Bestill sommerutgaven her

Jens Stoltenbergs dag

(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

Det knitrer og spraker i øret til general-
sekretæren

han våkner fortumlet og fortapt etter en foruroligende drøm

og barberer seg nøye og fester grepet om seg selv

som en gjennomtenkt slipsknute

og spiser et egg i EU-format

brunost på bordet

sild i tomat og norske knekkebrød

bøyer seg over laptopen

scroller VG, TheGuardian.com, NTB, DN og DB

og valutakalkulatoren for moro skyld

og sender en hyggelig melding til statsministerne

i Norge, Danmark og Sverige og husker å gratulere

monarken med fødselsdagen

og knytter sin ene skinnende svarte sko

han knytter den andre

en stikkende smerte i korsryggen

det er D-dagen det er B-dagen

det er terminologien fra militær-
industrien

han skal ivareta med diplomatisk finesse

det er helikopterpiloten han skal takke

for oppdraget

og det er den hvite hjelmen han skal opptre i

og fotografene han skal vende sin oppmerksomhet mot

slik at hans gutteaktige sjarm bemerkes

og det er rotorene han hører som om de kom fra en tunell

som om rotorene roter opp glemte ting

skudd og drap og brutte løfter

Libya og Afghanistan i ruiner

død og fordervelse

og han vil leite etter unnskyldninger

demokratiske verb

og selvmotsigelser må for enhver pris

være retorisk mulig og

det klikker som apekattskrik

i innboksen på mobilen

er det Samsung Galaxy S22 Ultra 5G eller iPhone 13

og fra baksetet av den skuddsikre Mercedesen

gjennom sota vinduer

betrakter han tankeløs og tom

en eldre kvinne med gul paraply

gående langsomt over gangfeltet

og hennes gjennomsiktige handlepose av hverdagslige

innkjøp får ham til å tenke på – ja, hva var det nå?

og han tar sin bippende mobil

svarer sin sekretær sier rolig: Jeg er på vei – vær klar!

Han er urolig på det oppvarma skinnsetet

og sentralnervesystemet nærmest gløder av

opphetet energi

og han legger en tyggis mellom leppene

lufta kjennes kjølig det lukter av en fjern brann

eller er det krigen

og han trekker lufta dypt ned i lungene

der han tar trappene inn til NATO-
bygningen

som var det selveste Valhall

lett på tå

og han hilser på de beredte og de uberedte

og stiller kontoret til utenriksministerens disposisjon

det er aktiviteter høyt og lavt

som påviser gjennomtenkt beredskap

de skal alle i kjelleren

og generalsekretæren i sitt bomberom

det er tørre kjeks og hvitvin til ham og henne

og han forventer telefon fra høyeste hold

holder pusten puster ut

for å høre sitt eneste ene hjerteslag

og hva har han i lommene tenker han distré

og mobilen dirrer varmt som en trøst mot låret

eller er det fra innerlomma på dressjakka

og hvor har han kjøpt den dressen hen

kjøpt den selv

er det kona er det sekretæren

spiller det noen rolle

det er krig i Europa

det er abstrakte grenser i luftrommet

av bevegelige atomer

det er kjernefysiske reaktorer og brann i utkanten av alt

og bleike kvinner og stumme barn med rosa ryggsekker

kosedyr og Grand piano

og generalsekretæren

leser uttrykksløst igjen og igjen et utprintet manuskript

det er en tale til ministrene

han bearbeider språket

så det kan slukke alle lys

slik at mørket kan senke seg

over det brennende Ukraina

og generalsekretæren sitter

i sin hjørnesofa i den beskyttede

privilegerte boligsone i utkanten av Brussel

har kastet dressjakka nyter et glass rødvin

mens han zapper gjennom nyhetskanalene

og studerer seg selv som generalsekretær for NATO

mens Europa står i giv akt for militær-
industrien

økonomien

tenker økonomen i ham

den skal i balanse tenker han

og han er noenlunde tilfreds

og kan ta seg en velfortjent god natts søvn

utstrakt på et reinvasket laken

levert fra det kinesiske vaskeri

og som i løpet av dagen

som vanlig har blitt levert via bakdøra

godt beskyttet av skuddsikre vakter

og en hund gjør i det fjerne

og generalsekretæren avslutter dagen

som et regnestykke

hvor alt går opp

og setter

to røde streker under sitt

ego

Avatar photo
Terje Dragseth
Forfatter og filmskaper.

Relaterte artikler