Jazzlubb i 50 år!

Når noen ildsjeler i Molde i 1961 tok på seg å arrangere jazzfestival, og deretter etablerte den som en stabil organisasjon, skyldtes det mye et solid og driftig klubbmiljø. Storyville Jazz Club ble stiftet i 1953 – og det feires blant annet med en flott jubileumsbok.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norsk jazzklubbhistorie går tilbake til 30-tallet. I 1936 ble det dannet såkalte «rhythm clubs» i Oslo, Stavanger, Kristiansund og Trondheim. Antallet økte sterkt utover 30-tallet, det kom blant annet en i Molde i 1939, og i 1942 toppet det seg med ca. 30 klubber rundt om i landet. Okkupasjonstidas to siste magre år satte en kraftig demper på jazzvirksomheten, men de unge entusiastene øynet snart freden og et rush av jazzbegivenheter! Men det kom bare noen blaff i det vi kaller «hotklubb»-perioden 1945-47 (blant annet Molde Hot Club i 1946); det var dårlige tider, gjenreisningen krevde sitt.

Mot slutten av 40-tallet begynte det imidlertid å lysne. Vinteren 48/49 ble Oslo Jazz Circle dannet, landets eldste klubb i fortsatt drift. Kristiansand Rytmeklubb (fra 1946) hadde overlevd de magre årene, og det kom nye virksomheter i Trondheim, Ålesund, Bodø og flere i Oslo. Som en av disse pionérene i en ny tid ble altså Storyville Jazz Club til i Molde i 1953 – og er landets nest eldste jazzklubb i kontinuerlig virksomhet.

Stort miljø i liten by

Jubileumsboka er forfattet av Øyvind Aasgård, selv aktivt med både i klubben og festivalen fra omkring 1980. Den er velredigert, delt opp i egnete tidsavsnitt, har lettleste historiefortellinger blandet med sidenotiser og tørre fakta, naturligvis indeks – og ikke minst et vell av interessante bilder.

Boktittelen «Stort miljø i liten by» er en fin beskrivelse av et forbløffende aktivt i miljø i en by med 5-6 000 innbyggere (den gang klubben ble startet). Ikke forbinder jeg Molde med den mest vestlandske pietisme, men det har vært en småby på godt og vondt, med sin dose av småborgerlighet og kristenfundamentalisme – og en dagsreise til nærmeste vinmonopol.

Jazzen var ikke spesielt stuerein på 50-tallet; noen snakket fremdeles nedsettende om «negermusikk» og fryktet for ungdommens fordervelse. Klubben gikk da også stille ut og fortalte i en pressemelding at den skulle drive med blant annet «bridge, sjakk, litteratur, klassisk musikk og lignende» – men ble allerede samme høsten en rein jazzklubb. Ildsjelene fikk seg snart noen overraskelser, som at de måtte betale 40 prosent skatt av inngangbillettene fordi de arrangerte dans, og at svenske stjernemusikere kunne ankomme en konsert to timer forsinket og temmelige indisponerte. Romsdals Budstikkes konsertanmelder skrev om «musikalske uhyrligheter» og om «den parodi på musikk som jazzmusikken som helhet bedømt må sies å utgjøre»…

Men klubben reiste seg fra den tapte anseelsen i nærmiljøet og ble etter hvert en godt synlig og en viktig faktor i byens musikkliv. Otto Christian Sættem, mest kjent som «Kikkan», var en voksen leder i de tolv første årene; han var 32 år da klubben startet, og det var en anselig alder i tidas meget ungdommelige jazzmiljø. Med den arrangementserfaring klubben opparbeidet seg, var de ikke unaturlig at nettopp Molde i 1961 skulle bli sete for den første internasjonale jazzfestival i Norge. Det var et tegn på at jazzen nå endelig er stuerein, da Kikkan og Petter Pettersson i sommer fikk kongens fortjenestemedalje i gull – hvilket gir meg anledning til å korrigere en kvikk regnefeil i festivalreportasjen for et par uker siden: Det var ikke 38, men 43 festivaler de to herrer har stått bak med frivillig, altruistisk innsats.

Frukter

Det ble tidlig et godt musikermiljø i Molde, noe som gjorde klubben relativt selvforsynt med artister. Første gang musikere fra Molde vakte oppsikt utenfor lokalmiljøet, var vel da «Baby Jazzband», alder 12-14 år, mottok Publikums pris ved Norgesmesterskapet for amatørjazzband i 1959. Fem år senere gikk trompeteren Åge Venås helt til topps i det samme mesterskapet. Miljøet rundt klubben og festivalen bar frukter; musikere som Jan Inge Melsæter, Lars Martin Thomassen, Terje Venaas, Erling Aksdal og Ola Kvernberg er noen av dem som er blitt kjente norske jazznavn.

Kikkan Sættem var med på å starte Norsk Jazzforbund i november 1953 (også en jubilant av året). Da det samme forbundet var i oppløsning midt på 70-tallet, var det moldemiljøet som grep inn, overtok styre og stell med Kikkan som leder (1975-77), etablerte driften igjen og la grunnen for det profesjonelle forbundet (Norsk Jazzforum) vi har i dag. Takk til det store miljøet i den lille byen!

---
DEL

Legg igjen et svar