Kamp om kvinnen

SF Norge søker etter en film med en «sterk kvinneskikkelse». Hva er det?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[film] Kvinner i, bak og rundt norsk film har blitt diskutert opp og i mente. Nå utlyser produksjonsselskapet SF Norge en konkurranse om filmmanus med sterke, markante kvinneskikkelser. Hva betyr det?

Pippi Langstrømpe er det første som slår regissør Ingebjørg Torgersen. Hun er styreleder i den norske delen av WIFT (Women in Film and Television), et internasjonalt nettverk som skal styrke og synliggjøre kvinner som arbeider innen film og tv. Torgersen påpeker mangetydigheten i begrepet «sterk». Svakhet kan være en styrke.

– Og kanskje er det Annika, ikke Pippi, som er den sterke i dag, funderer hun.

De store kjønnsmessige skjevhetene i norsk filmbransje ble grundig gjennomgått i Kulturmeglernes rapport Tallenes tale i fjor. Den konkluderte med at kvinner er gjennomgående underrepresentert bak kamera. Så som foran: Når Marias menn nå går sine første kinodager, er den med sin kvinnelige hovedrolle et regelens unntak i norsk filmfauna.

Wencke Mühleisen, forsker ved senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, mener manus i SF-konkurransen fortrinnsvis bør vurderes i forhold til flere kriterier enn «sterke kvinneskikkelser».

– Prosjektet bør sprenge de ensporede forestillingene om hva som er en sterk kvinneskikkelse. En slik konkurranse bør også vektlegge tematikk, estetikk, hvordan filmen fortelles. En film er ikke bare en hovedrolle, sier Mühleisen.

Torgersen er enig i at vi må endre forestillingen om hva som er «den sterke kvinnen»:

– De sterke kvinnene som finnes i film ender gjerne med å ta livet av seg selv, sier hun.

Mühleisen påpeker at det fatalistiske aspektet er spesielt tydelig i film noir.

– Her blir hun gjerne enten drept eller giftet bort – noen vil si det går ut på det samme.

Uansett om vi skal kalle kvinneskikkelsene markante, sterke eller bare gode – har vi noen eksempler, noe å gå etter? Torgersen nevner Ripley i Alien-filmene, Selma i Dancer in the Dark, Thelma og Louise. Regissør Nina F. Grünfeld, som var styreleder i Norske Filmregissører da Tallenes tale ble lagt fram, nevner regissører som Anja Breien, Liliana Cavani, François Ozon og Pedro Almodóvar. Sistnevnte fikk nylig plenty med anerkjennelse for sine kvinneportretter i kinoaktuelle Volver.

Her dreper ikke kvinnene seg selv – de dreper mennene sine.

---
DEL

Legg igjen et svar