Abonnement 790/år eller 190/kvartal

«Jeg klarte ikke å stoppe Irak-krigen»

FNS SIKKERHETSRÅD / Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.

En januardag i 2003 kom det en e-post til lingvist Katharine Gun (f. 1974) i Storbritannias etat for signaletterretning (GCHQ) i Cheltenham. Hun var oversetter og ekspert i mandarin–kinesisk. Teksten var en forespørsel fra NSA i USA til britene om hjelp til å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd. Hva arket gjorde på hennes pult, vet hun ikke den dag i dag. Kanskje var det fra noen som håpet at Katharine ville bringe informasjonen videre?

Som vertsland for FN var USA lovpålagt ikke å overvåke sikkerhetsrådets medlemmer. Britene, derimot, hadde ikke en slik begrensing. I ettertid har tvillingavisene The Observer / The Guardian slått fast at britenes hjelp skulle sikre en smidig prosess for at sikkerhetsrådet skulle legalisere invasjonen av Irak i en ny avstemning slik loven krevet.

«Jeg samler ikke inn informasjon for at regjeringen skal kunne lyve for det britiske folket.»
Gun

Gun tok med seg en kopi av teksten hjem for å tenke over innholdet i løpet av helgen. Etter få timer kom hun til at hun ikke kunne være en del av en ulovlig operasjon som tok sikte på å legge til rette for en ny krig i Midtøsten. Hun tok kontakt med en journalist i helgeavisen The Observer og foretok noe som varsleren Daniel Ellsberg senere karakteriserte som enestående i varslerhistorien: Hun lekket en tragedie som ennå ikke hadde funnet sted.

Etter at The Observer hadde lekket historien hennes over hele førstesiden 2. mars 2003, sto hun frem som varsleren bak lekkasjen for å spare sine kolleger fra å bli mistenkt.

Ble oppsagt og arrestert

Reaksjonene fra de britiske myndighetenes side uteble ikke. Hun ble arrestert. Statsadvokaten reiste sak mot henne, og etterretningstjenesten sa henne opp med umiddelbar virkning. De forsøkte å utvise mannen hennes, som er tyrkisk. Det ble imidlertid fort klart at man ikke turte å gå videre med anklagene mot henne uten å risikere å blamere hele utenrikstjenesten – som det i ettertid viste seg hadde etterfulgt spionasjeoppfordringen om sikkerhetsrådet.

Filmen om hennes opplevelser fikk tittelen Official Secrets (2019). Der spiller Keira Knightley hovedrollen som varsleren Katharine Gun. Filmen gjengir en autentisk scene fra et forhør: «Hvordan kunne du gjøre dette?» snerrer forhørslederen, «du arbeider jo for den britiske regjeringen!»

«Nei, det gjør jeg ikke», svarer Gun, «jeg arbeider for det britiske folket. Jeg samler ikke inn informasjon for at regjeringen skal kunne lyve for folket.»

Katharine Gun, på Birkbeck ved London University 1. mars 2018 flankert av Jesselyn Raddack og Thomas Drake,
kjente varslere og for-kjempere for varslere. (Foto: John Y. Jones)

Pressekonferansen

Den 1.mars 2018 satt jeg sammen med foreldrene til Katharine Gun på en svært emosjonell pressekonferanse i en forelesningssal på Birkbeck ved London University for å markere tiårsdagen for hendelsen.

«Jeg klarte det ikke», bekjente Katharine i pressekonferansen. «Jeg klarte ikke å hindre invasjonen.» For allerede 19. mars begynte bombene å regne over Bagdad. USAs folkerettsstridige samarbeid med Storbritannia førte aldri til et sikkerhetsråds-ja til invasjon. Stormaktene brautet seg suverent frem i forakt for verdensorganisasjonen.

USAs utenriksminister Colin Powell løy åpenlyst for FNs generalforsamling, og bare de mest USA-lojale var overbevist om troverdigheten i hans bevisføring. Det tragiske resultatet med hundretusener av ofre er velkjent. Lidelsene pågår ennå. Men Guns avsløring gjorde det utvilsomt vanskelig for USA å be om en ekstra avstemning i Sikkerhetsrådet for å legalisere bombing og invasjon. Varslingen virket, mente kommentatorer.

Angrer ikke

I dag lever Katharine Gun på en gård i Tyrkia sammen med mann og barn og oversetter til og fra mandarin – på nettet. Forfølgelsen av varslere i Storbritannia er ikke like grotesk som den USA utfører, noe som kan ses blant annet i behandlingen av Julian Assange. Om ikke velkommen så føler Gun seg i hvert fall ikke truet når hun er på besøk i hjemlandet.

Hun arbeidet som oversetter i Hiroshima som ung. Og de redslene Gun bevitnet der, og senere også i Irak 2001, opptok henne sterkt, selv om hun ikke har oppfattet seg som fredsaktivist. Hun «gjorde bare det hun måtte gjøre», sier hun.

I dagene før invasjonen av Irak i 2003 tok hun toget de to timene fra Cheltenham til London for å demonstrere mot krigen. Samme år fikk hun Sam Adams Award for varslingen og havnet slik i samme selskap som personligheter som Jesselyn Radack, Karen Kwiatkowski, Edward Snowden, Seymour Hersh og John Kiriakou.

