Jazz på noter

Å høre – og ta etter. Det har vært jazzmusikeres måte for å tilegnet seg musikkformen. Sånn sett har det vært en tradisjonsmusikk, overført uten notert musikk. Flere av jazzens pionérer kunne ikke en gang lese noter. Men de utviklet en unik instrumentkjennskap. Noteferdighetene har naturligvis forandret seg gjennom tidene. De fleste jazzmusikere de siste […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Å høre – og ta etter. Det har vært jazzmusikeres måte for å tilegnet seg musikkformen. Sånn sett har det vært en tradisjonsmusikk, overført uten notert musikk. Flere av jazzens pionérer kunne ikke en gang lese noter. Men de utviklet en unik instrumentkjennskap.

Noteferdighetene har naturligvis forandret seg gjennom tidene. De fleste jazzmusikere de siste femti år er utmerkete notelesere og har bred teoretisk kunnskap. I improvisert musikk har imidlertid komposisjonen hatt en underordnet rolle. På 1920-tallet stod nok det selvskrevne materialet sentralt som improvisasjonsgrunnlag, men det var blues, stomps og korte tema, gjerne på 12-16 takter. På 30-tallet var det amerikanske populærmelodier, som regel på 32 takter, som ble det vanligste melodifundamentet. Fra 40-tallet og utover har igjen komposisjoner av jazzmusikere vært viktige, dog av en så begrenset lengde at «seriøse» komponister nok har fnyst overbærende.

Men det er ikke alltid lengden som bestemmer kvaliteten. Det har vært laget en rekke fascinerende komposisjoner av amerikanske jazzmusikere, og disse er utgitt i «real books» og «fake books». Også norske jazzmusikere har komponert melodiske tema, men stor sett til eget bruk. Få har tenkt tanken at dette er noe å gi ut, noe som andre kan bruke. Inntil nå.

Norsk Jazzforlag

er et nystartet idealistisk foretak som ønsker å ta vare på den norske arven av jazzkomposisjoner. Det er pianisten og sangeren Hilde Hefte som står bak tiltaket. Med base i Kristiansand og Oslo har hun arbeidet med musikk i en årrekke, men først de fem siste år virkelig kommet i det offentlige jazzlys – ved tre egne CD-er (1999-2003), samt innspillinger med Ola Kvernberg, Paul Weeden og Jon Larsen. I sine egne produksjoner har hun vært flink til å hylle andre, som Chet Baker og Bill Evans – og nå er det altså norske jazzmusikere i en serie notehefter.

Det første heftet som var ute tidligere i år, het «Northern lines 1», der hun presenterte ti norske jazzkomponister med to melodier hver. Tallet 1 indikerer naturligvis forventninger om nye hefter etter samme lest. De ti utvalgte i første omgang var i alfabetisk orden Bjørn Alterhaug, Jan Gunnar Hoff, Einar Iversen, Olga Konkova, Karin Krog, Eldbjørg Raknes, Elin Rosseland, Vigleik Storaas, Inge Stangvik Vindorum og Petter Wettre. Som vi ser er kjønnskvoteringen perfekt – et forbilde for andre musikksjangere og en motvekt til beskyldningene om at kvinner ikke slipper til i jazzen…

Det er stort sett ferske komposisjoner, fra 90-tallet fram til 2003. Bjørn Alterhaugs «Frydor» er en outsider fra 1970, en 22 takters lek med en frygisk og en dorisk skala. Vigleik Storaas’ «Linjer» er fra 1983, en komposisjon med uvant inndeling og spesielle akkordprogresjoner. De er med på å understreke at hefte 1 av «Nordiske linjer» ikke består av alminnelige ting i standardrepertoarets middelvei.

Bjørn Johansen og «Fiin gammel»

Ett hefte er helt viet Bjørn Johansens komposisjoner, «Bjørn Johansen (1940-2002) in Memoriam». Det antas at han har etterlatt seg 60-70 melodier; 13 av dem ble spilt inn i et minnealbum i fjor vår. Disse tretten, samt tre tidligere innspilte komposisjoner, er samlet i nærværende notehefte. Det er til dels uortodokse melodier, de kan ikke alltid settes i noen definitiv toneart og har uvanlige former, blant annet temaer på 22, 28 og 44 takter. Tidsspennet er fra 1960-tallet til vinteren 2002.

Det tredje noteheftet som er ute fra Norsk Jazzforlag, heter «Fiin gammel». Det inneholder melodier komponert av Egil Kapstad, til tre dikt av Herbjørn Sørebø, samt tittelvisen av Peter Magnus, den siste kanskje mest kjent for tekstlinjen «… syrinene blomstrer på Herbern, Elvira…».

Og dermed er vi over på idealisten Hilde Heftes aller siste tiltak, plateselskapet «Ponca Jazz Records». Det debuterer med utgivelsen «Jargong Vålereng'» (PJRCD 103), der Rolf Søder resiterer dikt og viser, med tekster av Rudolf Nilsen, Søder selv, Alfred Næss og flere, musikk blant annet av Egil Kapstad. I dette opptaket fra 1980 er «Fiin gammel» naturligvis med. Størst jazzverdi har «Trikken ved Østbanen», 28 forrykende sekunder av Kapstad/Johansens kvartett!

---
DEL

Legg igjen et svar