Jeg har det i munnen


...

Næss Lysestøl er forfatter og scenekunstner.
Email: kunstner.talen@online.no
Publisert: 2018-07-02

I det siste har jeg følt på et slags ubehag. La oss kalle det en etisk spenning, en følelse av at alt flyter. At jeg vet ting som jeg egentlig ikke vil vedkjenne meg. At all that is ‘solid is melting into air’. De som har mye, får mer. Forskjellene øker. Handelsmarkedet styres av bilaterale avtaler. Verdensøkonomien er blitt global. Demokratiet er et annet sted.

Det er en svimmel følelse.
Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på; det er en fysisk ting. Jeg har den på kroppen. Den er i klærne jeg går i, i kaffen jeg drikker. Jeg har den i munnen. Tunga vokser, ordene stokker seg.

Jeg står i dusjen, ligger i senga og tenker at Norge, staten, vi, folket – en gang var det størrelser jeg trodde kunne forandre noe. At vi kunne si hit, men ikke lenger. Men kapitalen flyter dit den selv vil. Jeg kan rope på reguleringer og en ny økonomisk verdensorden, men kapitalen vil fortsette å binde oss til seg og drive oss fra hverandre. Jeg er en liten partikkel som kastes rundt på et hav av globale selskap med datterselskap, stråselskap, lobbyister, forretningsadvokater.

Jeg reiser meg.
Jeg står i dusjen.
Jeg såper meg inn med såpe fra et hotell i Hemsedal. Tørker meg med en bomulls-håndduk fra Ikea.

Jeg er made in Norway. Unnfanget på et tilfeldig hotellrom i Lofoten i 1968.
Jeg ligger på ryggen, helt naken. Skammer meg ikke.
Jeg legger hånden mot skambenet.
Jeg tenker på de 18 singletene jeg har i skapet.
Jeg tenker på nysådd bomull.

Abonnement halvår kr 450

Jeg tenker på bomullsplanter – rad etter rad, jorde etter jorde et perifert sted i provinsen Aurungabad. Jeg tenker på bomullen der den vokser og strekker seg. Hvordan den vannes, lukes, plukkes. På dem som plukker den. Mennesker i fargerike sarier mot berg av hvitt. Innhøstningen og pakkingen. Folka som pakker pallene inn, pallene ut. Transporten til det stedet der bomullen vaskes og blekes. Så blir den pakket inn igjen før den transporteres videre til et nytt lager eller en ny fabrikk hvor den fordeles, mates inn i spinneriene, spoles opp på enorme spoler som transporteres videre til veverier hvor den veves, blir til tekstil, dongeri, trikotasje, før den rulles opp på ruller og fraktes videre til et nytt sted hvor rullene rulles ut, strekkes på enorme rammer, spennes ut og dyppes ned i kar med blått, …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)