Jazz – akkurat nå!

Oslo jazzfestival er i full gang. Med høyt aktivitetsnivå og stilmessig mangfold. Det er praktisk umulig å få med seg alt. Synd for det gode vi må velge bort – fint med alle godbitene vi får med oss med røtter i hundre års jazzhistorie. Med denne vandringen i jazzhistorie blir det naturligvis en stor del […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Oslo jazzfestival er i full gang. Med høyt aktivitetsnivå og stilmessig mangfold. Det er praktisk umulig å få med seg alt. Synd for det gode vi må velge bort – fint med alle godbitene vi får med oss med røtter i hundre års jazzhistorie.

Med denne vandringen i jazzhistorie blir det naturligvis en stor del museal musikk. Skal denne spilles stilriktig, betyr det at elementer som gjenkjennelighet og forutsigbarhet er til stede. Innom «Tribute to Fats Waller» i Gamle Losjen på åpningsdagen (mandag), slo det meg hvor forutsigbar mainstreamjazzen er. Innom Konserthuset like etter, slo det meg hvor lite nyskapende jazzarrangører av strykeorkestre ofte er. Innom Smuget på tirsdag kveld, Svante Thuresson og Katrine Madsen bød på entertainment med forutsigbart resultat.

«Forutsigbart» høres ut som et negativt uttrykk. Men det har også en del positive elementer i seg: Gjenkjennelighet, trygghet, referanser, ingen provokasjoner. Og når det swinger vanvittig av Lars Erstrands vibrafon, når Phil Woods strør sin formsikre vellyd utover Konserthusets publikum, når Thuresson og Madsen bedriver intelligente rytmiske forskyvninger – da dreier det seg ganske enkelt om profesjonalitet og kvalitet. Når du har hørt Beethovens fiolinkonsert fem hundre ganger, er den også ganske gjenkjennelig – men så bra!

Det søkende

Det kunne være fristende å dele festivalens konserter i det gjenkjennelige og det søkende. Unge band som «The Sound Circus» og «Bushmans Revenge» (de to jeg rakk på Blås ettermiddagskonserter mandag og tirsdag) er søkende, men blir også gjenkjennelige ved at de ennå ikke helt har klart å frigjøre seg fra samtidsjazzens rådende forbilder. På mandagens kveldskonsert på Blå var det derimot høyst skolerte musikere, den litauiske sekstetten til pianisten Dainius Pulauskas. Litauen, eller mer bestemt Vilnius, var Sovjetunionens hovedsenter for jazz. Jeg syntes å merke det på dette bandet, at her ligger det lang tids jazzkunnskap og en slags overlegenhet som oppstår når man kommer fra en gjennom flere hundre år ledende europeisk kulturby. På et teppe av relativ tung groove bød sekstetten på rikholdige improvisasjoner i en stram arrangementsmessig regi – og ikke minst med en rekke fascinerende komposisjoner. Jeg tillater meg å utrope denne konserten til mandagens beste.

På tirsdagens leting etter det søkende, gikk turen til kvintetten «Subtonic» på Herr Nilsen. Stillferdig musikk i en tilsynelatende løs form, med den unge sangeren Julie Dahle Aagaard som et oppsiktvekkende talent. Like etterpå gikk turen til kjelleren på Grand hotell, der bassisten Eivind Opsvik hadde samlet fire unge jazzmusikere fra New York City. Noen selvopptatte norske musikere har sagt at den amerikanske jazzen er død – tirsdag natt i Grandkjelleren ble det motsatte bevist gjennom fem spirituelle, energiske, musikalsk begavete og høyt skolerte jazzmusikere.

Framhevelsen av disse betyr ikke at det andre ikke var interessant. Jeg rakk seks konserter hver dag – både Ola Kvernbergs trio med bebop-veteranen Barry Harris og stjernelaget til Jon Faddis og Herb Geller i Kulturkirken Jakob var en stor festival verdig.

Ennå tid igjen

Når Ny Tid denne uka er leserne i hende på fredag – og alle naturligvis kaster seg over jazzspalten – kan vi fortelle at det fortsatt koker i Oslo Jazzfestival. Fredag er den tetteste dagen med blant annet Laila Dalseths markering av sine 50 år på jazzscenen (Scene West Victoria), solokonserter med Håvard Wiik og Christian Wallumrød (Kulturkirken Jakob), Chicago-avantgardisten Fred Anderson (Blå), finske Juhani Aaltonen (Herr Nilsen) og fire band i aksjon på Stortorvets Gjæstgiveri. På lørdag er det blant annet Johnny Griffin med dansk trio (Scene West Victoria), duokonsert med Fred Anderson og Paal Nilssen-Love (Blå), Nils Petter Molvær Band (Rockefeller), skotske Paul Towndrow (Herr Nilsen) og hele seks band på Stortorvets Gjæstgiveri. Jeg skrev «blant annet» – det er mer enn 20 konserter hver av dagene.

I Haugesund har festivalen «Sildajazz» pågått sien onsdag. På lørdag (14. august) er det tettpakket med hele 48 arrangementer! På søndagen roes det hele ned med Phil Mason New Orleans All Stars i Skåre kirke og ute på Ryvarden fyr ved Bømlafjorden. Samtidig avslutter Oslo sin 19. festival med jazzbrunch, Ytre Suløens Jassensemble i Domkirken og flere arrangementer på Blå. Det swinger – akkurat nå!

---
DEL

Legg igjen et svar