var ute etter å oppheve konflikten mellom arbeid og kapital, men å påpeke at det er en del ting vi kan gjøre for den fattige delen av verden som er viktigere enn å ri våre egne prinsipper – deriblant gi markedstilgang til bønder fra Sør.

– Meningen var også å sette igang nytenkning på venstresiden, avslutter Tretvoll.

---
DEL

Legg igjen et svar