Bestill sommerutgaven her

Jerusalemerklæringen om antisemittisme

OVERSATT / Vi gjengir her erklæringen oversatt

Jerusalemerklæringen (JDA) om antisemittisme er et verktøy for å identifisere, konfrontere og øke bevisstheten om antisemittisme slik den manifesterer seg i land rundt om i verden i dag.

Erklæringen inkluderer ingress, definisjon og et sett med 15 retningslinjer som gir detaljert veiledning for dem som ønsker å forstå hva antisemittisme er, for å gjøre noe med det.

Jerusalemerklæringen ble utviklet av en gruppe forskere innen holocaust-historie, jødiske studier og Midtøsten-studier for å møte det som har blitt en økende utfordring: «å gi klare retningslinjer for å identifisere og bekjempe antisemittisme og samtidig beskytte ytringsfriheten.»

Erklæringen ble pprinnelig undertegnet 210 forskere i 2021. I dag er tallet mer enn 350.

Innledning

Vi, undertegnede, presenterer Jerusalemerklæringen om antisemittisme, som et resultat av et initiativ som startet i Jerusalem. Vi er en gruppe internasjonale forskere innen antisemittisme-forskning og relaterte felt, inkludert jødiske studier, holocaust-, Israel-, Palestina- og Midtøsten-studier. Teksten til erklæringen har kunnet dratt nytte av samtaler med juridiske eksperter og medlemmer av sivilsamfunnet. Inspirert av FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, FN-konvensjonen mot rasediskriminering fra 1969, erklæringen fra den internasjonale Stockholm-konferansen om holocaust i 2000, og FNs resolusjon om minnet om holocaust i fra 2005 mener vi at til tross for at antisemittisme har visse særtrekk, kan ikke kampen mot den ses atskilt fra den generelle kampen mot alle former for rasemessig, etnisk, kulturell, religiøs og kjønnbasert diskriminering.

Vi er bevisst den historiske forfølgelsen av jøder opp gjennom historien og de allmenngyldige lærdommene vi kan trekke fra holocaust, og vi ser alvorlig på fremveksten av antisemittisme blant grupper som mobiliserer hat og vold i politikk, samfunn og på internett, og vil med denne erklæringen presentere en praktisk, kortfattet og historisk basert definisjon av hva antisemittisme er, sammen med et sett retningslinjer.

Eksempel På Anti-Semittisme

Jerusalemerklæringen om antisemittisme er også et svar på «IHRA-definisjonen», dokumentet som ble vedtatt av International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) i 2016. Siden IHRA-definisjonen er uklar i sentrale punkter og vid åpen for forskjellige tolkninger, har den skapt forvirring og forårsaket splid, og slik svekket kampen mot antisemittisme. Vi bemerker at den er kalt en «arbeids- definisjon», og forsøker har her forsøkt å forbedre den ved å tilby (a) en klarere kjernedefinisjon og (b) et sammenhengende sett med retningslinjer.

Vi håper dette vil være nyttig i overvåkingen og bekjempelsen av antisemittisme, så vel som for utdanningsformål. Vi legger frem vår ikke-juridisk bindende erklæring som et alternativ til IHRA-definisjonen. Institusjoner som allerede har tatt i bruk IHRA-definisjonen kan bruke teksten vår som et verktøy for å tolke den.

IHRA-definisjonen inkluderer 11 «eksempler» på antisemittisme, hvorav hele 7 fokuserer på staten Israel. Selv om dette legger urimelig vekt på én arena, er det et allment følt behov for klarhet om grensene for hva som er legitim politisk tale og handling i forbindelse med sionisme, Israel og Palestina. Vårt mål er todelt:

(1) å styrke kampen mot antisemittisme ved å klargjøre hva det er og hvordan det kommer til uttrykk,

(2) å beskytte en arena for åpen debatt om det vanskelige spørsmålet om Israels/Palestinas fremtid.

Vi deler ikke alle de samme politiske synspunktene, og vi søker ikke å fremme noen partipolitisk agenda.

Å fastslå at et kontroversielt syn eller en kontroversiell handling ikke er antisemittisk, innebærer verken at vi støtter det/den eller at vi ikke gjør det.

Retningslinjene som fokuserer på Israel-Palestina (nummer 6 til 15) må ses i sammenheng. Generelt bør hver av retningslinjene leses i lys av de andre og alltid med tanke på kontekst. Kontekst kan inkludere intensjonen bak en ytring, en talemåte over tid, eller til og med talerens identitet, spesielt når emnet er Israel eller sionisme. Så, for eksempel, kan fiendtlighet mot Israel være et uttrykk for en antisemittisk holdning, eller det kan være en reaksjon på et menneskerettighetsbrudd, eller det kan være følelsen hos en palestinsk person på grunn av dennes erfaring med statlige overgrep.

Kort sagt, sunn dømmekraft og følsomhet er nødvendig når man skal benytte disse retningslinjene i konkrete situasjoner.

Definisjon

Antisemittisme er diskriminering, fordommer, fiendtlighet eller vold mot jøder som jøder (eller jødiske institusjoner som jødiske).

