Foto: Truls Lie

«Jeg vil ikke lenger se på meg selv som en jøde»


Historiker Shlomo Sand forklarer hvorfor han ikke ønsker å være jøde lenger. Hans bakgrunn er jødisk, og han ser på Israel som et av de mest rasistiske samfunnene i den vestlige verden.

Email: shlomosand@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

Landet jeg er statsborger av, definerer min nasjonalitet som «jødisk» under folketellinger. Det omtaler også seg selv som staten av det «jødiske folk». Det betyr at landets grunnleggere og lovgivere ser på denne staten som kollektiv eiendom for «verdens jøder» – uansett om man er troende eller ikke – i stedet for å se på det som en demokratisk, uavhengig stat for sine innbyggere.
Staten Israel definerer meg som en jøde. Ikke fordi jeg uttrykker meg med et jødisk språk, synger jødiske sanger, spiser jødisk mat, leser jødiske bøker eller gjør andre jødiske aktiviteter. Jeg klassifiseres som jøde fordi staten, via en bakgrunnssjekk av familierøttene mine, har bestemt at jeg er født av en jødisk mor – som igjen er jødisk fordi min bestemor var det, igjen takket være oldemoren min. Slik fortsetter det gjennom en endeløs rekke av generasjoner.
Dersom det bare var faren min som ble sett på som jøde, ville jeg blitt registrert som østerriker. Jeg ble født i en flykningsleir i byen Linz rett etter andre verdenskrig. Også i dette tilfellet kunne jeg har gjort krav på israelsk statsborgerskap, men allikevel: Det ville ikke ha hatt noe å si om jeg snakket, bannet, underviste og skrev på hebraisk og gikk på israelske skoler. I lovens øyne ville jeg ha vært østerriker.
Heldigvis, eller uheldigvis – avhengig av hvordan man ser på spørsmålet – ble moren min identifisert som jøde da hun kom til Israel mot slutten av 1948. På grunn av dette fikk jeg beskrivelsen «jøde» stemplet i identifikasjonspapirene mine. I tillegg – og dette kan høres paradoksalt ut – har jeg ikke lov til å opphøre å være en jøde, ifølge israelsk lov. Det er ikke et fritt valg jeg har. Min nasjonalitet kan kun endres hvis jeg konverterer til en annen religion.
Problemet er at jeg ikke tror på en høyere makt.
[…]

Foto: Truls Lie

I løpet av første halvdel av 1900-tallet forlot faren min talmud-skolen, sluttet å gå til synagogen og ga regelmessig uttrykk for sin aversjon mot rabbier. Nå har jeg selv nådd et punkt der jeg føler en moralsk forpliktelse til å kutte bånd med den jødiske selvsentrismen. I dag er jeg bevisst på at jeg aldri har vært en ekte sekulær jøde, …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal