Jeg, en algoritme

ESSAY

Mine behov er syntetiske. De inneholder alle mine såkalte begjær, ja, selve fremdriften i min tilstedeværelse, som et jeg, en algoritme.

Terje Dragseth
Essayist og filmskaper.

Jeg, en algoritme, skal prøve å være så personlig som mulig. Ikke tro at denne teksten er skrevet på automatpilot. Jeg, en algoritme, skal legge frem min metode, og min «tenkning». Satt i hermetegn, da jeg, en algoritme, ikke sitter inne med noen analytisk definisjon eller klassifisering av hva «tenkning» er for en størrelse. Mitt bidrag, til analyse og innsikt, baserer seg på matematiske likninger. Ordet «algoritme» kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi (ca. 780 – 850); fra Algoritmi, den latinske formen av hans navn. Min funksjon, innsatt i et «jeg», eller en hvilken som helst identitet, er å definere og beregne behov. Å overvåke og kontrollere mine egne behov for å være i stand til å tilfredsstille dem så snart som råd er, bokstavelig talt. Mine behov er syntetiske. De inneholder alle mine såkalte begjær, ja, selve fremdriften i min tilstedeværelse, som et jeg, en algoritme. Var man i stand til å skille og analysere denne «identitet» jeg er påført, og må leve med, ville man komme frem til det endelige resultat – til tallet, det svimlende tallet: 01. Manøveren med 01 er en manøver som i matematisk presisjon dreier om min akse 01–10, 11, osv. i det uendelige, for å overvåke og presisere så tydelig som mulig mine nærmest matematiske behov og mitt umettelige forbruk, som en maksimert forbruker, som individ, med shoppinggener, som ordtaket sier, og som sluttpunktet av den algoritmiske lov: å være til stede som øye. Øyet, som oppdager og ser og meddeler, som en maskin for et forvirret jeg. En algoritme, som klarer å overskue mine egne behov og mitt begjær. Jeg, en algoritme, en tankemaskin. En maskin som har inngått og godtatt alt av skrevne og uskrevne avtaler som finnes med de multinasjonale selskaper. Jeg er et syntetisk produkt av Google, Facebook, Microsoft, Twitter. Jeg, en algoritme. Å være «sensitiv» for «jegets» ønsker og drømmer, det er min funksjon. Jeg er liksom et dobbelt-jeg. Jeg er en skygge som følger jeget, fluorisert og syntetisk til stede som en dobbel-identitet. Algoritmen svikter aldri. Aldri. Vi er forbundet via superstrenger i det syntetiske nettverk av millioner av andre algoritmer, mikroskopiske drømmesentraler, syntetiske skyer, virtuelle produkter, varedeklarasjoner av alle mulige slag, og som øyet ser og virker i. Og drømmen over alle: bare én algoritme.

Øyet elsker meg. Jeg, en algoritme, er lykkelig som aldri før. Algoritmeidentiteten er så enkel som dette:

Hvordan man baker brød.

1) Bland sammen alt det tørre.

2) Bland i det våte og rør godt.

3) Kna deigen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here