The Hottest August
The Hottest August av regissør Brett Story

Jorden gjør regnskap med kapitalismens politikk

URBANISERING: The Hottest August holder opp et speil som avslører den underliggende angsten i moderne overlevelsesstrategi.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2019-10-26
The Hottest August

Brett Story (USA, Canada)

Brett Storys The Hottest August er romlig omgivelsesorientert filmskaping på sitt beste. Bildene av himmelen over New Yorks tak er poetiske, men det er det som henger tungt i luften, som fester seg: muligheten for at Jorden omsider gjør opp regnskap med kapitalismens politikk og slipper konsekvensene løs. Regissøren tar oss med på en reise – like lett og humoristisk som mettet med advarsler – gjennom New Yorks fem bydeler, hvor innbyggerne blir intervjuet om forandringer i byen og tanker de har rundt framtiden. Scott har øre for anekdoter og er sjarmert av menneskelige “tics”, og hun småprater med innbyggere fra alle samfunnslag: skatere i kommunale boligområder, tjuetallsjazzens nyfrelste predikanter, en fitnessinstruktør og en pensjonert politimann.

Rasismen spøker stadig i bakgrunnen, også før bildene fra hvit-makt-angrepet i Charlottesville (12. august 2017) dukker opp via nyhetssendingen som ruller og går på en tv-skjerm inne i et vaskeri. Fra en barstol forteller en mann at han foretrekker å kalle det «forbitrelse» framfor rasisme. I et arbeiderklassestrøk der irske og italienske innbyggere før var i flertall, sitter et middelaldrende par utenfor huset sitt. De er vennlige, men uroen bobler over og kommer til syne når de forteller om opplevelsen av at de nye innvandrerne har gjort bydelen mer utrygg, og mener at «alle vil ha jobb, men ingen vil jobbe»

Også den økonomiske usikkerheten og angsten sniker seg inn i intervjuene. Enkelte Manhattan-beboere ser ut til å blomstre under slike forhold: En risikoanalytiker formidler ren lykke idet han poetisk gnir og polerer på det underlige regnestykket om å kjøpe eiendom for mindre enn det den er verdt. For andre er det å finne sin vei og plass i verden en kamp: På stranden møter vi en ung kvinne som nylig holdt avslutningstalen under avslutningsseremoni på colleget hvor hun studerte. Mens hun bygger sandslott, forteller hun at hun tjener til livets opphold takket være hundehotellet hjemme hos seg, som hun startet for moro skyld mens hun gikk på universitetet. Hun finner ikke jobb som passer hennes kompetanseområde, da miljøvern ikke er i fokus. «Dette handler om politikk», legger hun til. Det er nærmest en sidekommentar, men trumpismen favner vidt og brer om seg, og den framstår nesten som enda mer …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.