Kaffe ved verdens ende

I den nordamerikanske ørkenen har en gruppe husokkupanter skapt sitt eget samfunn. Her er den felles morgenkaffen et av de faste holdepunktene i tilværelsen.

Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.
Email: olivianita@outlook.com
Publisert: 2017-08-18
Desert Coffee

Mikael Lypinski (Polen)

Et sted i den kaliforniske delen av Sonoraørkenen, mellom ulike militærbaser som ligger spredt omkring, ligger Slab City – et samfunn av husokkupanter. Om vinteren er det mange såkalte «trekkfugler» som flytter husvognene sine hit; det vil si mennesker som er på jakt etter frihet og et varmt sted å tilbringe den kalde årstiden. Om sommeren, når varmen når skånselløse høyder, trekker disse folkene igjen til kjøligere steder. Kun en hard kjerne av stedets innbyggere er igjen. For de faste beboerne av Slab City er frihet et biprodukt av fattigdom og av ikke å passe inn noen andre steder. Denne filmen er et portrett av deres kamp for å bevare en følelse av tilhørighet på et forlatt sted.
Konseptet med å leve utenfor samfunnet forbindes ofte med noe romantisk og bohemsk. Det er imidlertid ikke mye romantisk å leve i Slab City. I virkeligheten kan stedet knapt kalles en by, men snarere et samfunn av improviserte hus og husvogner. Bortsett fra litt pittoresk utsikt til ørkenen, har Slab City rett og slett ikke særlig mye å tilby.

For de faste beboerne av Slab City er frihet et biprodukt av fattigdom.

Særegne karakterer. Folk er avhengige av hverandre her ute i ørkenen. Knappheten på goder gjør enkle rutiner viktige og små tegn på godhet betydningsfulle. En av rutinene som bringer folk sammen, er morgenkaffen klokken sju hver dag, servert i kafeen til Rob Lane. Kaffen serveres på enkleste vis: Den kokes på komfyr og tømmes over i mugger, plastflasker og tilfeldige glass. Men det er «den beste kaffen i nabolaget», og den får alle til å samles i Robs improviserte internettkafé for å være sammen og benytte det trådløse nettet. Disse menneskene er de mest mislykkede blant de mislykkede, og de er også svært menneskelige og sårbare. Det er lett å kjenne seg igjen i dem.

Knappheten på goder gjør enkle rutiner viktige og små tegn på godhet betydningsfulle.

Mikael Lypinskis dokumentar er sentrert rundt kaffekokeren Rob Lane og hans rolle i dette lille samfunnet. For flere år siden byttet Rob lastebilen sin mot den boligen han nå har i Slab City, og har holdt til her siden. Vi blir også kjent med Donita, en middelaldrende kvinne som fant fred i Slab City etter å ha sluppet ut av fengsel, og som liker å danse på lørdagskveldene. Og så har vi Zack, den unge mannen som fant en veileder i Rob, men som sliter med å holde seg unna trøbbel. Det er flere andre som dem – og etter hvert som …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.