Retningslinjer

A. Generelt

  1. Det er rasistisk å generalisere (behandle et karaktertrekk som iboende) eller å komme med omfattende, negative generaliseringer om en gitt befolkning. Det som er gjelder for rasisme generelt, gjelder spesielt for antisemittisme.
  2. Det som er spesielt med klassisk antisemittisme, er forestillingen om at jøder er knyttet til onde krefter. Dette er kjernen i mange anti-
    jødiske fantasier, som ideen om en jødisk konspirasjon der «jødene» besitter skjult makt som de bruker til å fremme sin egen, kollektive agenda på bekostning av andre folk. Denne koblingen mellom jøder og ondskap er å finne også i våre dager: i fantasien om at «jødene» kontrollerer myndighetene med en «skjult hånd», at de eier bankene, kontrollerer mediene, fungerer som «en stat i staten» og er ansvarlig for spredning av sykdom (som covid-19). Alle disse trekkene kan bli brukt av forskjellige (og til og med antagonistiske) politiske årsaker.
  3. Antisemittisme kan uttrykkes i ord, visuelle bilder eller handlinger. Eksempler på antisemittiske ord inkluderer ytringer om at alle jøder er velstående, grunnleggende gjerrige eller upatriotiske. I antisemittiske karikaturer blir jøder ofte fremstilt som groteske, med stor nese og assosiert med rikdom. Eksempler på antisemittiske handlinger, er: å angripe noen fordi hun eller han er jøde, angripe en synagoge, lage hakekors på jødiske graver, eller å nekte å ansette eller forfremme folk fordi de er jøder.
  4. Antisemittisme kan være direkte eller indirekte, eksplisitt eller kodet. For eksempel er «Rothschildene kontrollerer verden» en kodet uttalelse om den påståtte makten som «jødene» har over banker og internasjonal finans. På samme måte kan det å fremstille Israel som det ultimate onde eller grovt overdrive dets faktiske innflytelse, være en kodet måte å uttrykke rasisme overfor og stigmatisering av jøder på. I mange tilfeller er identifisering av kodet tale et spørsmål om kontekst og vurdering, med hensyn til disse retningslinjene.

5. Å benekte eller redusere holocausts betydning ved å hevde at det nazistiske folkemordet på jødene ikke fant sted, eller at det ikke fantes utryddelsesleirer eller gasskamre, eller at antallet ofre var en brøkdel av det faktiske antallet, er antisemittisk.

B. Israel og Palestina: eksempler på tydelige uttrykk for antisemittisme

6. Å bruke symboler, bilder og negative stereotyper av klassisk antisemittisme (se retningslinjene 2 og 3) på staten Israel.

7. Å holde jøder kollektivt ansvarlige for Israels oppførsel eller å behandle jøder, rett og slett fordi de er jøder, som representanter for Israel.

8. Å kreve at folk, fordi de er jøder, offentlig skal fordømme Israel eller sionismen (for eksempel på et politisk møte).

9. Å hevde at ikke-israelske jøder, rett og slett fordi de er jøder, nødvendigvis er mer lojale mot Israel enn mot sitt eget land.

10. Å nekte jøder i staten Israels rett til å eksistere og utvikle seg, kollektivt og individuelt, som jøder, i samsvar med likhetsprinsippet.

C. Israel og Palestina: tydelige eksempler på noe som ikke er antisemittiske (uavhengig av om man anerkjenner synspunktet eller handlingen)

11. Å støtte det palestinske kravet om rettferdighet og full innvilgelse av palestinernes politiske, nasjonale, og sivile teiigheter, samt menneskerettigheter, slik det er uttrykt i folkeretten.

12. Å kritisere eller motarbeide sionisme som en form for nasjonalisme, eller argumentere for en rekke konstitusjonelle ordninger for jøder og palestinere i området mellom Jordanelven og Middelhavet. Det er ikke antisemittisk å støtte ordninger som gir like rettigheter for alle innbyggere «mellom elven og havet», enten det er i to stater, en binasjonal stat, enhetlig demokratisk stat, føderal stat, eller i hvilken som helst annen form.

13. Evidensbasert kritikk av Israel som stat. Dette inkluderer dnts institusjoner så vel som prinsipper som ligger til grunn for staten. Det inkluderer også statens politikk og praksis, innenlands og utenlands, som Israels fremferd på Vestbredden og Gaza, rollen Israel spiller i regionen, eller noen annen måte som, Israel som stat, påvirker hendelser i verden på. Det er ikke antisemittisk å påpeke systematisk rasediskriminering. Generelt gjelder de samme debattnormene som for andre stater og for andre konflikter om nasjonal selvbestemmelse for Israel og Palestina. Selv om det er kontroversielt, er det ikke antisemittisk i seg selv å sammenligne Israel med andre historiske tilfeller, inkludert nybyggerkolonialisme eller apartheid.

14. Boikott, disinvestering (avhendelse) og sanksjoner-kampanjen (BDS) er allminnelige, ikke-voldelige former for politisk protest mot stater. I tilfellet Israel er de ikke i seg selv antisemittiske.

15. Politiske ytringer trenger verken å være moderate, proporsjonale, hensynsfulle eller rimelig for å bli beskyttet av artikkel 19 i Menneskerettighetserklæringen eller artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og andre menneskerettighetsinstrumenter. Kritikk som noen kanskje ser på som overdreven eller omstridt, eller som reflekterer en «dobbeltstandard», er ikke i seg selv antisemittisk. Generelt kan man si at skillet mellom et antisemittisk og ikke-antisemittisk tale er noe annet enn skillet mellom urimelig og rimelig tale.

Oversettelse ved John Y. Jones

Avatar photo
John Y. Jones
Cand. philol, frilans journalist tilknyttet NY TID

Relaterte artikler