Grusomhetens teater

Jenta som kikket i verdens speil

Human
FOTO/BOK / Betydningen av å være menneske i antropocen har aldri vært mer avgjørende for en forståelse av hvordan mennesker vil overleve i fremtiden. Fotograf Gauri Gill: «Jeg har fulgt jordbrukssyklusen, migrasjon, Food for Work-programmer, nomadiske reiser, epidemier, cerebral malaria, tuberkulose, overfylte sykehus – og død fra slangebitt, fra ulykker, fra å bli brent levende for å gi en utilstrekkelig medgift – og fødsler, ekteskap, barneekteskap eller pengeutlånere.»
[Obs. Denne finnes her på engelsk]

Hvem er denne jenta som ser på oss i det dystre speilet?

På Rorschach-vis gjetter jeg former i skyenes indre. Jeg ser ikke noe håp. Noe skjer da jeg studerer forsidebildet til boken Human: Det minner meg om maleren Andrew Wyeths Christina’s World (1948). Noe mørkere trylles frem: Dorothy Langes Migrant Mother fra Dust Bowl-perioden. Hvem er denne jenta med speilet, som sitter med hodet på skakke som om hun lytter til Delta blues fra en bærbar radio?

Jenta sitter vendt vekk fra oss, vi ser bare en del av ansiktet hennes i speilet. Speilet er tilsynelatende . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Relaterte artikler