Kampen om kontantene

Statsministeren og Norges største bank vil fjerne mynter og sedler. Organisasjonen «Ja til kontanter» kjemper imot. Temaet er for tiden oppe på Stortinget.

Oslo 20151006. Norges Bank makulerer gamle og ødelagte sedler i en seddelkvern i sine lokaler i Oslo tirsdag. Den gjeldende 1000-kroneseddelen fra 2001, som kommer fra "Utgave VII", portretterer Edvard Munch og hans verk "Solen". Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Organisasjonen «Ja til kontanter» har 40 000 medlemmer på Facebook og har siden 2016 jobbet for å bevare sedler og mynter som gyldig betalingsform. De er sterkt kritiske til DNB og andre som ønsker å fjerne slike betalingsmidler, og peker på hva en eventuell bankkrise vil føre til dersom vi ikke lenger får tatt ut pengene våre.

Trond Bentestuen er DNBs konserndirektør for personmarked i Norge. Han mener at frykten for at folk skal strømme til bankene i Norge faller på sin egen urimelighet, og avviser at bankene vil fjerne kontantene for å beskytte seg selv. Han viser til at DNB blir regnet som en av verdens mest solide banker.

Den norske bank mener på sin side at det prinsipielt er viktig at det finnes kontanter, for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap. Før sommeren skal Stortinget ta stilling til et forslag fra Senterpartiet om å bevare kontantene.

Banker på konkursens rand. Tyskerne har vært igjennom flere runder med bankkriser og inflasjon; for et knapt århundre siden måtte de på et tidspunkt fylle en trillebår med sedler for å kunne kjøpe et brød. Slike hendelser står sterkt i tyskernes historiske bevissthet. I nesten sykliske intervaller havner banker og finans-
institusjoner i trøbbel og blir stående i fare for konkurs. Man har sett køer utenfor banker både på Island, Hellas og i England under finanskrisen, der folk ville sikre sparepengene fordi de fryktet at bankene ville gå over ende. Tyskernes historie med gjentakende bankkriser forklarer også at mange heller ønsker å kunne oppbevare pengene sine i madrassen enn i banken.

Hans Christian Færden er grunnleggeren av interessegruppen Ja til kontanter. Han mener kontanter er essensielt i finanskriser: «Det er flere grunner til at bankene vil ha slutt på kontanter. De er redde for at innskyterne vil ta ut penger som banken ikke lenger fysisk har. Når du setter penger i banken, vil banken normalt låne ut 9 av dine 10 kroner. Det er banken som disponerer pengene vi setter inn, vi gjør det i prinsippet ikke selv. Men vi kan velge å ta dem ut – selv om det, under mistanke om hvitvasking, terrorfinansiering og så videre, blir stadig vanskeligere å få egne penger ut fra banken.» Samtidig er det all grunn til å tro at bankene er redde: «Om alle kommer samtidig og vil ha ut pengene sine, går banken konkurs. Pengene er jo ikke der. Og i en gjeldsboblebasert finanskrise av episke dimensjoner, som det verden nå er på vei inn i, er det bare et spørsmål om tid før dette scenariet kan bli virkelighet.»

Bankkortbevegelser brukes aktivt av visse autoritære regimer for å kartlegge og etterfølge brysomme opposisjonelle.

Personvernet. Nordmenn er blant dem som bruker minst kontanter og mest kort. Rundt fire prosent bruker kontanter som sin primære betalingsmåte. Norske banker, NHO Reiseliv, Fellesforbundet og deler av Høyre er blant dem som mener at kontantene må vekk. Samtidig som nordmenn er de som bruker kort oftest i hele verden, viser tall fra sentralbanken at det fortsatt er cirka 50 milliarder kroner i omløp som kontanter. Men hvorfor er det så farlig om kontantene blir borte?

Selv om Tyskland likner på Norge, bruker tyskerne kontanter hele fire av fem ganger når de handler. Historien forklarer hvorfor tyskerne klamrer seg til sine kontanter: Om vi spoler tilbake til 1989, het en av Øst-Tysklands største arbeidsgivere Stasi. 200 000 tyskere jobbet dengang for det som var en av de største og verste overvåkingsorganisasjoner noensinne. Stasi hadde nærmest total kontroll og innsikt i de minste detaljene i østtyskernes liv. Personvernet sitter derfor ekstra godt i bevisstheten til mange tyskere.

Nordmenn bruker betalingskort daglig. Hver gang vi drar bankkortet, gir vi fra oss informasjon om hvor vi er, hva vi gjør og hva vi kjøper. Dette er informasjon som bankene kan selge blant annet for at kommersielle aktører skal kunne tilby skreddersydde tjenester og reklame. Slik blir informasjon som avslører bankkundenes privatliv også brukt av helt andre enn den enkelte kortbruker kanskje skulle ønske. For eksempel brukes bankkortbevegelser aktivt av visse autoritære regimer for å kartlegge og etterfølge brysomme opposisjonelle.

Flere typer penger. Leif Veggum er direktør i Avdeling for kontante betalingsmidler i Norges Bank. Veggum understreker at det i dag finnes to typer penger i Norge: Bankpenger, som er en elektronisk fordring i en privat bank. Videre har du sentralbankpenger, som i dag er fysiske sedler og mynter. Ny Tid spør Norges Bank om hva folk kunne gjøre dersom tilliten til bankene forsvant, og man hadde avskaffet kontantene:

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer