April 3, 2018. / AFP PHOTO / SAID KHATIB

Kampen om det palestinske folkeminnet 


Den pågående palestinske tilbakevendingsmarsjen, som startet 30. mars og har samlet titusener av palestinere, er et budskap til Israel og det internasjonale samfunnet om at palestinerne opprettholder kravet om retten til å vende tilbake til sitt hjemland.

Hamada er frilanser for Ny Tid fra Gaza.
Email: fajerpress@gmail.com
Publisert: 2018-05-02

En gruppe eldre mennesker er møtt opp ved grensen mellom Gazastripen og de okkuperte palestinske områdene. De bærer med seg nøklene til det som en gang var hjemmene deres i 1948. De funderer og snakker med hverandre om sine tidligere – men nå tapte – landsbyer, trær, frukthager, historien om flukt og tapet av sine kjære under den store folkeforflytningen.

Denne scenen og andre utspiller seg under den store tilbakevendingsmarsjen som arrangeres for å markere det 42. året for den palestinske «landdagen». Det var dagen da israelske styrker drepte seks palestinere i 1976, som følge av protester mot den israelske konfiskeringen av landområdene deres.

Demonstrasjonene – som har samlet titusenvis av demonstranter siden den startet 30. mars – er et svar på Israels avslag på å gi flyktninger retten til å vende tilbake til hjemmene de hadde før 1948. Protestene er ventet å vare helt frem til 15. mai, som markerer 70-årsdagen for den palestinske Nakba («katastrofen»), der over 750 000 palestinere ble fordrevet med makt av israelske styrker i forbindelse med den arabisk-israelske krigen i 1948.

Marsjen er et budskap til alle lokale og internasjonale parter – inkludert okkupasjonsmyndighetene – om at palestinske flyktninger fremdeles krever retten til å vende tilbake til sine hjem og sitt land.

Venter på å vende tilbake. Fra flyktningleirene på Gazastripen strømmer tusenvis av mennesker til leirene som er spredt langs grensen til de okkuperte områdene.

Abonnement kr 195/kvartal
[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

«Jeg vil slåss til den kommende hjemreisedagen.»
Mohamed Abu Amra

Mellom teltleirene arbeider Mohamed Abu Amra (76) med å stramme en bardun til ett av teltene med påskriften «Beersheba-teltet», og han sier til oss: «Jeg akter ikke å være flyktning lenge. Jeg skal vende tilbake til landsbyen min.»

Så fortsetter han med å fortelle oss om forflyttningsdagen da han var sju år gammel. «Selv om jeg er blitt eldre, husker den lille gutten inni meg svært godt vinbergene, fikentrærne, hjemmet vårt og moskeen som de tok fra oss for 70 år siden. Jeg vil slåss til den kommende hjemreisedagen. Om den dagen ikke kommer i min levetid, er det tilstrekkelig at barna mine husker mange av historiene jeg og bestefaren min har fortalt dem.»

Mens Abu Amra synger for hjemlandet sitt, fanger en kake på et bildekk …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?