Juntaens valg

Dere i Norge må ikke la dere lure av det kommende «valget» i Burma. Juntaen fester grepet her. Men vi kan ennå sette vår lit til den Oslo-baserte radiostasjonen DVB.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Yangon, Burma. Først ble Aung San Suu Kyi (65), vårt frihetsikon her i Burma, fengslet uten å ha blitt dømt for noe lovbrudd.

Så ble en ny valglov innført. Så ble det største opposisjonspartiet oppløst. Og 20. september ble det kjent at regimet her forbyr Suu Kyi å stille til valg 7. november. Nå har også en rekke etniske minoriteter blitt utestengt fra valget.

Juntaens propagandaavis, «Myanmars nye lys», påstår at valget, «den femte fasen på regimets såkalte sjutrinns veikart», er blitt anerkjent av hele verden. Regimet nevner imidlertid ikke noe om at juntaen har ignorert FNs og verdenssamfunnets krav om å slippe løs politiske fanger som Aung San Suu Kyi, leder for det største opposisjonspartiet National League for Democracy (NLD), slik at de kan ta del i valget.

Etter hvert som valget i Burma får mer internasjonal oppmerksomhet, får medienes oppfølging av valgprosessen en stadig viktigere rolle. Alle ikkestatlige ukeaviser har forberedt en egen seksjon for å dekke valget. Eksil-kringkastingsselskaper som BBC Burmese Service, Voice of America (VOA), Radio Free Asia (RFA) og Democratic Voice of Burma (DVB), basert i Norge, har hatt høyt fokus på valgrelaterte nyheter.

Millioner av burmesere setter sin lit til disse utenlandske radiostasjonene. Det har de gjort i mange år. Under munkeopprøret i september 2007 spilte Oslo-basert DVB TV en betydelig rolle.

Ny mediestrategi

Militærjuntaen forstår at eksilmediene er viktige. Derfor har de endret mediestrategi. De forsøker å snu folks oppmerksomhet fra eksilmediene til lokale medier. Siden begynnelsen av 2009 har regjeringen tillatt opprettelse av nye FM-stasjoner, og antallet radiostasjoner har nå vokst til sju. Statsstøttede forretningskonglomerater har tatt over fjernsynsindustrien i Burma, og i dag er det fem tv-stasjoner her: Tre statseide stasjoner og to halvoffisielle.

Så langt har juntaens mediestrategi vært relativt effektiv. Lokale radiostasjoner trekker til seg tusenvis av tilhører med underholdningsprogrammer. Den burmesiske BBC-stasjonen trues nå av budsjettkutt og sliter med høye kostnader og få lyttere.

Den norskbaserte stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) er imidlertid fremdeles attraktiv for publikum:

«Hvis vi hører at noe spesielt har skjedd, skrur vi på DVB, fordi de alltid kommer med nyhetene fortere enn andre medier,» forteller Khin Khin (33), en trofast DVB-seer, meg.

Men så kommer han med den dårlige nyheten: «I Yangon er signalet for DVB veldig dårlig. Det er bedre utenfor storbyen,» legger 33-åringen til.

Tar av seg militærklær

Militærjuntaen nektet å anerkjenne NLDs og Sun Kyis valgseier i 1990. De siste 20 årene har de holdt et stramt grep om makten. Men med sitt nye sjutrinns «veikart» har myndighetene nå annonsert mottoet «et disiplinert, blomstrende demokrati» for valget i november.

Det er ikke en overraskelse for noen at juntaens strategi i sammenheng med valget er å gi militærdiktaturet en legitim regjeringsposisjon. Deres militære operasjon gjennomføres skritt for skritt uten å nøle.

I mars, da partiregistreringen begynte, tok statsminister Thein Sein av seg sin uniform og endret den militærstøttede organisasjonen USDA, som har eksistert siden 1993, til et politisk parti: Union Solidarity and Development Party (USDP). Det har blitt det sterkeste juntavennlige partiet, og hver gang en minister fra USDP drar på inspeksjonstur, følges han av en politisk kampanje.