At hennes uselviske krigsmotstand satte en stopper for en godt betalt oversetterkarriere i Cheltenham, har ikke fått henne til å angre på det hun gjorde: «Jeg gjorde mitt, men det var ikke godt nok», sier hun. «Jeg klarte ikke å stoppe krigen. Men jeg kan ikke fatte at man i 2018 fremdeles slipper bomber fra luften for å løse internasjonale konflikter», sa hun på pressekonferansen.

Det var dette også Alfred Nobel grublet over mer enn hundre år tidligere. Katharine Gun er ikke noe dårlig navn i samlingen av fredsforkjempere som hylles til minne om ham.

Bildet øverst er fra filmen om Gun, Official Secrets, tilgjengelig på Viaplay, YouTube og Google Play.

John Y. Jones
John Y. Jones
Cand. philol, frilans journalist tilknyttet NY TID

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

En kærlighedsaffære med livets stof

MAT: Denne bog kan beskrives slik: «En fest af historier, poesi og kunst, der udforsker madkulturen i en tid med konvergerende økologiske kriser – fra den fortærende landbrugsmaskine til den genopbyggende gærende krukke.»

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

Utopiens glød

FILOSOFI: roblemet med en håbefuld optimisme er, at den ikke tager tidens klimakrise tilstrækkelig alvorlig og ender med at acceptere tingenes tilstand. Men findes der et håb og en utopi der gemmer på en skabende og kritisk kraft? NY TID ser her nærmere på tyske Ernst Blochs håbsfilosofi. For tyske Ernst Bloch må man genopdage den ild i vores konkrete erfaring der foregriber mulige fremtider i det virkelige her og nu.

Gjensyn med virkelighetens maskinrom

AGORA: Snaue 50 år etter publikasjonen av Anti-Ødipus av Gilles Deleuze og Félix Guattari har ikke verket mistet sin relevans ifølge det norske tidsskriftet AGORAs nye temanummer. Anti-Ødipus har snarere vist seg som en profetisk og høyt anvendelig begrepslig verktøykasse til granskningen av en finans- og informasjonskapitalistisk samtid. I dette essayet henvises det også til bokens påstand om at det ikke finnes noen økonomi eller politikk som ikke i høyeste grad er gjennomsyret av begjær. Og hva med det fascistiske der noen ledes til å begjære sin egen undertrykkelse som om det innebar frelse?

Selviscenesettelsen som kunstnerisk strategi

FOTO: Frida Kahlo var midtpunktet i en sofistikert internasjonal krets av kunstnere, skuespillere, diplomater og filmregissører. I Mexico var hun tidlig en tehuana – et symbol på en myndiggjort kvinne som representerer et annet kvinneideal enn det som er forankret i den tradisjonelle marianismo. Men kan vi også her se de kvinnelige stereotypiene ‘skjøge’ og ‘madonna’ i én og samme person?

Vi lever i en kollektiv drømmeverden

ESSAY: Bibelen, ifølge Erwin Neutzsky-Wulff: Testamentene i Bibelen er relatert til en «besynderlig blanding av babylonsk mytologi, myter, og historieforfalskning». For ham har ingen religion som kristendommen frembrakt like mange uhyrlige påstander, og ingen har i samme grad tatt det samme for innlysende sannheter. Neutzsky-Wulff behersker ti språk flytende og påstår at ingen ytre verden står i motsetning til den indre. Dessuten at med et såkalt subjektivt ‘jeg’ er vi fanger i et somatisk fengsel. Mulig å forstå?

Hvorfor spør vi alltid om grunnen til at menn begår voldsgjerninger, istedenfor å spørre hvorfor de ikke lar det være?

FEMICID: Drap på kvinner skjer ikke bare strukturelt og ikke bare ut fra kvinnefiendtlige motiver – de blir også i høy grad bagatellisert eller går ustraffet.

Gammelt nytt i ny innpakning

MINNER: Nostalgi har blitt gjort til et kommersielt produkt som gjør at fortiden er konstant og knugende til stede. Hører vi virkelig hjemme i en forgangen tid? Minner blir i dag fremstilt, bevart og forvaltet av kommersielle aktører, av kultuprodukter – som, for å si det med Marx, blir fetisjert. Fortidens popkulturelle produkter blir resirkulert, gjort til samleobjekter og billedbøker for kaffebordet, solgt som retrodesign.

Iguaca-papagøyene synger ikke lenger

KLIMAKRISEN: Denne boken får all annen klimalitteratur til å virke farlig menneskesentrert. Vi har åpenbart ikke vært særlig gode til å overvåke det jordiske paradiset.

En mentalitet fra den kolde krigs tid

EFTERRETNING: I USA beskæftiger 18 forskellige amerikanske agenturer på statsligt niveau sig med efterretningsvirksomhed. I 1996 var der 6 millioner beslutninger om at hemmeligstemple materiale – i 2016 var dette vokset til 55 millioner!

Et mentalt og militært vendepunkt

TYSKLAND: Hvor ‘krigsdugelig’ bør et land være? Med en rekke toppverv innen internasjonal politikk, krisehåndtering og sikkerhet anses sikkerhetsekspert Carlo Masala som en ubestridelig autoritet på feltet.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte