LO og Ap på samme side som Fremskrittspartiet? Høyre og NHO åpner favnen på vidt gap for de fremmede? Hva er det som skjer, når arbeidsinnvandring settes på dagsordenen?
Salig Karl Marx ville uttrykt det slik at det handler om basis og overbygning: Når de økonomiske realitetene endres, forandres også holdninger og tanker. Og den nye økonomiske virkelighet i Norge, er at det er selgers marked på arbeidskraft. NHOs medlemmer, og Høyres donatorer, sliter med å finne ledige folk til en rimelig pris.
Nå finnes det flere måter å løse et problem på, og det er forsåvidt forunderlig at Landsorganisasjonen setter foten ned bare for arbeidsinnvandrings-løsningen. For samtidig som NHO vil møte «presset i arbeidsmarkedet» med økt innvandring, har LO-ledelsen langt på vei akseptert at penge- og finanspolitikken brukes for å øke reservearbeidsstyrken – altså antallet ledige. En slik framstilling av LOs syn vil neppe Yngve Hågensen kunne være med på. Likevel er det vanskelig å se at LO-ledelsen har hevet stemmen mot regjeringens og Norges Banks politikk, som nettopp har til hensikt å «lette presset i arbeidsmarkedet» for å «dempe faren for inflasjon». Ap-leder Thorbjørn Jagland uttrykker på sin side frykt for «en ny lønns- og prisspiral». Til både Ap-lederens og LOs forsvar, skal det sies at høyresida bidrar til å øke presset når det kuttes i arbeidsmarkedstiltakene. Færre av de ledige blir nemlig i stand til å gå inn i ledige jobber. Derfor burde NHO sette én betingelse for fortsatte pengegaver til Høyre: Ikke kutt i tiltakspengene slik dere gjorde i fjor. Det taper vi på.
Uansett: De siste tallene fra Norges Bank, Arbeidsmarkedsetaten og SSB viser at regjeringen er i ferd med å lykkes i innstrammingen. Arbeidsledigheten er på vei oppover, og dermed blir det i større grad kjøpers marked på arbeidskraft. Med dagens rentenivå og finanspolitikk, er det for eksempel lov å håpe at forbruket av IT-tjenester går ned, og at diverse IT-bedrifter går konken. Det kan bety at de IT-bedriftene som overlever, ikke lenger må betale kvisete 19-åringer som har spilt mye dataspill 400 000 kroner i året, i mangel på mer kvalifisert arbeidskraft.
Finans- og pengepolitikk – for ikke å snakke om arbeidskvalifisering – er imidlertid en treg materie. Pengepolitikken er dessuten uhyre upreisis, fordi den ikke bare demper veksten i sektorer med voksesmerter, men i hele økonomien. Finanspolitiske instrumenter er ofte konkurransevridende, og derfor forbudt for er EØS-land. Arbeidskvalifisering vanskeliggjøres av at de 65 000 arbeidsledige som er igjen enten vil bruke lang tid på kvalifisering eller er bundet til feil sted i landet. For NHOs medlemmer er import av arbeidskraft en langt mer lettvint løsning. Også så billig, da gitt!
Slik snus tradisjonelt innvandrerskeptiske grupper til innvandrervenner. Bedriftsledere som ikke ville ta i mørkhudede med ildtang dengang de kunne velge en norsking, er nå tvunget til å ansette vietnamesere og pakistanere – enten de allerede finnes i Norge, eller må importeres.
Men slik snus også innvandrervennene blant annet i LO til innvandringsskeptikere, og Øystein Hedstrøm klapper vilt. Uansett hva fagbevegelsen mener å si, tolkes de lett i retning av at «innvandrerne tar jobbene våre».
