FOTOGRAFEN: Skjønnhet, lidelse, rikdom, fattigdom, overfladiskhet og voldtatte barn er forskjellige sider av samme sak, sier fotograf Marco Di Lauro, som tilbrakte en uke med Røde Kors i Bergamo under covid-19-utbruddet.

– Du begynte å fotografere analogt med et Olympus OM10-kamera, deretter med et fra Canon, og fremkalte bildene selv. Hvilket kamera bruker du nå? Og hvordan opplevde du overgangen til digital fotografering? Blir kvaliteten dårligere, eller gir det deg flere muligheter?

– Jeg begynte med Olympus OM10 fordi det var min mors kamera, og hun lærte meg hvordan jeg skulle ta bilder med det. Da jeg begynte å fotografere profesjonelt, i 1998, brukte jeg Nikon-kameraer helt frem til slutten på Irak-krigen i 2005. Da jeg kom hjem igjen fra Irak, var utstyret mitt ødelagt, og jeg måtte kjøpe nytt. Jeg valgte Canon fordi det passet seg slik økonomisk. For meg er ett kamera like godt som et annet. Kamera og fotografiske teknikker interesserer meg ikke, og har aldri gjort det. For meg er et kamera en bruksgjenstand på linje med et kjøleskap eller en miksmaster, og teknikk kjeder meg til døde. Uansett, jeg er en digital fotograf, jeg fotograferte analogt bare de to første årene i Kosovo.

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal