Det knitrer og spraker i øret til general-
sekretæren
han våkner fortumlet og fortapt etter en foruroligende drøm
og barberer seg nøye og fester grepet om seg selv
som en gjennomtenkt slipsknute
og spiser et egg i EU-format
brunost på bordet
sild i tomat og norske knekkebrød
bøyer seg over laptopen
scroller VG, TheGuardian.com, NTB, DN og DB
og valutakalkulatoren for moro skyld
og sender en hyggelig melding til statsministerne
i Norge, Danmark og Sverige og husker å gratulere
monarken med fødselsdagen
og knytter sin ene skinnende svarte sko
han knytter den andre
en stikkende smerte i korsryggen
det er D-dagen det er B-dagen
det er terminologien fra militær-
industrien
han skal ivareta med diplomatisk finesse
det er helikopterpiloten han skal takke
for oppdraget
og det er den hvite hjelmen han skal opptre i
og fotografene han skal vende sin oppmerksomhet mot
slik at hans gutteaktige sjarm bemerkes
og det er rotorene han hører som om de kom fra en tunell
som om rotorene roter opp glemte ting
skudd og drap og brutte løfter
Libya og Afghanistan i ruiner
død og fordervelse
og han vil leite etter unnskyldninger
demokratiske verb
og selvmotsigelser må for enhver pris
være retorisk mulig og
det klikker som apekattskrik
i innboksen på mobilen
er det Samsung Galaxy S22 Ultra 5G eller iPhone 13
og fra baksetet av den skuddsikre Mercedesen
gjennom sota vinduer
betrakter han tankeløs og tom
en eldre kvinne med gul paraply
gående langsomt over gangfeltet
og hennes gjennomsiktige handlepose av hverdagslige
innkjøp får ham til å tenke på – ja, hva var det nå?
og han tar sin bippende mobil
svarer sin sekretær sier rolig: Jeg er på vei – vær klar!
Han er urolig på det oppvarma skinnsetet
og sentralnervesystemet nærmest gløder av
opphetet energi
og han legger en tyggis mellom leppene
lufta kjennes kjølig det lukter av en fjern brann
eller er det krigen
og han trekker lufta dypt ned i lungene
der han tar trappene inn til NATO-
bygningen
som var det selveste Valhall
lett på tå
og han hilser på de beredte og de uberedte
og stiller kontoret til utenriksministerens disposisjon
det er aktiviteter høyt og lavt
som påviser gjennomtenkt beredskap
de skal alle i kjelleren
og generalsekretæren i sitt bomberom
det er tørre kjeks og hvitvin til ham og henne
og han forventer telefon fra høyeste hold
holder pusten puster ut
for å høre sitt eneste ene hjerteslag
og hva har han i lommene tenker han distré
og mobilen dirrer varmt som en trøst mot låret
eller er det fra innerlomma på dressjakka
og hvor har han kjøpt den dressen hen
kjøpt den selv
er det kona er det sekretæren
spiller det noen rolle
det er krig i Europa
det er abstrakte grenser i luftrommet
av bevegelige atomer
det er kjernefysiske reaktorer og brann i utkanten av alt
og bleike kvinner og stumme barn med rosa ryggsekker
kosedyr og Grand piano
og generalsekretæren
leser uttrykksløst igjen og igjen et utprintet manuskript
det er en tale til ministrene
han bearbeider språket
så det kan slukke alle lys
slik at mørket kan senke seg
over det brennende Ukraina
og generalsekretæren sitter
i sin hjørnesofa i den beskyttede
privilegerte boligsone i utkanten av Brussel
har kastet dressjakka nyter et glass rødvin
mens han zapper gjennom nyhetskanalene
og studerer seg selv som generalsekretær for NATO
mens Europa står i giv akt for militær-
industrien
økonomien
tenker økonomen i ham
den skal i balanse tenker han
og han er noenlunde tilfreds
og kan ta seg en velfortjent god natts søvn
utstrakt på et reinvasket laken
levert fra det kinesiske vaskeri
og som i løpet av dagen
som vanlig har blitt levert via bakdøra
godt beskyttet av skuddsikre vakter
og en hund gjør i det fjerne
og generalsekretæren avslutter dagen
som et regnestykke
hvor alt går opp
og setter
to røde streker under sitt
ego
