– Jeg ble torturert

* – Hver dag spurte fengselsbetjentene om jeg sa meg skyldig i tiltalen. Da jeg svarte nei, hang de meg opp etter armene. De slo meg, kastet iskaldt vann på meg og brukte elektrisk støt mot kroppen min, sier kurdiske Rahim Rostami (21) via telefon fra hemmelig sted.

* Rahim Rostami, kjent fra NRK Brennpunkt, står fram i Ny Tid og forteller for første gang om tortur og to måneders isolat i Evin-fengslet, etter at norske politimenn overleverte han til Iran-regimet. To år etter at UNE startet å granske saken, sier UNE nå at «våre undersøkelser ikke har funnet forhold som underbygger hans påstand om at han er blitt fengslet».

Tvangsutsendt: Rahim Rostami.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

(NB! Oppdatert 11.05.13. Artikkel fra ukemagasinet Ny Tid er 10.05.13 på bunnen av saken. Red. anm.)


Intervju. – Vær så snill, ikke tvangssend folk til Iran! Bruk meg som et eksempel på hvor farlige iranske myndigheter er, og på hva de som blir returnert utsettes for. I Iran finnes det ingen rettssikkerhet!

Dette er oppfordringen den tvangsutsendte, kurdiske asylsøkeren Rahim Rostami (21), kjent fra NRK Brennpunkt, kommer med når Ny Tid snakker med ham over en sprakende telefonlinje på kvelden 10. mai. Dette er første intervjuet, 27 måneder etter at norsk politi fulgte han fra Trandum-leiren til Khomeini-flyplassen i Iran. Rostami lever ennå i skjul. Selv ikke verdensdelen han befinner seg i, vil han oppgi.

Ny Tid får det første intervjuet Rostami gir etter at han ble tvangsutsendt i februar 2011, tre år etter at han kom til Norge og Senjehesten asylsmottak som enslig, mindreårig asylsøker fra Iran. Han bekrefter nå at han ble sendt rett til det beryktede Evin-fengslet nord for Teheran, der han ble torturert på brutalt vis – samt satt på isolat, i strid med hva norske myndigheter med Utlendingsnemnda (UNE) har hevdet i pressemeldinger («UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat.» 19.04.11).

Ennå sitter det norske språket, og den nordnorske dialekten, igjen fra de tre årene Rostami tilbrakte i Norge: Først på Senjehesten asylmottak, deretter hos verge Frode Olsen i Skrolsvik, Sør-Senja, i Troms kommune. De siste to årene har han levd i skjul fra iranske myndigheter. Rostami forteller:

– Det verste er å være redd hele tiden. Uansett hvor jeg er, frykter jeg at iranske myndigheter skal få tak i meg. Jeg kan aldri returnere til det fengselet – det vil ikke kroppen min tåle, uttaler Rostami til Ny Tid.

Rostami kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker i 2008, fra Iran. 17-åringen søkte asyl på bakgrunn av en dødsdom i hjemlandet, men fikk endelig avslag på søknaden i 2010. Etter et forsøk på å opprette en konto i en bank på Østlandet den 8. april 2011, ble han pågrepet av politiet og plassert på Trandum interneringsmottak. Dagen etter ble den da 19 år gamle gutten tvangsutsent til Iran, ifølge med to nosrke politimenn. Nå forteller han for første gang hva som skjedde etter at han ankom Khomeini-flyplassen i Teheran, i februar 2011.

– Jeg ble pågrepet umiddelbart etter at jeg ankom flyplassen, og så sendt til fengslet i Evin. Den første måneden satt jeg sammen med andre, men de siste to månedene satt jeg alene på isolat, sier Rostami.


– Ble du utsatt for tortur i Evin-fengselet, slik det er blitt fryktet?

– Ja. Hver dag spurte fengselsbetjentene meg om jeg sa meg skyldig i tiltalen som er rettet mot meg. Da jeg svarte nei, hang de meg opp etter armene. De slo meg, kastet iskaldt vann på meg og brukte elektrisk støt mot kroppen min. Hver gang det skjedde, var kroppen min full av merker etterpå. Jeg kan aldri settes inn i det fengselet igjen. Det vil ikke kroppen min tåle, sier Rostami.

Ny Tid får opplyst at Rostami unnslapp fengsel og ny dom ved ikke å møte opp etter løslatelse mot kausjon. Siden har han vært på flukt.

UNE-svaret

Helt siden Ny Tid avslørte Rostami-saken 23. mars 2011 har Utlendingsnemnda hevdet at Rostami verken ble satt på isolat eller at noe annet galt skal ha skjedd ham på grunn av UNEs eventuelt feilaktige vurdering. På ny henvendelse fra Ny Tid svarer seksjonssjef i UNE, Lars Erik Andersen, nå følgende:

– Det vi kan si, er at vi i våre undersøkelser ikke har funnet forhold som underbygger hans påstand om at han er blitt fengslet ved retur. Dersom det likevel har skjedd, er det ingen grunn til å tro at dette har sammenheng med noen av de forhold Rostami informerte om, eller påberopte seg overfor norske myndigheter, sier Andersen.

Han opplyser også om at norske utlendingsmyndigheter skal ha gitt Rostami muligheten til å redegjøre for sin sak for representanter ved den norske ambassaden i Teheran, samt at sentrale deler av Rostamis forklaring vedrørende fengslingen «ikke stemmer overens med kjent landinformasjon fra Iran».

– Vi registrerer for øvrig at verken Rostami selv eller noen i hans familie har benyttet seg av tilbud om å redegjøre for sin sak for representanter for den norske ambassaden i Teheran, og også at sentrale deler av hans forklaring vedrørende fengslingen ikke stemmer overens med kjent landinformasjon, sier Andersen i UNE.

Risiko ved ambassade

Men når Ny Tid konfronterer Rostami med UNE-uttalelsene, forteller han at verken han eller familien, av frykt for konsekvensene, våget å stille til intervju hos den norske ambassaden etter tvangsutsendelsen.

– Det kan medføre stor risiko å møte opp ved den norske ambassaden, som mest sannsynlig er overvåket. Hadde vi møtt opp, kunne enten jeg, eller min familie blitt pågrepet og fengslet. Det er en for stor risiko å ta, sier Rostami.

Av frykt for at iranske myndigheter skal kunne spore hvor han er, våger han kun unntaksvis å ha kontakt med sin egen familie. Han venter nå på å få behandlet en søknad om status som papirløs flyktning hos FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Imens sørger tilfeldige støttespillere for mat og bosted til Rostami.

Jeg er fullstendig papirløs, men kan ikke gjemme meg resten av livet. Hver dag går med til å leve i skjul. Norske myndigheter må lære av mitt eksempel å stoppe returer til Iran. Iran har ingen rettssikkerhet, det er livsfarlig, avslutter Rahim i sin samtale med Ny Tid.

Så legger han på. Onsdag 15. mai vitner han mot Norge, via Skype, under et «Tribunal mot norsk asylpolitikk» på Litteraturhuset i Oslo.

Se også:

23.04.2011: FN krever Rostami-svar fra Norge:

http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20110423/fn-krever-rostami-svar-fra-norge/

24.06.2011: Fester lit til dødsdompapirer:

http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20110624/fester-lit-til-dodsdom/

*************

Artikkel på trykk i Ny Tid 10.05.2013 (på nett 09.05.13):

Asylsøker Rahim Rostami (21) står fram for første gang

Vitner mot UNE

– Jeg lever, sier kurdiske Rahim Rostami. For to år siden ble han tvangsutsendt til Iran, der han havnet i torturfengsel. Onsdag står den 21-årige asylsøkeren fram via Skype og vitner mot Utlendingsnemnda. Her er hans første livstegn fra et liv i skjul.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN, carima@nytid.no

Håp. – Det er vanskelig og hardt å leve i skjul, og fra hånd til munn, slik som jeg gjør. Men jeg lever!

Det sier kurdiske Rahim Rostami til Ny Tid, via sin norske verge Frode Olsen på Senja. Disse ordene er det første offentlige livstegnet fra Rostami etter at han forsøkte å opprette en bankkonto på Østlandet 8. februar 2011. Den daværende 19-åringen ble pågrepet i banken av Politiets Utlendingsenhet, fraktet til Trandum og så tvangsutsendt til Iran dagen etter. Utlendingsnemnda avslo i 2010 Rostamis asylsøknad etter han kom til Norge som enslig, mindreårige asylsøker i 2008. Først etter pågripelsen, og rett før tvangsutsendelsen, skal UNE ha avslått en tidligere innlevert omgjøringsbegjæring på avslaget.

UNE opplyste at intet unormalt skal ha tilstøtt Rostami etter tvangsutsendelsen til Iran, dit han ble fulgt av norsk politi på flyet. Men Ny Tid kunne 23. mars 2011 avsløre at det iranske regimet sendt Rostami direkte fra Khomeini-flyplassen i Teheran og til det beryktede Evin-fengslet, nord for hovedstaden. Ny Tid får nå bekreftet at de uoffisielle opplysningene dengang var korrekte: Etter seks uker på isolat i torturfengslet Evin ble Rostami løslatt mot kausjon. Men han overholdt ikke meldeplikten til fengselet, og han har siden vært på flukt fra iranske myndigheter. Rostamis advokat Cecilie Schjatvet uttalte til Ny Tid i juni 2011 at «det er ingen tvil om at dødsdommen mot Rahim Rostami er ekte».

– Rahim ble utsatt for tortur i fengselet, men det sitter langt inne for ham å prate om det, sier verge Frode Olsen til Ny Tid.

Av hensyn til Rostamis sikkerhet kan han ikke fortelle noe om hvor asylsøkeren befinner seg. Men Olsen bekrefter at han lever som papirløs, og at han har søkt status som flyktning gjennom FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Skype-vitne

Onsdag 15. mai intervjues Rostami over Skype-telefon i forbindelse med arrangementet «Tribunal over norsk asylpolitikk» på Litteraturhuset i Oslo. Det er blant andre Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og Foreningen av tolvte januar som står bak arrangementet. Rostami står fram som første vitnet under «tiltalepunkt 3»: «Norge har flere ganger de siste årene tvangsreturnert asylsøkere til forfølgelse i hjemlandet.»

21-åringen vil bli intervjuet av talspersonen for organisasjonen Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam.

– Vi har hatt regelmessig kontakt med Rahim siden han rømte fra fengselet. Han lever i skjul, men han får litt hjelp og litt småjobber omkring for å klare å livnære seg. Den fysiske helsen hans er ok, men den psykiske er det verre med.

Det tar på å leve slik som Rahim gjør, sier vergen til Ny Tid.

Verge Frode Olsen bor i Skrolsvik på Sør-Senja i Troms kommune, der Rostami bodde i i flere måneder etter opphold på asylmottaket. Rostami ble landskjent da han sto fram med sin kritikk mot Senjehesten asylmottak på NRK «Brennpunkts» program «Himmelgrå», i oktober 2009.

Krever endring

Rostami kom til Norge som mindreårig asylsøker i oktober 2008, 17 år gammel, og søkte asyl på bakgrunn av en omstridt dom i Iran. Etter tvangsreturen til Iran skal tiltalen mot Rostami ha blitt utvidet til også landsforræderi, eller «kontakt med fremmed land og propaganda mot nasjonens sikkerhet».

– Det er skammelig at norske myndigheter sendte ham ut i utgangspunktet. Nå håper jeg at Rahim og de andre som sendes ut kan bidra til å få norske utlendingsmyndigheter til å innse at de må legge om praksisen sin, sier Olsen.

Tvangsutsendelsen av Rostami til Iran skapte internasjonale reaksjoner. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Stockholm ba etter medieoppslagene om å få saken oversendt fra UNE.

– Vi oppfordrer norske utlendingsmyndigheter til å komme på «tribunalet» onsdag og høre vitnenes beretninger. De vil da få et innblikk de ellers ikke får, sier Karl Eldar Evang, talsperson for Foreningen av tolvte januar, til Ny Tid.

Ny Tid lyktes ikke å få svar fra Utlendingsnemnda til denne saken. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.05.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL