Journalistikkens bibelske begynnelse

Derridas sammenstilling av kristendom og moderne journalistikk er tankevekkende, men det er vanskelig å ta filosofens ideologikritikk av mediene som et kristent fenomen alvorlig.

Eivind Tjønneland

Jacques Derrida:
Surtout, pas de journalistes !
Éditions Galilée, 2016

Surtout-pas-de-journalistesSelv om det er over ti år siden den franske filosofen Jacques Derrida (1930–2004) døde, kommer det stadig publikasjoner fra hans hånd. Årets bok inneholder et innlegg Derrida holdt på en konferanse om religion og media på det nederlandske instituttet i Paris i desember 1997, samt hans forskjellige svar i debatten etterpå. Surtout, pas de journalistes ! («Særlig ikke journalister !») er mer publikumsvennlig enn mye annet Derrida har skrevet, og temaet er også hyperaktuelt.

Nærvær–fravær. Derrida bygger sin problemstilling omkring religion og medier på en paradoksal sammenstilling av de moderne mediene og fortellingen fra Det gamle testamentet om Gud som krever av Abraham at han skal ofre sin sønn Isak på Moria berg. Kommunikasjonen mellom Abraham og Gud er en absolutt hemmelighet, unndratt journalistene. Derav tittelen på boken.

Mange har laget forskjellige versjoner av hva som kan ha foregått inne i hodet på Abraham på den lange veien til Moria berg (blant annet Søren Kierkegaard i Frygt og Bæven). Dette religiøse rommet mellom Abraham og Gud skal være fullstendig utenfor journalistenes rekkevidde. Det er det private som aldri kan offentliggjøres, religionens ikke-mediale rom.

Derrida nevner religiøse TV-programmer i USA der blinde plutselig kan se og lamme begynner å gå, som eksempler på nærværsmetafysikk i offentligheten. Kristendommen er festet til virkelig tilstedeværelse: Hostien i nattverden er et tegn på dette. Jødedommen og islam er derimot samlet om transcendensen og fraværet, de er skriftreligioner som tolker det hemmelighetsfulle. Derfor tar Derrida utgangspunkt i historien om Abraham og Isak: Man kan og bør utlegge hemmeligheten mellom Gud og Abraham i det uendelige, men holde seg unna journalister og nyheter!

Tv og kristentro. Derrida fokuserer på den strukturelle likheten mellom fjernsynet og kristendommen fordi ingen fjernsynskritikk i prinsippet kan klare å utslette det han, med en betegnelse fra den tyske filosofen Immanuel Kant, kaller medienes «transcendentale illusjon». Denne illusjonen gjør at vi tror at det som vises på skjermen, er virkelig. Selv om vi vet at det er en artefakt, at nyheten er fabrikkert, klippet sammen et cetera, kan ikke mediekritikken utslette denne nærværseffekten helt. Den strukturelle illusjonen overtrumfer enhver kritikk, ifølge Derrida. Han sammenlikner dette med kino og teater: Vi vet at det som skjer er fiktivt og imaginært, men likevel identifiserer vi oss med personene og «tror» på det som skjer.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.