John Kerry og de liberale verdiene

Han vil ha flere soldater til Irak, er imot ekteskap mellom homofile, stemte for Patriot Act og er troende kristen. George W. Bush? Neida. Vi snakker om John Kerry.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De kaller det kulturkamp. Og det er vel ikke første gang USA debatterer hvilke verdier som bør ligge til grunn for samfunnsutviklingen.

Men nå er den der igjen; ikke minst fordi den sittende presidenten har gjort et nummer av å konsolidere og befeste tradisjonelle religiøse og moralske verdier gjennom de siste fire årene.

Det handler dels om presidentens hang til moralske absolutter. Men det handler også om et rått angrep på borgerlige og politiske rettigheter som en følge av terrorangrepet for tre år siden.

Av konkrete saker kan nevnes abortlov, homofiles rettigheter, stamcelleforskning, religiøse krav til utdanning og hjelpeorganisasjoner, og den såkalte Patriot Act.

I mange av disse sakene står demokratene; i hvert fall dem med begge beina i den liberale tradisjonen, steilt imot republikanerne; ikke minst de nykonservative og kristne. Men presidentkandidat John Forbes Kerry har gjort lite ut av den tildels rasende kritikken fra intellektuelle og liberale grupper.

Det skyldes dels at valgkampen har hatt fokus på andre saker. Men dels skyldes det også Kerrys drivende ønske om å framstå som tøffere og sterkere enn presidenten i saker som handler om nasjonal sikkerhet. Og så handler det om at demokratene plukker inn stemmene til tilhengerne av fri abort uansett, og at det derfor ikke er hensiktsmessig å bruke tiden på det.

I bunn og grunn er demokratene ridd av et helt annet dilemma, nemlig at alle demokratene i Senatet minus én stemte for den saken som deler USA i to for tiden; Patriot Act. Den 11. oktober, da loven ble vedtatt, var det bare demokraten Russ Feingold fra Wisconsin som holdt hodet kaldt og mante til respekt for grunnleggende borgerrettigheter. Kerry, derimot, stemte for den loven som ga regjeringen rett til å gå til krig mot egne borgere.

I to artikler har vi sett på Kerrys holdning til krig, terror, økonomi og helse; i fem punkter. De fem siste punktene skal handle om innenrikspolitiske spørsmål knyttet til en del sentrale og verdibaserte konfliktlinjer.

6: Patriot Act; det minst patriotiske man kan tenke seg

Ruinene etter World Trade Center brant fremdeles da Patriot Act ble vedtatt i hurtigtogsfart høsten 2001. I korte trekk innebar loven en dramatisk forskyvning i balansen mellom det mange stater er opptatt av; frihet versus sikkerhet.

Patriot Act gjorde rommet for frihet betraktelig mindre, og rommet for overvåking, spionasje mot egne innbyggere og vilkårlige arrestasjoner betraktelig større.

Patriot Act var knyttet til kampen mot terror på en ganske diffus og indirekte måte. Verken fangene på Guantanamo eller de såkalte «enemy combatants» sorterer under Patriot Act. Istedet er denne loven rettet mot vanlige borgere. For nå dingler amerikanerne forsvarsløst i et system der staten har blitt en storebror som ser deg, og alle midler er tillatt for å sikre én eneste frihet; nemlig frihet fra frykt.

Patriot Act gjør det mulig for staten og dens sikkerhetsorganer å lese alle e-postmeldinger, granske bankregistre, skoleregistre, lista over bøker du har lånt og lista over varer du har handlet kombinert med hvor du har handlet dem hen.

Patriot Act gjør det mulig for staten og dens sikkerhetsorganer å ransake boliger og avlytte personer uten annen tillatelse enn den som blir gitt av regjeringen, med andre ord justisminister John Ashcroft.

Patriot Act legger ned forbud for bibliotekarer, skoleansatte, post- og bankansatte, og alle andre, å ytre et ord om at etterforskning finner sted.

Denne loven lever nå sitt hemmelige og overvåkende liv i USA uten at Kongressen er orientert om hva som skjer og hvem det skjer mot.

Det fins mer. I kjølvannet av terrorangrepet ble 1200 personer, først og fremst muslimske innvandrermenn fra Midtøsten, internert på hemmelig sted. Mange satt i måneder før de ble løslatt eller sendt ut av landet, under forhold som selv generalinspektøren til John Ashcroft mener var preget av regelmessig fysisk og mental mishandling.

På Guantanamo sitter det mange hundre fanger på tredje året. De yngste er 13, og den eldste skal visstnok være over hundre. Dessuten har USA fått noe de kaller «enemy combatants,» et begrep som rett og slett legitimerer at mennesker kan holdes innesperret på ukjent sted, uten kontakt med verken advokat eller familie, så lenge kampen mot terror foregår – det vil si for evig.

Dette forsøket på å skape utenfor-loven-soner og utenfor-loven-personer har på ingen måte blitt stoppet av demokratene, men derimot av USAs høyesterett. I juli kom kjennelsen som satte Bush-administrasjonen på plass og ga begge kategorier fanger adgang til domstolene og retten til å bestride fangenskapet. I praksis vil fangene på Guantanamo bli stilt for militære tribunaler, mens de amerikanske «enemy combatants» vil bli stilt for ordinær rett, sluppet fri og/eller sendt til sitt opprinnelige hjemland.

I forhold til Patriot Act, enemy combatants og fangeleiren på Cuba har det vært merkelig stille fra demokratene. Men så stemte jo Kerry for de nødvendige fullmakter i denne saken også…

7: «Gay marriage» og det frådende opprøret

Det er ikke så ofte man hører om det her hjemme. Men homofile i USA kjemper nå en desperat kamp mot klokka for å vinne retten til ekteskap.

Årsaken til den plutselige knappheten på tid er at konservative grupper og aktivister, ikke minst de evangeliske kristne, har satt i gang en svær og organisert kampanje for å hindre at USAs 49 andre stater gjør det samme som Massachusetts har gjort.

Det var i november i fjor at høyesterett i staten Massachusetts legaliserte ekteskap mellom mennesker av samme kjønn. Den ga staten seks måneder til å iverksette dommen, og i mai i år var det duket for de første vielsene. I mellomtiden hadde også San Francisco kommet på banen. Den demokratiske borgermesteren der, Gavin Newsom, ga fire tusen homse-par rett til å gifte seg i februar og mars, bare for å oppleve at høyesterett i staten California opphevet alle ekteskapene i en dom som kom i august i år.

I Massachusetts, derimot, fortsetter vielsene for fullt. Republikanerne har satt i gang et råkjør for å kjøre igjennom en grunnlovsendring som definerer ekteskapet helt tradisjonelt, som en pakt mellom en kvinne og en mann. Endringen har allerede blitt vedtatt i det statlige parlamentet. Men fordi amerikanerne ugjerne forandrer sine føderale og statlige grunnlover, kreves det både et nytt flertall i parlamentet og en folkeavstemning – noe som gjør at dagens liberale praksis vil fortsette i hvert fall fram til 2006.

Konservative kristne republikanere ser kjennelsen i Massachusetts som en ny Roe v Wade fra 1973, som legaliserte abort. Liberale grupper og homoaktivister ser avgjørelsen som en ny Brown v Board of Education, som opphevet raseskillet i USA.

Det er med andre ord fundamentale verdier som står på spill, og konservative amerikanere frykter at homofile par vil gifte seg i Massachusetts og så vende tilbake til sine egne stater of utfordre domstolene der. Og det er grunnen til at høyrefløyen i USA har gått på offensiven og lagt forslag til forbud inn som endringer av grunnloven i hele 12 stater – slik at det blir umulig for statlige (liberale) dommere å gi homofile medhold.

President George W. Bush fører klar tale. Han vil ha en føderal grunnlovsendring som forbyr slike ekteskap i hele USA. Det kan bli vanskelig for ham, fordi såkalte amendments krever to tredjedels flertall i begge kamre i Kongressen og dessuten 38 av femti stater i favør. Men Bush og klanen hans mener saken er en potensiell valgvinner. Et klart nei til homofile ekteskap betyr både å trekke ut stemmene fra de sosialkonservative, som ikke stemte forrige gang, og tilfredssstile den religiøse basen, som utgjør to femdeler av republikanske velgere.

Men homsesaken uroer de konservative fra small government-tradisjonen. De mener at regjeringen verken bør legge seg opp i seksuell oppførsel, eller overkjøre delstatene. Og demokratene er like splittet. Så hva mener Kerry?

De som kjemper for homofiles rettigheter i USA må klare seg uten hans hjelp. For Kerry er like mye imot homofile ekteskap som Bush er. Derimot sier han at man godt kan leve med partnerskap. Men dette med partnerskap er ikke republikanerne så opptatt av heller.

Kerry vil legge avgjørelsen ut til statene, og det er i praksis et slags fritt fram for en fortsatt rasende kamp i hele landet. Men det er bedre enn Bush selvfølgelig, selv om noen også mistenker den sittende presidenten for å foreslå grunnlovsendring fordi det blir kul umulig å få den vedtatt…

Uansett så er valget den annen november også en folkeavstemning om homofiles rett til ekteskap i 12 stater. Det kan snart bli umulig å ty til rettsvesenet i USA for å presse fram progressive endringer.

8: Stamcellene og den svære hjerneflukten

Hvis det er ett område der Kerry og George W. Bush er klart uenige, så er det stamcelleforskning. I juni, etter at eks-president Ronald Reagan døde av Alzheimer, var den demokratiske senatoren en av 58 underskrivere på et opprop som ba om en liberalisering av slik forskning.

Stamcelleforskning bærer i seg den samme konfliktdimensjonen som abortsaken. Det handler om liv; når det begynner og om og hvordan det kan avsluttes. For konservative kristne, og for store grupper av antiabort-folket (men ikke alle), er det å terminere et embryo jevngodt med drap. Derfor har George W. Bush lagt seg på en restriktiv linje som grenser til et rent forbud. I dag gis det bare føderale penger til forskning på de 78 stamcellelinjene som eksisterte pr. august 2001, da presidenten kom med sin «executive order.»

Resultatet har blitt dramatisk for amerikanske forskermiljøer. Hjerneflukten er påtakelig, og andre land – som Storbritannia og Singapore – tar over.

For Kerry handler stamcelleforskning om mer enn å finne metoder for å kurere dødelige sykdommer som Parkinson’s og Alzheimer. Det handler i stedet om økonomisk vekst, teknologisk innovasjon, bevaring av en nasjonal kunnskapsbase og konkurranseevnen i stort. Kerry har derfor gjort det klart at han vil kvitte seg med dekreet fra 2001 og la den føderale staten sponse forskning på nye linjer av stamceller.

9: Abortsaken som gikk ut i verden

Abortsaken har alltid vært mye mer kontroversiell i USA enn i Europa. Årsaken til det, ligger på mange måter i de ulike metodene man brukte for å komme fram til fri abort på de to kontinentene.

I Europa vokste det liberale synet på abort fram gjennom folkevalgt debatt og politiske vedtak. I USA ble den liberale abortloven (enda mer liberal enn de europeiske) tvunget fram gjennom et vedtak i høyesterett; den såkalte Roe v. Wade-saken fra 1973. En kjennelse som sendte millioner av katolikker i nord og konservative demokrater i sør over i republikanernes leir.

George W. Bush er antakelig ikke mer anti-abort enn mange av sine forgjengere. Og han har ikke forsøkt å gjøre noe med Roe v. Wade. Det han derimot har gjort, er å fjerne pengestøtten fra USA til utenlandske NGO’er og internasjonale hjelpeorganisasjoner som snakker om abort. Og han har truet FNs befolkningsfond (UNFPA) med at han ikke vil frigi bidrag på millioner av dollar fordi UNFPA «fremmer tvangsaborter» i Kina.

Abortsaken har ikke vært noe sentralt element i denne valgkampen. Men det alle amerikanere vet om republikanerne kontra demokratene, er at den ene parten er imot fri abort, og at den andre parten er for. Abort er ett av mange verdispørsmål som definerer velgerne i den ene eller andre leiren. Men i bunn og grunn er det ikke så stor forskjell på Bush og Kerry i den nasjonale abortsaken akkurat nå, fordi den sittende presidenten har gjort det klart at «landet ikke er modent for et totalforbud i denne saken.»

10: Og så var det religionen da…

.. og det er et så svært spørsmål at vi vil komme tilbake til det i en egen artikkel uka før valget.

I denne omgang kan man si følgende: For George W. Bush utgjør religion en potent kraft. Både evangeliske protestanter og troende katolikker slutter opp om den sittende presidenten i langt større grad enn de stemmer for demokratene.

Men Bush må også mobilisere denne kraften. Under forrige valg satt fire millioner evangeliske kristne hjemme, og det er denne gruppa Bush henvender seg til når han inntar klare standpunkter om stamcelleforskning, homofile ekteskap og abort.

Det verste med Bush og religion, sett fra motstandernes side, er at han ikke nøyer seg med å være religiøs. Tvert imot bruker han statsapparatet for å kjøre igjennom religiøs-moralske saker som bønn i skolen og kutt i støtten til internasjonale hjelpegrupper med abort på agendaen.

John Kerry er troende katolikk. Men det er Bush som henter inn de katolske stemmene, og som også har postulert – slik han gjorde nylig – at han vil være katolikkenes president på en bedre måte enn Kerry.

For Kerry er religion en privat sak. I en linje fra den første JFK – John F. Kennedy – vil den andre JFK – John F. Kerry – ikke bruke staten til fremme av religiøse korstog verken her eller der.

Bør Kerry vinne valget?

John Kerry har vist svakheter i valgkampen som kan vise seg å bli fatale. Det skyldes både form og innhold. Men debattene har slått heldig ut for utfordreren, noe som har virket positivt inn på hvordan han framstår. Men innholdet?

Kerry vil sende flere soldater til Irak. Han vil i bunn og grunn ikke noe annet i Midtøsten enn det Bush har prøvd på lenge.

Kerry stemte for Patriot Act, og står dermed på feil side i den rasende kampen om borgerlige rettigheter. Men han kan også snu på dette, og han har sagt at han i hvert fall vil fjerne de mest groteske utslagene av denne loven.

Kerry er imot homofile ekteskap, og er attpåtil religiøs. Han er blitt tatt på senga over hvordan debatten har utviklet seg internt i USA, og har vært uklar på hva han egentlig vil med vervet.

---
DEL

Legg igjen et svar