Kampen om en plass på skolebenken

Claire Simons dokumentar om utvelgelsesprosessen til den franske filmskolen La Fémis gir et fascinerende innblikk i konkurransen bak kunsten.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

The Graduation

Claire Simon

Frankrike

Fra debuten med Titicut Follies i 1967, som skildret et mentalsykehus for kriminelle, har den amerikanske dokumentarfilmskaperen Frederick Wiseman viet store deler av sin karriere til å lage filmer fra ulike institusjoner. Med sine studier av blant annet sykehus, universiteter og militære organisasjoner skapte den velkjente direct cinema-regissøren en skole for observerende «institusjonsfilmer».

Her hjemme er Margreth Olin blant filmskaperne som har fulgt denne tradisjonen. I Dei mjuke hendene og Ungdommens råskap skildret hun henholdsvis et eldrehjem og en ungdomsskole, mens hennes nyeste og hittil mest gjennomført observerende film, Barndom, viser leken i en barnehage.

Den franske filmskaperen Claire Simons siste dokumentar The Graduation er også en slik «flue på veggen»-film fra en institusjon. Simon retter her kameraet mot en sentral institusjon i sin egen bransje, nemlig den statlige franske filmskolen La Fémis – og nærmere bestemt dens intense og omfattende opptaksrunder.

Distributøren burde dermed ha valgt en mer direkte oversettelse av originaltittelen Le Concours (som snarere betyr «konkurransen») enn filmens misvisende internasjonale tittel The Graduation. Først og fremst fordi Simons dokumentar ikke handler om skolens avgangseksamener, men om prosessen med å velge ut nye elevkull. Men også fordi den retter fokus mot nettopp konkurransen man må gjennom for å bli antatt ved den velrennomerte utdanningsinstitusjonen, som kan skilte med navn som Louis Malle, Theo Angelopoulos, Costa-Gavras, Claire Denis, François Ozon, Sólveig Anspach og vår egen Eskil Vogt blant sine tidligere elever.

Omfattende prosess. Skolens opptaksprøver strekker over flere måneder. Naturlig nok tar disse testene ulike former avhengig av den foretrukne studieretningen, som favner fra manus og regi via klipp og lyddesign til filmdistribusjon og kinoledelse. Kandidatene til de forskjellige linjene vurderes av fagfolk fra bransjen, i tråd med skolens særegne filosofi om ikke å ha faste lærere, men i stedet hyre inn filmskapere og andre utøvende innen sektoren for å dele sine erfaringer.

Denne to timer lange filmen består av en serie lengre sekvenser fra forskjellige deler av seleksjonsprosessen, kronologisk presentert fra første oppmøte til endelig avgjørelse – og påfølgende avfotografering av de heldige utvalgte. Et mer opplagt valg hadde kanskje vært å følge de samme kandidatene gjennom hele løpet, men Simons fokus er på arbeidet med, og tankene rundt, utvelgelsene. Følgelig handler det mer om opptakskomiteene enn om søkerne, i en film som gir tilskueren anledning til å evaluere selve evalueringen – eller i det minste reflektere rundt denne formen for seleksjon.

Om man skal finne morgendagens fornyere av filmkunsten, må man være åpen for en viss porsjon galskap.

Talentkonkurranse. Utvelgelseskomiteene må nødvendigvis gjøre vurderinger basert på skjønn og subjektivitet, og i siste instans kan avgjørelsene hvile på de ulike komitémedlemmenes evne til å argumentere for sine favoritter. Tidvis kan prosessen nærmest fremstå som en konkurranse i talent à la Idol eller X-Factor der kandidatene prøver å imponere en jury, som deretter skal evaluere deres evner og potensial (i dette tilfellet riktignok etter at kandidaten har forlatt rommet). Men så er jo også disse opptaksrundene i bunn og grunn en talentkonkurranse, og kun en forsmak på konkurransen som venter studentene etter at de eventuelt fullfører utdanningen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.