De massive protestdemonstrasjonene i Hongkong i 2019 – som oppsto som en reaksjon mot lovforslaget som åpnet for utlevering av innbyggerne til Fastlands-Kina for straffeforfølgelse der – har etter hvert blitt skildret i flere dokumentarfilmer. Norske Anders S. Hammer ble som kjent Oscar-nominert i fjor for sin kortdokumentar Do Not Split. På filmfestivalen i Cannes samme år hadde den to og en halv time lange dokumentaren Revolution of Our Times, regissert av Kiwi Chow, premiere. Den inneholdt omfattende materiale filmet av demonstrantene selv, og en stor andel av bidragsyterne var kreditert under pseudonym.
I likhet med begge de nevnte filmene kommer Faceless, som vises i det internasjonale konkurranseprogrammet på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i Oslo, svært tett på demonstrasjonene, inkludert scener som viser hvor brutalt de ble slått ned på av politiet. Ingen av dokumentarene føles på noen måte overflødige, tvert imot utfyller de hverandre som dokumentasjon og nødvendig formidling av disse høyst dramatiske begivenhetene.
Regissør Jennifer Ngo arbeidet som journalist i Storbritannia da demonstrasjonene brøt ut, og bestemte seg for å dra tilbake til Hongkong for å dokumentere det som skjedde. Dermed laget hun Faceless, som er hennes første dokumentarfilm.
Da Ngo gjestet Bergen internasjonale filmfestival i forbindelse med at filmen ble vist der i høst (og for øvrig vant Ungdommens dokumentarpris), fortalte hun til publikum at hun ville lage en film om menneskene bak nyhetsoverskriftene – for folk som ikke kjenner Hongkong fra innsiden. Faceless er da heller ikke tillatt vist i hjembyen hennes, som følge av sensuren som er innført i landet med fjorårets nye sikkerhetslov.
Fire unge demonstranter
I Faceless presenteres sentrale hendelser knyttet til protestene på effektivt vis i en tidslinje. I tillegg benyttes klipp fra mediedekningen, som også bidrar til å gi et mer utfyllende bilde av situasjonen. Men først og fremst portretterer dokumentaren fire unge mennesker som er involvert i protestbevegelsen, og som følges av Ngo og hennes medfilmskapere under demonstrasjonene.
Disse fire karakterene er anonymisert og bruker ansiktsmasker også når de intervjues eller filmes i andre sammenhenger enn protestene – der alle er maskert og «ansiktsløse». Navnene de er gitt, beskriver hva de representerer: «Studenten» har engasjert seg til tross for både foreldrenes formaninger og negative konsekvenser for studiene. «Datteren» har en far som er politibetjent, et yrke som pleide å være høyt respektert og ikke assosiert med brutal maktutøvelse i Hongkong – men som åpenbart står i et sterkt motsetningsforhold til datterens aktivisme. «Kunstneren» benytter seg av gatekunst som en del av sin protestvirksomhet og representerer i tillegg landets LHBT+-befolkning, som risikerer å rammes spesielt av lovforslaget om utlevering. «Den troende» er kristen og forfekter i utgangspunktet rent ikke-voldelige protestformer, men finner det etter hvert utfordrende å holde fast ved dette prinsippet.
Filmen inkluderer dessuten noen scener med en «forelder», som representerer generasjonen over ungdommen – for selv om en stor andel av demonstrantene var yngre, deltok også mange i andre aldre. En annen sekvens viser arbeidet til «navigatørene», som koordinerer fluktruter for demonstrantene i henhold til hvor politiet trolig vil rykke inn.
Harde reaksjoner
På filmfestivalen i Bergen fortalte Ngo at hun ville konsentrere seg om de unge, først og fremst fordi de representerer fremtiden. Men også fordi noen i denne aldersgruppen gikk til relativt drastiske skritt under demonstrasjonene, og hun ønsket å gi dem mulighet til å fortelle om motivasjonen for dette. Filmen legger da heller ikke skjul på at det har vært utøvd vold på begge sider, men levner liten tvil om at politiets maktbruk var langt mer brutal og omfattende – og om hvor skjevt styrkeforholdet var, til tross for mengdene av demonstranter. Mot slutten inneholder Faceless også inngående materiale fra beleiringen av det polytekniske universitetet i Hongkong, som var svært traumatisk for mange av demonstrantene.
Over ti tusen mennesker er blitt arrestert i kjølvannet av demonstrasjonene.
Over ti tusen mennesker er blitt arrestert i kjølvannet av demonstrasjonene, og mange opplever nå depresjon, posttraumatisk stresslidelse og frykt for fremtiden. Demonstrasjonene i 2019 er blant de mest markante opprørsbevegelsene verden har sett i senere tid, men har i stor grad blitt slått ned av myndighetene. Og Hongkong synes å knyttes stadig tettere til Kina.
Faceless gir et nærgående, opplysende og bevegende innblikk i protestbevegelsen og årsakene til at ekstremt mange – på et tidspunkt nærmere to millioner, ifølge arrangørene – gikk ut i gatene og demonstrerte. Selv om de er maskert, gir denne dokumentarfilmen ansikt så vel som stemme til generasjonen som formodentlig vil bli hardest rammet om innbyggerne i Hongkong mister sin frihet og sitt demokrati.
Faceless vises i det internasjonale konkurranseprogrammet på Human internasjonale dokumentarfestival, som arrangeres i Oslo i perioden 28. februar til 6. mars.
HUMAN INTERNASJONALE DOKUMENTARFILMFESTIVAL
Arrangeres i Oslo i perioden 28. februar til 6. mars på Vega Scene, Vika kino og Kunstplass Har både et konkurranseprogram for beste norske dokumentar og for beste internasjonale menneskerettighetsfilm. Til sammen vises 35 filmer. Festivalen byr også på tre teaterforestillinger, samtaler, workshops og debatter, en kunstutstilling og en quiz.