Mange generaler i ministerposisjon har tatt av seg uniformene for å kunne delta i konkurransen om 75 prosent av setene i parlamentet, de som er forbeholdt sivile. De resterende 25 prosentene av mandatene er reserverte militære offiserer utpekt av militærleder Than Shwe.

I en ny analyse skrevet av C.S. Kuppuswamy, fra South Asia Analysis Group, blir det vist til at «deltagelsen til statsminister Thein Sein og 26 andre høyt profilerte ministre i valget, gjennom USDP, viser at de sannsynligvis vil beholde de samme jobbene under den nye ordningen – i sivile klær».

Videre påpekes det i analysen: «Til og med en begrenset valgsuksess for USDP vil sikre hærens flertall i det nye parlamentet med omtrent 50 prosent.»

Tvilsomme regler

Det største opposisjonspartiet, National League for Democracy, unnlot å registrere seg som et politisk parti. De erklærte at de boikottet «urettferdige valglover». Partiet var blant de fem politiske partiene som da ble oppløst av valgkommisjonen.

Valgdatoen 7. november ble annonsert mindre enn tre måneder på forhånd. Og politiske partier fikk ikke mer enn to uker på seg til å sende navnet på sin kandidat til registrering. De korte fristene gjorde det vanskelig for opposisjonspartiene å samle pengestøtte, og følgelig var det få av dem som fikk samlet nok kandidater til å stille til valg.

For å kunne konkurrere om alle mandatene i hele landet, må et parti betale over 570.000 amerikanske dollar (over 3,5 millioner kroner, red. anm.) kun i registreringsavgift. For et nyetablert parti med få medlemmer i et fattig land, er dette en enorm sum.

Thu Wai, lederen for United Democrati Party, fortalte lokale medier at penger er hovedproblemet i prosessen med registrering av kandidater. Dag for dag gjøres juntaens skreddersydde valgprosess mer synlig. USDP er det klart sterkeste partiet med sine 24 millioner medlemmer. Det sikter på å konkurrere om 1100 av de 1163 mandatene i hele landet. Det nest sterkeste partiet, National Union Party (NUP), en ny del av det tidligere sosialistpartiet, har registrert seg for over 900 seter.

Blant de over 30 resterende partiene var det ikke flere enn to opposisjonspartier som kunne registrere seg for rundt 200 seter. De andre har ikke registrert seg for mer enn noen dusin. I tillegg har valgkommisjonen ekskludert 300 landsbyer i fem områder befolket av etniske minoriteter – av «sikkerhetshensyn».

Jo mer valget nærmer seg, desto tydeligere viser juntaen sin militære strategi for å skvise opposisjonen, politiske aktivister og etniske minoriteter ut av prosessen.

Internasjonalt press

Regimet har knyttet sterke bånd til nabolandene Kina og India før valget, for å bedre kunne motstå eventuelle sanksjoner. Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge og andre land i Europa, bør velge en annen tilnærming til regimet enn gulrot og pisk-strategien.

De bør ikke la seg lede til å tro juntaens skreddersydde valg virkelig er en endring til et mer demokratisk samfunn, så lenge hærens dominans og forsøket på å gjøre juntaen til en legitim regjering er så åpenbare.

Spørsmålet er nå om det internasjonale samfunnet vil akseptere dette ensidige og forhåndsbestemte valget, eller gjøre noe for å forhindre juntaens utpressing av sitt eget folk.

Hvis verden fortsetter å tie om juntaens urettferdige og ekskluderende valg, kan Burma snart bli en enda mer maktfull, autoritær stat – som også kan bli en konstant trussel for verdenssamfunnet gjennom nye atomvåpenavtaler med Nord-Korea.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

Myat Min er pseudonym for en anerkjent, burmesisk journalist som rapporterer fra innsiden av regimet i Yangon. Hun skriver denne teksten eksklusivt for Ny Tid, men ber om å være anonym av sikkerhetshensyn.

---
DEL