Jødemytene lever

Tirsdag påviste Holocaustsenteret at 33 prosent av majoritetsnordmenn er skeptisk til å få en jøde inngiftet i familien. De med jødefordommer er de som også misliker andre minoriteter. Men nye tall om Norge er enda verre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


Antisemittisme. 29. mai offentliggjorde Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) en ny undersøkelse som avslører hvilke fordommer den norske befolkningen har: «Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter.»

Rapporten er den første undersøkelsen i Norge på feltet, og den er gjort på oppdrag fra Regjeringen i 2009. Over 1500 nordmenn svarte, og alle bortsett fra en håndfull er kristne eller såkalte humanetiske majoritetsnordmenn.

Resultatene har allerede vakt oppsikt i enkelte medier: Hele 19 prosent av etniske nordmenn støtter påstanden: «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». 26 prosent, hver fjerde, mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Og 12 prosent av nordmenn gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt gjennom historien. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent – seks ganger så mange nordmenn som svensker gir jødene skylden for slikt som Holocaust og pogromer. I Tyskland er tallet 10 prosent.

38 prosent av alle nordmenn sammenstiller også Israels behandling av palestinerne med nazistenes massedrap på jødene under Holocaust, da seks millioner jøder ble drept. Rapporten konkluderer med at «12,5 prosent av befolkningen Christhard Hoffmannhar utpregede fordommer mot jøder».

Dette er resultater seniorforsker Christhard Hoffmann ved HL-senteret mener det er grunn til å være bekymret over:

– Jeg er overrasket over at såpass mange støtter klassiske stereotype konspirasjonsteorier. Det kan jo være at de ikke vet nok om antisemittisme og stereotypier. Slike syn får jo også støtte i offentligheten. Hvis du har en så respektert forsker som Johan Galtung, som offentlig hevder at Sions vise protokoller er en bok som har relevans for vår samtid, viser det hvilke andre forestillinger og klisjeer som bekreftes i mediene, sier Hoffmann.

Avviser muslimmyten

Det har de siste par årene versert en rekke påstander i mediene om at det er den muslimske minoriteten som står for fordommene mot jøder i Norge. Men også denne rapporten konkluderer tvert om: Det er snarere anti-innvandringsmotstandere som står for den sterkeste antisemittismen i Norge. Og fordommene er enda verre mot muslimer og somaliere:

«Befolkningen er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Samtidig er det slik at de som har de sterkeste antisemittiske holdningene også er mest avvisende mot andre grupper. Dette er særlig tydelig når vi ser på holdninger til muslimer, somaliere og romfolk. 76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder avviser også muslimer.

Antisemittiske holdninger er også mer vanlig blant de respondentene som nærer sterk skepsis mot innvandrere. Disse tendensene har også blitt observert i andre europeiske land.»

Nye USA-tall

Det viser seg da også at 33 prosent av majoritetsnordmenn ikke vil like det hvis en med jødisk bakgrunn gifter seg inn i storfamilien.

Men Ny Tid kan her vise til enda verre tall enn de HL-senteret presenterte tirsdag. I mars lanserte Anti-Defamation League, en USA-basert organisasjon som har bekjempet jødehat siden 1913, undersøkelsen «Attitudes Toward Jews in Ten European Countries».

Der kommer det fram at 23 prosent av nordmenn mener jøder har for mye makt i internasjonale finansmarkeder. Det er noe lavere enn det europeiske snittet, men til gjengjeld mistror kristne nordmenn i 2012 sine jødiske landsmenn mer enn hva kristne gjør i de fleste andre europeiske land: 58 prosent i Norge tror at jødiske nordmenn har mer lojalitet til Israel enn til Norge. I Østerrike er tilsvarende tall 47 prosent.

Nå viser det seg at HL-senteret ikke har villet understreke disse nye og komparative tallene overfor mediene og Regjeringen. En av forfatterene av HL-senterets rapport, Hoffmann, forklarer dette med at de mener den USA- og Israel-baserte organisasjonen ADL er for «uklar» i sitt spørsmål.

– Ordet «lojalitet» er så vag, hva menes det egentlig med konkret? Hvis det er landslagskamp mellom Israel og Norge – holder man da mer med den ene eller den andre? Hvis man ikke har særlig gode spørsmålsformuleringer, er det vanskelig å tolke nøye hva som egentlig blir resultatet fra undersøkelsen. Derfor har vi ikke valgt å stille spørsmål om lojalitet til respondentene som ADL har gjort, sier Hoffmann til Ny Tid.

Jødisk-muslimsk fellesskap

I fjor viste en Perduco-rapport at 51 prosent av elevene at de har hørt ordet «jøde» blitt brukt til å beskrive noe negativt. Nå viser det seg at det er samme andel voksne som har hørt det samme.

Antisemittiske holdninger er også mer vanlig blant de respondentene som nærer sterk skepsis mot innvandrere. Innen sosiologi kalles dette for gruppefiendtelige holdninger, hvor en majoritetsgruppe utvikler negative holdninger til flere andre minoriteter på likt.

– Folk som har slike fordommer, de utvikler dem mot hele paletten av minoriteter. Jøder og muslimer i Norge befinner seg på en slik måte mer i samme situasjon enn de ofte er klar over. De påvirkes dermed av to faktorer: den ene er gruppefiendtlige holdninger og det andre er Midtøsten-konflikten, konkluderer Hoffmann. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL