Kafka foran loven

RETTIGHETER: Hvem har rettighetene til Franz Kafkas etterlatte manuskripter? Kafka var jøde, bodde i Praha og skrev på tysk, men var han egentlig identitetsløs?

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 06.05.2019
Kafka’s Last Trial. The Case of a Literary Legacy
Forfatter: Benjamin Balint
W. W. Norton and Company, USA

Høsten 1994 var jeg 24 år gammel og oppholdt meg i Praha for første gang. Jeg var på jakt etter Kafka, men forfatteren, som unndro seg all synlighet mens han levde, var like usynlig 70 år etter sin død. Ingen tsjekkere hadde hørt om ham. Til slutt oppnådde jeg å få kjøpt hans «samlede fortellinger» på engelsk, en bok som ikke engang var hans samlede fortellinger. Hvor hørte egentlig Kafka hjemme? undret jeg. Åpenbart ikke i Tsjekkoslovakia. Tsjekkias mange amerikanere anno 1994 syntes ikke å bry seg, enda Kafka skrev en hel roman med tittelen Amerika. Ja, Kafka, hvor hører du vel hjemme? Neppe i Jerusalem eller Tel Aviv, hvor du aldri satte din fot. Svaret mitt ble: Du hører hjemme i den moderne litteraturen, i fiksjonen.

Rettighetsfloke

Men etter å ha lest denne boken skjønner jeg at saken er mer komplisert enn som så. For hvem skulle ha rettighetene til Kafkas etterlatte manu-
skripter? Prosessen begynte den dagen Franz Kafka døde. Han ønsket at Max Brod skulle brenne manuskriptene, noe vennen lot være å gjøre. I 1968 døde Brod, og hans sekretær Esther Hoffe overtok rettighetene, på betingelse av at hun samarbeidet med det tyske litteraturarkivet i Marbach i Sveits og med nasjonalbiblioteket i Jerusalem.

I 1974 stevnet staten Israel Esther Hoffe for retten. Hvilken befatning hadde den med Kafka, en tsjekker som skrev på tysk, som ikke snakket jiddisch og som aldri besøkte en synagoge? Som neppe var religiøs i dogmatisk forstand, som døde lenge før staten Israel ble opprettet, og som etter eget sigende ikke hadde noe til felles med seg selv engang? Det var ikke så rart; Esther Hoffe fulgte ikke testamentfullbyrderens vilje. Likevel vant hun stevningen i 1974, og i 1988, to tiår etter Max Brods død, la hun det 316 sider lange originalmanuskriptet til romanen Prosessen fram til auksjon på Sotheby’s, manuskriptet som Franz Kafka hadde skrevet inn i ti forskjellige notatbøker kort etter bruddet med sin forlovede, Felice Bauer. I september 1914 hadde han lest de første kapitlene for Brod. Han bestemte seg for at novellen var forfeilet, rev ut sidene fra notatboken og la dem i skrivebordet sitt. I 1920 ga han dem til Brod, som ga dem videre til Esther.

I 1974 stevnet staten Israel Esther Hoffe for retten. Hvilken befatning hadde den med Kafka, en tsjekker som skrev på tysk, som ikke snakket jiddisch og som aldri besøkte en synagoge?

Så lenge Brod var i live, motsatte hun seg å selge Kafkas manuskripter. Men i 1974 solgte hun 22 brev og 10 postkort for 90 000 tyske mark, og hun tilbød historien «Giftermålsforberedelser på landet» til det tyske litterære arkivet i Marbach for den nette sum av 350 000 tyske mark. Marcbach-arkivet avslo tilbudet. Et salg av Kafkas manuskript var et farlig skritt å ta, da det lett kunne ha endt opp i hendene på en rik bankmann, og aldri ville blitt tilgjengelig for forskere.

MANUSKRIPTSIDE FRA PROSESSEN, MARBACH LITTERÆRE ARKIV

Da Esther Hoffe døde, overtok døtrene hennes manuskriptene. Ruth fylte ut de nødvendige formularene, men overlot resten av ansvaret til søsteren Eva. Kort før sin død i 1968 hadde Max Brod besøkt nasjonalbiblioteket i Jerusalem og hadde bestemt seg for å gi Kafkas manuskripter dit. Men Brod lot seg overtale av Esther Hoffe til å la henne overta ansvaret.

Ikke lenge etter Brods død tok nasjonalbiblioteket kontakt med Esther Hoffe for å samarbeide med henne om Kafkas manuskripter, men hun forble uvillig. Som et siste forsøk sendte de sjefen for manuskriptavdelingen i Jerusalem, Mordechai Nadav, og hans assistent, Margot Cohen, ut for å møte Esther Hoffe i hennes leilighet i Spinoza Street, men også denne gangen nektet hun å samarbeide.

Det tyske litterære arkivet i Marbach ønsket ikke fullstendig eierskap til Kafkas manuskripter, men ville dele rettighetene med nasjonalbiblioteket i Jerusalem. Sjefene for arkivet mente beviselig at Brod hadde erklært at de som jobbet i arkivet, skulle ha rett til å forvalte Kafkas manuskripter i samarbeid med Esther Hoffe, og anklaget henne for å holde dem tilbake. Kampen om Kafkas manuskripter behøvde ikke bli et nullsumspill, men samtidig var sterke nasjonale interesser hovedårsaken til dragkampen. Den israelsk staten mente den hadde rettighetene på grunn av Kafkas jødiskhet, men han skrev jo på tysk, og skulle man skille mellom manuskriptene som Kafka hadde gitt Brod mens han levde, og dem Brod tok fra Kafka etter hans død, og som Brod egentlig skulle ha brent?

Siden Brod etter dommerens mening tilranet seg manuskriptene, stilte retten spørsmål ved om manuskriptene kunne sies rettmessig å tilhøre Esther, Ruth og Eva Hoffe. Spørsmålet videre var hva slags nasjon Kafka tilhørte: Var han jøde, som hadde fått i oppgave av Gud å skrive? Og tilhørte han dermed staten Israel? Skulle det faktum at han var jøde, veie tyngre enn at han skrev på tysk? At han skrev på tysk, nazistenes språk, var for mange jøder nok til at de tok avstand fra ham.

Brod: Judas eller samaritan?

ISRAELS NASJONALBIBLIOTEK

Brod har blitt sammenliknet med Judas. Da må Kafka ha vært Jesus, noe han ikke var. For meg framstår Kafka som en «ubarmhjertig samaritan», en som på en nådeløs måte ga verden en av dens rikeste litterære skatter i det 20. århundre.

Kafkas verker er en gave gitt uten nåde, men de ville aldri blitt gitt til verden uten Brod. Som det står i boken: «We are reading Kafka Brodly.»

Det er ikke så lett å avgjøre Franz Kafkas identitet. Hans prinsipielle identitetsløshet kan like gjerne sies å være kjennetegnet på en eksil-jødes eksistens i det 20. århundre som på eksistensiell hjemløshet. Det er heller ikke så enkelt å avgjøre om han var religiøs eller ikke; Kafka unndrar seg de fleste enkle kategoriseringer. Samtidig kan det ikke fastslås at den jødiske delen av hans ikke-identitet, hvis man skal uttrykke det slik, ikke har betydning for forståelsen av verket.

Denne boken gjør Kafkas usyn-lighet synlig. Forstå paradokset, den som kan.

Gratis prøve