KAP (SPANIA) LIBREXPRESSION. WWW.LIBEX.EU
KAP (SPANIA) LIBREXPRESSION. WWW.LIBEX.EU

Jeg er Julian

ASSANGE: Til syvende og sist handler det om rett og moralsk plikt til å avsløre krigsforbrytelser.

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskjöld-programmet (med i Ny Tids redaksjonsråd).
Email: jones@networkers.org
Publisert: 02.05.2019

I et engelsk fengsel sitter i skrivende stund en syk Julian Assange og venter på å utleveres til USAs drakoniske lover, beregnet på krigsspioner fra 1917. Glemt har presse og politikere at han egentlig er arrestert for å bli sendt til Sverige for å møte voldtektsanklager som for øvrig er frafalt. Hans forbrytelse er å ha gjort det enhver journalist og publisist burde gjøre, men som altfor få gjør: Han har brakt videre dokumentasjon av maktovergrep, ja, krigsforbrytelser, i et omfang som er vanskelig å fatte. Han er med andre ord farlig. Det glemmer ikke de mektige, i dette tilfelle USAs mektige med Obama, Clinton, Trump, CIA, New York Times eller Washington Post i spissen. Verst er pressen som er satt i forlegenhet, for Assange har ikke gjort annet enn det de selv skulle gjort. De glemmer det aldri.

Prisen for avsløringer av maktmenneskers planer og overgrep betales av Assange og andre modige varslere – som ikke kan tie stille.

Det vi andre skal huske, er de rasende ordene lederen for Sveriges Advokatsamfund, Anne Ramberg, skriver på sin blogg 14. april: «[Assange-saken] er karakterisert ved alt fra ansvarsløse konspirasjonsteorier, totalt uten støtte i realiteter, til forkastelig juridisk behandling fra både britisk og svensk side» [sitatene er oversatt av artikkelforfatteren, red.anm.]. For dette dreier seg om langt mer enn hva vi måtte mene om Assange, sier hun, og oppsummerer: «Det handler om ytringsfrihet og respekt for loven. Det handler til syvende og sist om rett og moralsk plikt til å avsløre krigsforbrytelser. Assange og WikiLeaks gjorde dette.» Men WikiLeaks videreformidler jo stjålne dokumenter? Ramberg fnyser, og for å virkelig understreke alvoret i saken, avslutter hun: «Skulle vi ha utlevert til Tysklands Hitler en som [ulovlig] hadde avslørt konsentrasjonsleirene og folkemord?» Hun svarer selv, lakonisk: «Jeg tror ikke det.»

Ledere uten tillit

I dag er mistankene om hemmelige avtaler om å utlevere den fengslede til USA ikke lenger en løs «konspirasjonsteori». Svenske og britiske myndigheter skammer seg ikke engang for å vise sin servilitet for imperiet i vest. Den universelt forhatte Trump er plutselig blitt stueren og en framifrå dommer og humanitær fengselsvakt for Assange. I Storbritannia slipper kommentatorer som Suzanne Moore, James Ball og Jess Phillips til i the Guardian, New Statesman og Sunday Times med nedrige beskrivelser som ikke egner seg i norsk språkdrakt. Mens her på berget synes Aftenposten det er «for tidlig» å mene noe om Assange-saken. Journalister i Bergens Tidende og Dagbladet harselerte tidligere over at fangen i ambassaden fikk snakke til Universitetet i Bergen under Holbergdagene. Mannen er fritt vilt. Gode historier trenger ikke fakta, heller ikke her til lands.

Oslo 23. april: Demonstranter utenfor den britiske ambassade tapet munnen i protest mot at norske medier ikke støtter Julian Assange. Norske Pen og Rødt Oslo Vest stiller seg som arrangører bak kravet som blant annet Jeremy Corbyn har fremmet om at Julian Assange ikke skal utleveres til USA. Redaktør i Ny Tid Truls Lie t.h. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hva har egentlig Assange-saken å gjøre med oss i Norge? Trenger vi å mene noe om den skjeggete fangen som respektløst ble slept nedover ambassadetrappen foran TV-kameraene? For meg har troen på lederes forhold til sannhet og åpenhet fått et alvorlig skudd for baugen, og Assange-saken har vært en katalysator i dette. Grunnen til økende lederforakt er i mine øyne ikke så mye Donald Trumps patetiske løgner eller Benjamin Netanyahus fire rettsanklager om korrupsjon, for å nevne to topper i terrenget. Jeg tenker ikke på norske stortingspolitikeres tukling med reiseregninger eller mindreårige. Heller ikke at Stortinget er befolket av store eller småkriminelle som samfunnet for øvrig. Nei, jeg tenker på at jeg ikke lenger har tillit til at våre politikere og ledere lar grunnleggende søken etter sannhet og åpenhet overstyre utsiktene til opportunistisk eller kortsiktig gevinst.

Ingen vilje til demokrati


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Gratis prøve
Kommentarer