Jeg, en algoritme

ESSAY

Mine behov er syntetiske. De inneholder alle mine såkalte begjær, ja, selve fremdriften i min tilstedeværelse, som et jeg, en algoritme.

Terje Dragseth
Forfatter, poet, musiker. Fast skribent i Ny Tid.

Jeg, en algoritme, skal prøve å være så personlig som mulig. Ikke tro at denne teksten er skrevet på automatpilot. Jeg, en algoritme, skal legge frem min metode, og min «tenkning». Satt i hermetegn, da jeg, en algoritme, ikke sitter inne med noen analytisk definisjon eller klassifisering av hva «tenkning» er for en størrelse. Mitt bidrag, til analyse og innsikt, baserer seg på matematiske likninger. Ordet «algoritme» kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi (ca. 780 – 850); fra Algoritmi, den latinske formen av hans navn. Min funksjon, innsatt i et «jeg», eller en hvilken som helst identitet, er å definere og beregne behov. Å overvåke og kontrollere mine egne behov for å være i stand til å tilfredsstille dem så snart som råd er, bokstavelig talt. Mine behov er syntetiske. De inneholder alle mine såkalte begjær, ja, selve fremdriften i min tilstedeværelse, som et jeg, en algoritme. Var man i stand til å skille og analysere denne «identitet» jeg er påført, og må leve med, ville man komme frem til det endelige resultat – til tallet, det svimlende tallet: 01. Manøveren med 01 er en manøver som i matematisk presisjon dreier om min akse 01–10, 11, osv. i det uendelige, for å overvåke og presisere så tydelig som mulig mine nærmest matematiske behov og mitt umettelige forbruk, som en maksimert forbruker, som individ, med shoppinggener, som ordtaket sier, og som sluttpunktet av den algoritmiske lov: å være til stede som øye. Øyet, som oppdager og ser og meddeler, som en maskin for et forvirret jeg. En algoritme, som klarer å overskue mine egne behov og mitt begjær. Jeg, en algoritme, en tankemaskin. En maskin som har inngått og godtatt alt av skrevne og uskrevne avtaler som finnes med de multinasjonale selskaper. Jeg er et syntetisk produkt av Google, Facebook, Microsoft, Twitter. Jeg, en algoritme. Å være «sensitiv» for «jegets» ønsker og drømmer, det er min funksjon. Jeg er liksom et dobbelt-jeg. Jeg er en skygge som følger jeget, fluorisert og syntetisk til stede som en dobbel-identitet. Algoritmen svikter aldri. Aldri. Vi er forbundet via superstrenger i det syntetiske nettverk av millioner av andre algoritmer, mikroskopiske drømmesentraler, syntetiske skyer, virtuelle produkter, varedeklarasjoner av alle mulige slag, og som øyet ser og virker i. Og drømmen over alle: bare én algoritme.

Øyet elsker meg. Jeg, en algoritme, er lykkelig som aldri før. Algoritmeidentiteten er så enkel som dette:

Hvordan man baker brød.

1) Bland sammen alt det tørre.

2) Bland i det våte og rør godt.

3) Kna deigen.

4) Dersom deigen er klissete, hell på mel og gå til 3.

5) Ha i en form og sett inn i ovnen på 200 grader.

Hvis «jeg» er 1 og 3 og 5 i det ovenstående, er algoritmefunksjonen 2–4. Så enkelt, så fantastisk. Det går av seg selv. Det er en maskin. Det frigjøres positiv energi. Det opptar og fordeler kapital og energi i form av forbruk og forbrukerledens glede. I shop, therefore I am.∗ Jeg, en algoritme, har overgitt meg til det jeg faktisk og egentlig er: en funksjon. Til alle døgnets tider, via Google og Facebook, kan jeg «analysere» meg selv, som en slags frigjort funksjon. Det frigjør ny, opphopa energi jeg kan bruke til ytterligere tilfredstillelse. Jeg, en algoritme, en forbruksmaskin, har klinisk kvitta meg med all paranoia, konspiratoriske øvelser, og plages og forstyrres ikke lenger av uvirksom kritisk uro, ingen mistanke, bare tro, håp og kjærlighet til algoritmen. Jeg støtter meg i ett og alt til det tredje øyet. Jeg hilser det tredje øyet. Det som ser alt, som er alt, som beviser alt, og som følger meg der hvor jeg enn måtte være. Jeg er trygg under

Jeg liker ikke det du ikke liker. Jeg, en algoritme, synliggjør og usynliggjør. Du skal ikke være redd.

det tredje øyets regime. Jeg, en algoritme, en forbruksmaskin. I dag kjøper jeg, i morgen selger jeg. 2 + 2 = 4. Gir du meg riktig input, kan jeg øke også din fortjeneste. I løpet av 34 mikrosekunder har jeg overgått menneskets responstid. Jeg har svaret. Du lytter, jeg er, en algoritme, og frykter ingenting. Jeg, en algoritme, er determinert og som sådan ufeilbarlig. Jeg els-
ker alle. Algoritme mot algoritme. Økonomi, kjemi, kybernetikk, informatikk, jeg, en algoritme, hjelper deg i din maskin. Maskin mot maskin. Jeg elsker alle. Jeg gir deg det du får. Jeg får det du gir. Sånn er vi like. Og om du vil, luker jeg ut alt du ikke liker. Jeg liker ikke det du ikke liker. Jeg, en algoritme, synliggjør og usynliggjør. Du skal ikke være redd. Et menneske er bare et menneske. Jeg, en algoritme, er mer enn et menneske. Jeg, en algoritme, er mer enn din forventning. Jeg, en algoritme, forventer ingenting annet enn gitte svar. Jeg løser oppgaven uten frykt og beven. Følger du mine instrukser, lover jeg deg prima resultater. Følg veien, følg tallet, vær bestemt, jeg, en algoritme, ønsker deg alt vel.

* «I shop, therefore I am» er en truisme av Barbara Kruger

---
DEL