«Kadyrov nest mektigst etter Putin»

President Ramzan Kadyrov vil etter alt å dømme bli sittende med makten i Tsjetsjenia. På sikt er det mye som tyder på at Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus ikke lenger vil være en del av Russland.

Blottet for tvil og usikkerhet. Det fremholder Charles King, professor i internasjonale forhold ved Georgetown-universitetet i Washington DC, på besøk i Oslo hos Norsk utenrikspolitisk institutt.
«I 20 år har standardfortellingen om Kaukasus vært at regionen er turbulent, ustabil, preget av muslimske opprør og representerer et grunnleggende sikkerhetsproblem for Russland. Men det er en annen situasjon nå enn det var,» hevder King.

FORSKNINGSPROGRAM

Kadyrov fortsetter. Nest etter president Vladimir Putin er Ramzan Kadyrov nå trolig den mektigste og mest innflytelsesrike personen i den russiske føderasjon, hevder King, som ikke tror det finnes noe organisert gryende opprør mot hans autoritære og brutale regime. Og hvis Kadyrov hadde kjent seg svak, ville han gjort mer for å forbedre forholdet til Putin og Russland, mener King. «Jeg er optimistisk med tanke på Kadyrovs muligheter til å holde seg ved makten,» sier han, og fortsetter: «Det er kanskje ikke helt korrekt ordvalg når det dreier seg om et dypt autoritært regime, men dere skjønner hva jeg mener.»
Den unge, selvutnevnte president Ramzan Kadyrov har denne våren vist det stikk motsatte av svakhet.
«Han er viktigere for Putin enn han var for bare to–tre år siden for å sikre ro i Nord-Kaukasus,» sier King. «Han styrer delrepublikken som en lokal ‘tsar’, og overtok presidentrollen etter sin far, som ble drept. Han har vært Putins garantist for at opptøyer, uroligheter og terror i Tsjetsjenia og mot Russland skulle ta slutt etter de to Tsjetsjenia-krigene på 1990-tallet,» sier professoren.
Han forteller at Kadyrov har «levert varene» – under sterk og vedvarende kritikk fra bade russiske og utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner – ved hjelp av en kombinasjon av å utslette sine argeste motstandere i Nord-Kaukasus, skremsels-
taktikk, trusler og propaganda som har brakt motstandere til taushet. Ikke minst har han også brukt titalls milliarder kroner på å gjenoppbygge den sønderbombede hovedstaden i Tsjetsjenia, Groznij. Byen fremstår i dag som en moderne hovedstad med et sentrum preget av skyskrapere.Kaukasus-problemet

Misnøye. Kadyrov har – etter at det som antas å være tsjetsjenske terrororister tok livet av den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov i Moskva i mars – gitt ordre om «å skyte for å drepe» hvis russiske politifolk eller sikkerhetsstyrker krysser grensen til Tsjetsjenia. «Om noen strener inn på vårt terrirorium uten at vi har kjennskap til det, har det ingen betydning om de kommer fra Moskva eller andre steder Russland,» skal Kadyrov ha uttalt etter at sørrussisk politi jaktet på en mistenkt forbryter inne i Tsjetsjenia, som er én av 83 føderale enheter, og 21 republikker og delrepublikker i Russland.
Observatører og eksperter ser nå ut til å finne klare tegn på at Russland er i ferd med å miste jerngrepet de har hatt om delrepublikken i «kruttønna Kaukasus». Opprør og opptøyer er nå det store problemet i de andre nordkaukasiske republikkene (se kart), og har de senere årene vært mest omfattende og verst i den østligste republikken Dagestan.
Kaukasusforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen, spurte i møte med professor King i Oslo forrige uke om han så signaler på et større oppgjør med regimet i Tsjetsjenia. Hun viste til at tsjetsjenere bosatt i Norge den senere tiden har gitt ut-
trykk for at det har skjedd endringer i folks mentalitet i Nord-Kaukasus – på en måte som kan tyde på at de ikke lenger er tilfredse med Kadyrovs harde styresett.

Båndene til Kreml. «Kanskje er det ikke et militant islamsk opprør, men en reaksjon på at det tsjetsjenske samfunnet nå er organisert som et pyramideformet makthierarki, med én eneste mann på toppen – nemlig Kadyrov,» sa Wilhelmsen. «Det er en maktstruktur som er fjern fra den tradisjonelle organiseringen av det tsjetsjenske samfunnet.» NUPI-forskeren arbeider for tiden med en bok om det nære slektskapet og båndene mellom regimet i Kreml/Moskva og Kadyrov.
King ser på sin side ingen slike tegn, og mener at voldsepisodene og oppstanden i republikken i desember i fjor ikke kan tolkes som økende motstand mot regimet. «Tvert imot – voldsbruken, terroren og opptøyene i Nord-Kaukasus, og spesielt i Tsjetsjenia, er sterkt redusert de siste fem årene,» påpeker han. King viser til at av 341 drepte i konfliktområdene i 2014 er 249 – eller 73 prosent – militante opprørere som ble tatt av dage av russiske sikkerhetsstyrker. Samlet er 5816 mennesker rapportert drept i perioden 2010–2014. Dette er dødstall som tilsvarer om lag antallet døde i en amerkansk storby som Chicago i løpet av ett år, og antall ofre for voldshandlinger har sunket dramatisk, understreker professor King. Han sier at det heller ikke lenger gjennomføres store terroraksjoner andre steder på russisk jord eller utenlands – aksjoner som bomben på Domodedovo-flyplassen (2012), metroen i Moskva (2010), skolen i Beslan (2004), Nordost-teateret i Moskva (2002), sykehuset i Budjonovsk (2001) og bomben på ekspresstoget mellom St.Petersburg og Moskva (2009).

The Caucasus in Russian politics and strategy_nupiOrientert mot sør. «Russland har alle verktøy for å gjennomføre valg i Tsjetsjenia og de andre nordkaukasiske republikkene, men gjør det ikke. Det ville heller ikke fungere som en ventil som bidrar til å dempe misnøye i den rådende situasjonen,» sier King. «Heller ikke de lokale lederne ønsker å gjennomføre valg – for det eneste ‘kortet’ de har å spille på ved et eventuelt valg, er nasjonalismen. Å gjennomføre valg øker derfor ikke sikkerheten i regionen,» sier han.

Trenden i Nord-Kaukasus er at befolkningen i økende grad kjenner seg frakoblet Russland.

Han fremhever også et annet viktig trekk i utviklingen i Nord-Kaukasus: «Den yngre delen av befolkningen er mindre og mindre knyttet til Russland, både som følge av Russlands politikk og som følge av arbeidet for å etablere Det kaukasiske emirat, som er preget og inspirert av muslimer og militant islamisme, gjerne med ISIS som forbilde,» sier King. Ungdommen i Nord-Kaukasus ser derfor heller mot og føler seg mer trukket mot blant annet Tyrkia og andre stater sør for Kaukasus som vektlegger mer radikal islamisme.
På den annen side er det et faktum at all terroren som er knyttet til krig og konflikt med utspring i Nord-Kaukasus og Tsjetsjenia spesielt, har ført til at russere har lett for å stemple alle som kommer fra denne regionen som potensielle terrorister, kriminelle og uønskede i Russland. «Det har ført til stigmatisering av hele folkegrupper, og gjort at mange, særlig de unge, søker seg andre steder med tanke på utdanning og jobbmuligheter,» forteller King. «Russiske myndigheter betrakter folk fra Nord-Kaukasus som potensielle sikkerhetstrusler og fiender av den russiske staten.»
Trenden i Nord-Kaukasus er at befolkningen i økende grad kjenner seg frakoblet Russland, hevder King. «Utviklingen tilsier at det er lite sannsynlig at Tsjetsjenia og flere delrepublikker i Nord-Kaukasus vil forbli en del av og tilhøre den russiske føderasjonen i fremtiden,» sier professoren.


Torvik Nilsen er frilansjournalist.
paul.t.nilsen@gmail.com

Kommentarer