Kampen for å overleve

Den britiske filmskaperen Kim Longinotto lager dokumentarfilmer om opprørske outsidere, hvor kvinner som slåss for egen overlevelse er den feirede protagonisten.

Margareta Hruza
Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: hruzam@gmail.com
Publisert: 01.08.2018

Da jeg snublet over Kim Longinottos masterclass ved One World Film Festival i Praha, ble jeg overrasket. Elegant kledd i svart, presenterte hun seg selv for publikum på en enkel og ujålete måte, noe jeg ikke hadde ventet fra noen med en samling prestisjetunge filmpriser fra festivaler som Cannes, Sundance og International Documentary Filmfestival Amsterdam (IDFA).

Kim Longinotto har vært regissør og kamerakvinne for om lag 20 helaftens dokumentarfilmer. Hennes vennlige, nyfikne vesen styrker åpenbart hennes sans for det menneskelige: Hun vil mye heller snakke om heltinnene i filmene hun har laget, enn om seg selv. I alle Longinottos filmer er det lett å legge merke til den grunnleggende tilliten mellom karakterene og filmskaperen i arbeid. «Av og til blir tilsynelatende svake mennesker, som utnyttede kvinner og barn, sterke når du går inn i situasjonen og filmer dem – vanligvis har de et sterkt ønske om å bli hørt, fordi ingen har vært villig til å lytte til dem på mange år. Filming kan minne om det å lage et trygt rom.»

Longinotto er teknisk sett en observerende filmskaper, men teknikkene hennes er ukonvensjonelle: Hun skyr tradisjonelle metoder som fortellerkommentarer og intervjuer. Kim sier at filmene hennes – selv om de er faktuelle – tenderer mot å følge strukturen i fiksjonsfilmer, i troskap til «show, don’t tell»-etosen som er typisk for kunstformen. «Det er fint å få publikum selv til å oppdage fortellingen. Publikum bør befinne seg inne i historien, ikke bare være observerende. Opplevelsen bør være så nær fiksjonen som mulig.»

Stilen hennes kan av og til minne om gangsterfilmer, med opprørske kvinner (i stedet for voldelige menn) som den feirede protagonisten, og hun utforsker ulike temaer og karakterer – fra kvinner i Teheran som forsøker å komme seg ut av ekteskapet i Divorce Iranian Style (1998), til kenyanske jenter som har trukket foreldrene sine for retten for å unngå kjønnslemlestelse (FGM) i The Day I Will Never Forget (2002).

Overlevere

I Longinottos nyeste film Dreamcatcher (2015) er den kvinnelige hovedkarakteren Brenda en tidligere barne-sexslave som ble tvunget inn i prostitusjon etter at bestemoren solgte henne som fireåring.

Ny Tid i julegave

«Jeg ønsker å filme opprørere, outsidere.» 

Brenda bruker forskjellige parykker for å fremstille ulike personligheter. Med favorittparykken utstråler hun energien og rett-på-sak-stilen til Oprah Winfrey når hun bærer den i Chicagos gater, der hun prøver å redde andre jenter fra prostitusjon og misbruk. «Menneskene jeg ønsker å filme, er opprørere, outsidere. Jeg elsket å være sammen med Brenda i Dreamcatcher. Jeg tenkte: Jeg ønsker å yte deg rettferdighet fordi du er så sterk og så flott. Folk som henne får oss til å føle oss bedre fordi hun ikke skammer seg over fortiden sin og er så sterk.»

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.