Kampen for urfolksrettighetene: Borte bra, men ille hjemme

Norske myndigheter og dronning Sonja er enige: Det er viktig at indianerne i Brasil får sine egne landområder. Men på hjemmebane er regjeringen ikke en gang villig til å identifisere hvilke områder som er samiske.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det er viktig at man lar indianerne få ha sine landområder, slik at de kan ta vare på sin kultur og levemåte.

Det sa ingen ringere enn dronning Sonja til VG denne uka etter besøket i indianermuseet i Brasilia, i forbindelse med det norske offisielle besøket til Brasil.

Regjeringen følger opp i statsbudsjettet med å legge opp til en økt støtte til urfolk: 80,5 millioner bistandskroner skal gjennom ulike kanaler gå til urfolk, ikke bare som tidligere i Latin-Amerika, men nå også i Asia og Afrika.

– Dette er et resultat av en evaluering av urfolksarbeidet vårt. Målet vårt nå er å få styrket den norske innsatsen, og å gjøre den mer helhetlig, sa bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen (KrF) for to uker siden til Avisenes nyhetsbyrå, og varsler i statsbudsjettet at regjeringen legger til grunn en rettighetsbasert tilnærming på urfolksstøtten.

– Det er et paradoks at de støtter urfolkenes kamp om land under andre himmelstrøk, mens de ikke gir samene samme rettigheter, sier Johan Mikkel Sara i Samerådet.

Millioner til indianerne

Den norske innsatsen for indianernes rettigheter har ikke gått upåaktet hen i Brasil.

Den velrenommerte avisa Journal do Brasil slo i en artikkel 9. september i år fast at den norske støtten til indianerne har hatt stor effekt, spesielt for avmerking av reservater i Amazonas.

Halvparten av den norske støtten har blitt kanalisert gjennom Regnskogsfondet og dets partnere.

– Norske myndigheter bruker omtrent to millioner amerikanske dollar i året på ulike tiltak til støtte for indianerne i Brasil. I fjor støttet Regnskogsfondet prosjekter i Brasil med nesten 10 millioner kroner, hvorav snaut 7,5 millioner ble finansiert av Norad, opplyser Siri Nærland i Regnskogsfondet, som er prosjektkoordinator for Brasil.

– Støtte til grensevokting

Og den norske støtten går til alt fra kulturelt tilpasset språkopplæring og bærekraftige inntektsbringende alternativer – til grensevokting av indianernes territorier.

– Rettighet til og forsvar av egne territorier er en grunnstein i alle prosjektene vi støtter. Vi har for eksempel støttet grensevokting av Xingu-reservatet, som huser 14 indianske folk, siden 1993, forteller Nærland.

Grensevokting består blant annet av satellittovervåking, oppdatering av kart, fysisk vokting av grensene og avmerking av grenselinjer.

– Norske myndigheter har gjennom Norad bevilget rundt 2,4 millioner kroner til Xinguprogrammet i perioden 1993-2002, sier prosjektkoordinatoren i Regnskogsfondet, som forteller at 20 prosent av landområdene i Amazonas per i dag er identifisert og avmerket som indianske landområder, hvor det er indianerne som har råderett over ressursene – og hvor eksempelvis tømmerselskaper har blitt dømt til å betale indianerne erstatning for ulovlig hogst.

– Et alvorlig paradoks

I Norge er virkeligheten en helt annen for samene.

– Norge er veldig klare når de uttaler seg om urfolkenes rettigheter i andre land. Jeg har hørt bistandsministeren snakke før, og på meg virker det som om hun er slepphendt med penger til urfolk i andre land, sier Johan Mikkel Sara i Samerådet.

– Men det er tydelig at regjeringen ikke har samme mening når det gjelder samiske rettigheter, og det er beklagelig. Det er et alvorlig paradoks at de ikke har identifisert samiske landområder i Finnmarksloven, til tross for grunnlovens paragraf 110 A og tilslutningen til ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, fortsetter Sara.

Han mener at identifisering av samiske landområder og råderetten over ressursene i disse landområdene er altoverskyggende for samene.

– Dette har regjeringen utelatt i sitt forslag til Finnmarksloven. De er i stedet opptatt av å stå fram som den flinkeste gutten i klassen i utlandet, sier rådsmedlem Sara, som helst ikke vil si så mye om dronning Sonjas uttalelse om at det er viktig at indianerne får ha sine landområder.

---
DEL

Legg igjen et svar