Kaldt klima

Nobelprisvinner Mikhail Gorbatsjov advarer mot en ny kald krig mellom USA og Russland.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[moskva, russland] Spørsmål fra Jel McGill, London: «Når du snakker om å forhindre en ny kald krig, nøyaktig hvem tror du den vil stå mellom? USA og resten av verden? Vesten og islam? Vesten og Russland?»

Svar: Det er usannsynlig at vi vil oppleve en ny kald krig som den fra 1950- til 1980-tallet, men dagens spente situasjon minner om en tid da verden var på vei mot atomkrig. Russlands president Vladimir Putin uttalte i München nylig at USAs mange handlinger har forsterket disse farlige tendensene.

Putins kritikere hevder derimot at slikt lederskap er nødvendig, fordi internasjonal terrorisme kun kan bekjempes med innføringen av demokrati verden over. Likevel har tvangsspredningen av denne amerikanske modellen allerede ført til konflikt, til og med krig. Demokrati er ikke pulverkaffe, det kan ikke leveres verden over i hendige små pakninger. Innføringen av demokrati i Irak, ved bruk av stridsvogner og raketter, har gått katastrofalt dårlig. Slike hardhendte metoder bekjemper ikke terrorisme, de fungerer kun som provokasjon.

På samme måte som under den kalde krigen, finnes det enkelte koalisjoner som er forberedt på å handle uten hensyn til internasjonale lover og institusjoner. Nato virker for eksempel fast bestemt på å utvide sitt virkeområde langt utover de gamle avgrensningene, i kontrast til 1980-tallets uttalte mål om å bli en hovedsakelig politisk organisasjon.

Samtidig finnes det land som leter etter, eller forsøker å oppfinne, eksterne fiender. Faren for terrorisme har blitt et påskudd for anti-

muslimsk propaganda, og for stigmatiseringen av «egenrådige» nasjoner og «onde akser».

Som russer blir jeg foruroliget av de gjentatte antirussiske skremselskampanjene, som brukes av politikere og media for å svekke mitt lands omdømme. Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates plasserte nylig Russland på en liste over uforutsigbare land som kan komme til å bli USAs fiender. Dersom inkluderingen av Russland var en forsnakkelse, var den av freudiansk art – og avslørte at visse holdninger ikke er endret med den kalde krigens avslutning.

Den slags kampanjer fjerner fokuset fra verdens virkelige ufordringer, og selv om terrorisme er et stort problem er det ikke det eneste. Kan dette problemet løses militært? Nei. Det som trengs er nye prioriteringer. Se bare på innvandringen: USA bygger gjerde mot Mexico, Spania er blitt inngangsporten til Europa. Også FNs sikkerhetsråd bør ta fatt i dette. Politiske og diplomatiske virkemidler kan nemlig lykkes. Det seneste eksempelet er stansen av Nord-Koreas atomprogram, noe som også kunne fungert i Irak og Iran.

Den siste tiden har det virket som om Russland og USA ikke bare er på randen av en ny kald krig, man aner også nok et våpenkappløp. Russiske politikere har snakket om å trekke seg fra avtalen som vil forby kjernefysiske mellomdistanseraketter. Bush og Putins uttalelser om at USA og Russland ikke er fiender, var et skritt i riktig retning. De umiddelbare gnisningene har blitt færre, men det er fortsatt mye som gjenstår.

Vi må slutte å utarbeide scenarioer for en ny kald krig, og heller gjøre en oppriktig innsats for å forhindre den. Enhver nasjon har noe nyttig å bidra med, men jeg forventer, for å være ærlig, at USA og Russland leder vei. I den jobben har de stort forbedringspotensial.

Mikhail Gorbatsjov var Sovjetunionens siste president (1985-1991), fikk Nobels Fredspris i 1991, og er nå president i The Gorbachev Foundation.

Han svarer på spørsmål fra lesere over hele verden. Send din spørsmål til dag@nytid.no.

© International Herald Tribune. Enerett i Norge: Ny Tid.

Oversatt av Camilla Marie Øberg

---
DEL

Legg igjen et svar