Jeg er Trine

Og jeg har noe å si om prostitusjonsdebatten her i landet. Med noen få hederlige unntak begrenses debattene til å handle om enkeltindivider. Om den enkelte prostituerte, enten det er det ulykksalige trafficking-ofret eller den kyniske og «lykkelige hora» som ser prostitusjon som en lettvint måte å tjene penger på. Aller helst den siste. Sjelden […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Og jeg har noe å si om prostitusjonsdebatten her i landet. Med noen få hederlige unntak begrenses debattene til å handle om enkeltindivider. Om den enkelte prostituerte, enten det er det ulykksalige trafficking-ofret eller den kyniske og «lykkelige hora» som ser prostitusjon som en lettvint måte å tjene penger på. Aller helst den siste. Sjelden løftes diskusjonen opp på et kollektivt nivå, om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Nesten aldri handler debatten om dem som holder prostitusjonen i gang – horekundene.

Prostitusjonsdebatten er atter aktualisert gjennom Martine Aurdals anmeldelse av Martin Gaarders sentimentale artikkel «Jeg er Gina» fra siste nummer av Samtiden. Gaarders artikkel føyer seg inn i rekken av pirrende fortellinger om det spennende livet til folk som virkelig «lever sterkt» – denne gangen om en nigeriansk prostituert i Oslo. Bak slike postmoderne fortellinger står snusfornuftige «kulturradikalere» som merkelig nok lar seg forbløffe over at det finnes menneskeskjebner bak samfunnsproblemene, og som dessuten har glemt at «kulturradikalere» tradisjonelt har kjempet mot prostitusjon (jfr. Chr. Krohg). Gaarders artikkel fortjener kritikk, men ikke på grunn av utilstrekkelig anonymisering, slik Aurdal gjør. Så fikk hun da også passet påskrevet av artikkelforfatteren og av Samtidens redaktør Åmås. Gina syntes det var fint å komme på trykk, hun, men er det nå det saken dreier seg om?

I et lite avsnitt i artikkelen kommer Gaarder inn på det som burde være hovedsaken i prostitusjonsdebatten, nemlig: «Få, hvis noen, har trukket opp det åpenbare perspektivet, nemlig at de nigerianske kvinnene aldri hadde vært her hvis ingen hadde hatt glede av at de var her. […] Etterspørselen er stor her oppe. Behovet de [prostituerte] dekker blant norske menn er et stort og temmelig urørt tema.»

Gaarder er sløv som ikke har fått med seg at Kvinnegruppa Ottar med flere i lengre tid har prøvd å få horekundeproblematikken fram i debatten, men han har rett når han påpeker at etterspørselen etter prostituerte er stor. Det finnes jo mange flere horekunder enn det finnes horer! Årsaken til at noen selger seg er selvsagt at de trenger penger, men hvorfor er det så mange som vil kjøpe andre mennesker? Og hvorfor blir menns sexkjøp stilletiende akseptert? Kan det ha sammenheng med hvilket menneskesyn som råder i samfunnet, mon tro? At menn har seksuelle «rettigheter» og «behov» som for en hver pris må tilfredsstilles, og som blant annet medfører at voldtekt straffes mildere enn f eks hasjsmugling? Kan det henge sammen med at hannkjønnet, på tross av at de færreste menn føler seg komfortable med det, i massemediene framstilles som primitive sexdyr fortapt i sine drifters vold?

Prostitusjon angår ikke bare dem som direkte er involvert i kjønnshandelen. Den angår 4.klassejenta som blir kalt «hore» av klassekameratene, mannen som forventer å «få noe igjen» når han sponser øl på damene på byen, og meg når jeg går i visse deler av byen og blir spurt om hvor mye jeg koster. Hvis en ser prostitusjon som et samfunnsproblem, hjelper det ikke at postmoderne forskere forsøker å normalisere prostitusjonen ved å kalle de prostituerte for «frigjorte sexarbeidere» og framstille sexkjøp som veldedighet. Menneskehandelen foregår rett foran nesa på oss, og vi forlanger at den nye regjeringa gjør noe med det. Et forbud mot sexkjøp, slik LO går inn for, vil ikke bare gjøre Norge til et mindre lukrativt marked for internasjonal sexhandel, men også være et signal om at vi ikke godtar handel med mennesker.

Trine Rogg Korsvik er medlem av Kvinnegruppa Ottar.

---
DEL

Legg igjen et svar