Julie, Russland og narrativene

Russland er blitt en fange av sitt eget store narrativ om et fiendtlig Vesten som er ute etter å nedkjempe dem, sier Julie Wilhelmsen. Hun er utestengt fra Russland frem til 2019.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Da den profilerte NUPI-forskeren Julie Wilhelmsen ble stanset på Sjeremetovo-flyplassen i Moskva onsdag 22. juni i år, ble det kjent at hun trolig er på en russisk liste over vestlige forskere og politikere med innreiseforbud til Russland. Listen skal være satt opp i april 2014 som et svar på de vestlige sanksjonene som ble innført mot Russland for annekteringen av Krim. Wilhelmsen kunne fortelle at hun konsekvent har blitt nektet visum til Russland siden. Visumet i juni ble innvilget etter ultimatum fra de norske medarrangørene av en prestisjefylt internasjonal konferanse i Moskva. Dersom Wilhelmsen ikke fikk visum, ville ikke den norske delegasjonen delta. Det hjalp ikke på grensen, og Wilhelmsen måtte snu og reise hjem. Innreiseforbudet er utstedt med henvisning til at hun representerer en «fare for rikets sikkerhet», og er oppgitt å skulle vare i fem år, til april 2019.

Julie Wilhelmsen. Foto: Christopher Olssen.
Julie Wilhelmsen. Foto: Christopher Olssen.

Ny Tid møter en engasjert Wilhelmsen etter arbeidstid utenfor NUPIs lokaler for å ta en prat om Putins Russland, Vesten, propaganda og virkelighet. Anledningen er det forestående russiske parlamentsvalget, samt det som er blitt kjent om sanksjonene Wilhelmsen er utsatt for fra Putin-regimet.

Innreiseforbundet er overraskende. Du har i debatten rundt Russlands annektering av Krim og fremferd overfor Ukraina fått kritikk av blant andre Hans Wilhelm Steinfeld for å gå god for russiske propagandafremstillinger, og fått støtte fra bidragsytere som Bjørn Ditlef Nistad og Pål Steigan, som har adoptert den russiske virkelighetsbeskrivelsen. Hvorfor deler ikke Putin-Russland denne begeistringen, men gir deg i stedet innreiseforbud?

«Det har jeg ikke fått noen forklaring på, men jeg har forstått at det er misnøye med min forskning på konfliktene i Nord-Kaukasus. I tillegg gjør mitt mangeårige kritiske blikk på og kommentarer til utviklingen i Russland meg mistenkelig, gitt den spente stemningen og paranoiaen som rår i Putins Russland. Alt som er vestlig og uavhengig, fremstilles som farlig.

Hvordan oppleves dette?

«Det er klart det er en påkjenning. Jeg tenkte først at det skulle gå greit, at jeg kunne holde meg oppdatert ved å lese russiske publikasjoner. Men jeg har et behov for å reise til Russland for å føle på stemningen og snakke med folk. Det har jeg ikke mulighet til nå. Mine kolleger er ikke rammet av et slikt innreiseforbud.»

Bak konflikten mellom Putin-Russland og Vesten ligger to diametralt forskjellige virkelighetsforståelser, grand narratives, om du vil. Hvilket av disse narrativene tenker du er mest i overenstemmelse med virkeligheten?

«Jeg tenker at grand narratives dekker et grunnleggende behov hos mennesker, fordi de gir forenklede svar på komplekse problemstillinger. Derfor preger hangen til grand narratives alle samfunn. Slike narrativer er besnærende fordi de tegner verden i svart-hvitt, og plasserer all skyld og alt ansvar på én side. I konfliktsituasjoner som jeg har forsket på, er dannelsen av grand narratives et empirisk fenomen, som ofte virker eskalerende på konflikten. Til grunn for et slikt narrativ ligger et bestemt sett normer og verdier, og hovedspørsmålet blir hvem som er ’slemmest’, hvem som har skyld, hvem som har gjort det. På dette banale nivået tenker jeg at jo, den vestlige fremstillingen er riktigst, med Putin-Russland som den ’slemmeste’, hvis man skal dømme ut fra bruken av tvangsmakt, løgner og manipulasjon.

Men når dét er sagt – jeg ser det som min oppgave som forsker å forsøke å fristille meg fra begge disse narrativene. Problemet med grand narratives er at de blir så generaliserende og absolutte, og at alt som kommer frem som strider mot narrativet, avvises som løgn og noe umoralsk. Jeg opplever at Putin-Russland er blitt en fange av sitt eget grand narrativ, om et fiendtlig Vesten som er ute etter å nedkjempe Russland. Jeg ser det derfor som min oppgave å motarbeide at vi på vestlig side går i den samme fella og blir fange av vårt eget grand narrativ om Putins Russland som en trussel mot oss, i stedet for å analysere med kaldt hode hva som faktisk skjer.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

1 kommentar

  1. Fra kommentarfeltet til den russiske uautoriserte oversettelsen av mitt intervju med Julie Wilhelmsen i siste Ny Tid:

    Разговор двух уродцев. Нравственных уродцев-ампутантов. То ли совесть, то ли разум, но ампутированы по самое «нехочу». – Utlagt: En samtale mellom to misfostre. Moralsk amputerte misfostre. Både hva gjelder samvittighet og fornuft, amputerte hva gjelder deres uvilje.

    Lett å bli hatobjekt under Putin..
    http://inosmi.ru/social/20160916/237867843.html

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here