Med Stortingsvedtaket som fastslår at all retusjert reklame heretter skal merkes, er vi kommet ett steg nærmere målet med å bekjempe det økende kroppspresset blant barn og unge. Kampen mot det helseskadelige skjønnhetstyranniet er derimot ikke over. I 2010 ble nettverket Ungdom Mot Retusjert Reklame startet. Nettverket skulle jobbe for en merking av retusjert reklame og opplyse om skjønnhets- og kroppspresset blant unge. Rød Ungdom var med på å starte opp dette nettverket og har bidratt med aktivister og materiell i arbeidet helt fra begynnelsen av. Frem til nå har flere barne- og ungdomsorganisasjoner deltatt på ulike måter, blant annet ved informasjonsspredning og leserinnlegg. Det som er styrken til nettverket er viljen til å ta saken i egne hender. Vi merket kjapt, da vi skulle jobbe for merking av retusjert reklame, at det manglet politisk vilje til å få gjennomført tiltaket – derfor ble det startet utallige aksjoner med opphenging av plakater på busstopp, T-banestasjoner, utenfor det lokale biblioteket og ved skolene. Aktivister festet klistremerker på enorme retusjerte kropper, alt for å opplyse ungdom om at reklameindustrien skaper en sykelig fremstilling av hvordan en kropp skal se ut. At timer med plakatopphenging gjennom mørke og kalde gater mens man blir jaget av sivilvektere nå er belønnet med et påbud om merking av retusjert reklame, er gledelig.
Må trappe opp aktivismen
Det er flott at aktivismen mot skjønnhetstyranniet, som har pågått i flere år nå, har gitt resultater i form av et stortingsvedtak. På den annen side er kampen på ingen måter vunnet. Fremdeles finnes det en enorm industri som tjener penger på folks dårlige selvtillit. De nøyer seg ikke med å drive med aggressiv promotering for produkter som skal løse våre kroppslige komplekser – industrien finner nærmest opp problemer for å gi oss dårligere selvfølelse og dermed maksimere profitten ytterligere. Kosmetikk- og skjønnhetsindustrien bidrar i stor grad til det helseskadelige kroppspresset som vi ser i dag – et kroppspress som gjør at ungdom får et anstrengt forhold til mat og som i verste fall utvikler seg til en spiseforstyrrelse.
Aktivister festet klistremerker på enorme retusjerte kropper.
Mange unge tror at six-pack og smal midje er normen for en sunn kropp, noe som fører til at mange trener seg «i hjel» og at enkelte går så langt som til å operere seg nærmere idealene. Kampen er over og målet til Ungdom mot Retusjert Reklame nådd den dagen det helseskadelige kroppspresset opphører. Stortingsvedtaket må på ingen måter bli en hvilepute, for det er mye arbeid som gjenstår. Tiden er tvert imot inne for å trappe opp aktivismen mot skjønnhetstyranniet og kjempe for gode ordninger som demper kroppspresset.
Felles dugnad
Vedtaket 6. juni viste oss at temaet kroppspress er kommet på dagsordenen blant våre folkevalgte. I den samme vedtaksrunden inngår det blant annet at innstramminger i reklamen for kosmetisk kirurgi skal utredes, og at endringer i markedsføringsloven til vern for barn og unge skal vurderes. Nå gjelder det å følge opp disse vedtakene og sørge for at regjeringen kommer med gode tiltak som innebærer blant annet et forbud mot reklame for plastisk kirurgi rettet mot barn og unge. Det må satses på en styrket skolehelsetjeneste som har ressurser til å ta seg av problematikken, og man må oppfordre til mer kritisk tenkning rundt reklame og medier. Gode tiltak kommer ikke av seg selv – de må jobbes for. Vi i Ungdom mot Retusjert Reklame kommer til å stå på helt til kroppspresset er borte. Det er på tide med en felles dugnad der vi jobber for en mye sunnere holdning til kropp som ivaretar alles helse.
