Kafka foran loven

RETTIGHETER: Hvem har rettighetene til Franz Kafkas etterlatte manuskripter? Kafka var jøde, bodde i Praha og skrev på tysk, men var han egentlig identitetsløs?

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 06.05.2019
           Kafka’s Last Trial. The Case of a Literary Legacy
Forfatter: Benjamin Balint
W. W. Norton and Company, USA

Høsten 1994 var jeg 24 år gammel ogoppholdt meg i Praha for første gang. Jeg var på jakt etter Kafka, menforfatteren, som unndro seg all synlighet mens han levde, var like usynlig 70år etter sin død. Ingen tsjekkere hadde hørt om ham. Til slutt oppnådde jeg åfå kjøpt hans «samlede fortellinger» på engelsk, en bok som ikke engang varhans samlede fortellinger. Hvor hørte egentlig Kafka hjemme? undret jeg.Åpenbart ikke i Tsjekkoslovakia. Tsjekkias mange amerikanere anno 1994 syntesikke å bry seg, enda Kafka skrev en hel roman med tittelen Amerika. Ja, Kafka, hvor hører du vel hjemme? Neppe i Jerusalem eller Tel Aviv, hvor du aldri satte din fot.Svaret mitt ble: Du hører hjemme i denmoderne litteraturen, i fiksjonen.

Rettighetsfloke

Men etter å ha lest denne boken skjønner jeg at saken er mer komplisert enn som så. For hvem skulle ha rettighetene til Kafkas etterlatte manu-
skripter? Prosessen begynte den dagen Franz Kafka døde. Han ønsket at Max Brod skulle brenne manuskriptene, noe vennen lot være å gjøre. I 1968 døde Brod, og hans sekretær Esther Hoffe overtok rettighetene, på betingelse av at hun samarbeidet med det tyske litteraturarkivet i Marbach i Sveits og med nasjonalbiblioteket i Jerusalem.

I 1974 stevnet staten Israel Esther Hoffe for retten. Hvilken befatning hadde den med Kafka, en tsjekker som skrev på tysk, som ikke snakket jiddisch og som aldri besøkte en synagoge? Som neppe var religiøs i dogmatisk forstand, som døde lenge før staten Israel ble opprettet, og som etter eget sigende ikke hadde noe til felles med seg selv engang? Det var ikke så rart; Esther Hoffe fulgte ikke testamentfullbyrderens vilje. Likevel vant hun stevningen i 1974, og i 1988, to tiår etter Max Brods død, la hun det 316 sider lange originalmanuskriptet til romanen Prosessen fram til auksjon på Sotheby’s, manuskriptet som Franz Kafka hadde skrevet inn i ti forskjellige notatbøker kort etter bruddet med sin forlovede, Felice Bauer. I september 1914 hadde han lest de første kapitlene for Brod. Han bestemte seg for at novellen var forfeilet, rev ut sidene fra notatboken og la dem i skrivebordet sitt. I 1920 ga han dem til Brod, som ga dem videre til Esther.

I 1974 stevnet staten Israel Esther Hoffe for retten. Hvilken befatning hadde den med Kafka, en tsjekker som skrev på tysk, som ikke snakket jiddisch og som aldri besøkte en synagoge?

Så lenge Brod var i live, motsatte hun seg å selge Kafkas manuskripter. Men i 1974 solgte hun 22 brev og 10 postkort for 90 000 tyske mark, og hun tilbød historien «Giftermålsforberedelser på landet» til det tyske litterære arkivet i Marbach for den nette sum av 350 000 tyske mark. Marcbach-arkivet avslo tilbudet. Et salg av Kafkas manuskript var et farlig skritt å ta, da det lett kunne ha endt opp i hendene på en rik bankmann, og aldri ville blitt tilgjengelig for forskere.

MANUSKRIPTSIDE FRA PROSESSEN, MARBACH LITTERÆRE ARKIV

… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Gratis prøve

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.