Kim Jong-un

«Jeg er pådriver for samtaler mellom president Trump og Kim Jong-un»

KOREA: 12. juni ble Sør-Koreas president Moon Jae-in mottatt av kong Harald under landets første offisielle statsbesøk i Norge. Moon snakket om den ødeleggende virkningen av «strukturell vold» som delingen av landet hans hadde på både Nord- og Sør-Korea, og om «positiv fred».

Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskjöld-programmet (med i Ny Tids redaksjonsråd).
Email: jones@networkers.org
Publisert: 01-07-2019

18. mai traff president Moon overlevende og pårørende i Gwangju for å markere 39-årsdagen for det som best kan beskrives som landets Tienanmen-plassmassakre. En sterkt berørt Moon møtte folkemassen i den store minnelunden. Gråtende vitner ble tidvis avbrutt av motdemonstranter som ville «knuse kommunistene». Store politistyrker flankerte menneskemengden, men slapp å intervenere.

Kontrasten mellom jubelen på Slottsplassen og sinnet og sorgen i Gwangju kunne ikke vært større. For å forstå betydningen av Moons besøk i Norge bør vi stoppe et øyeblikk ved denne kontrasten.

18. mai 1980 ble 236 mennesker, i hovedsak studenter, drept eller bortført i Gwangju. En fredelig demonstrasjon ble møtt av maskingevær og tanks. Leder for landets CIA, Chun Doo-hwan, var kommet til makten ved å drepe diktator Park. Bak Sør-Koreas diktatorer, mord og intriger sto USA. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned etter ni dager, støttet av president Jimmy Carters rådgiver, Zbigniew Brzezinski. Blodet fløt i gatene. Kirkene ble fylt av lik, og tusenvis ble såret, i det som i ettertid er kalt en massakre. I parlamentet er man ennå ikke enige om sammensetningen av en utredningsgruppe for hendelsen.

Krigsspenning

I motsetning til oss lever ikke koreanere i etterkrigstider. De lever med en gammel krigsspenning som avspeiles i folks liv, i parlamentet og i lokalpolitikken. Koreanere snakker ikke gjerne høyt om fortiden og lidelsene. Minner om nattlige arrestasjoner, drap, bortførelse og hevn er altfor ferske. De vet hvor skjørt dagens demokrati er. Bak det hele spøker atomtrusselen og spenning overfor slektningene i Nord. Stadig bygges det store amerikanske baser .

Moon ble valgt på en bølge av demonstrasjoner da 6 millioner i «stearin-revolusjonen» våren 2017 fylte gatene og krevde endring og fredsprosess mot Nord-Korea. Det er kanskje ironisk at den gjengse koreaner håper at USAs president Trump blir gjenvalgt så avspenningspolitikken fortsetter. Moon beveger seg diplomatisk følsomt mellom økt åpenhet mot Nord-Korea og en amerikansk bruk av Sør-Korea som spydspiss mot Kina og Russland. Men bak Trumps fredsfasade svever hauker som rådgiver John Bolton og …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.