Jeg vil hjem til dyrene

Mot slutten av Jung Young-moons roman Vaseline Buddha står det: «… perhaps the problem with my life was that for some time now my life has been a full-fledged fight against realism». Det er fortelleren som sier dette, og selv om det aldri blir helt klart om forfatteren og fortelleren i boken er én og samme person (eller om Young-moon ser dem slik), så gir dette korte sitatet et ganske godt inntrykk av hva Young-moon befatter seg med i bøkene sine. Samtidig mangler bøkene nesten alt som minner om konflikt, kamp, drama, konfrontasjon, krise, klimaks og antiklimaks – fortelleren (og forfatteren) unngår stort sett alltid den typen situasjoner om han kan.

Selvmordet. Dette forklarer kanskje også hvorfor han til skyr folk, særlig folkemengder, også når han befinner seg i storbyer som for eksempel San Fransisco eller Berlin, der han ofte virker totalt malplassert, nesten som fra en annen planet. Ikke på en undrende måte à la Obstfelder – snarere kjeder han seg i metropolene og nevner bare i forbifarten landemerker som Golden Gate Bridge. Og det eneste ved broen som egentlig interesserer ham, er at folk kommer dit for å begå selvmord.

Selvmordet som sådant spiller en ikke liten rolle hos forfatteren, både tankene om sitt eget eventuelle sådanne og om andre . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal