Jazz – anarkiets musikk?

Ingen dirigent. Ingen arrangør. Ingen komponist. Ingen sjef. Ingen archos. Altså anarchia. På sommerens store festivaler ble det felles jazzspråket utvekslet.

Stendahl er jazz- og autodidakt byhistoriker.

Joda. Det finnes storband med dirigenter. Men så fort det er jazzsolistenes tur, reiser de seg og spiller hva de vil. Det finnes arrangører og komponister, men hensikten med jazz er å improvisere over det skrevne. Det finnes orkesterledere – men deres viktigste oppgave er å skaffe bandet jobber. De stråler av lykke når medmusikerne viser at de er i stand til å gjøre hva de vil.

Er et jazzband da et anarki?

Ja – det nærmeste vi kommer et musikalsk anarki. Det er ikke viktig hvem som leder. Det viktigste er samarbeidet. Et samarbeid der alle krefter er like mye verdt. Når det improviseres, skjer det ting som de andre musikerne må forholde seg til i løpet at et mikrosekund. De må gripe fatt i det som skjer, ventet eller uventet, følge det opp og gjøre noe positivt ut av det. Noe som driver musikken frem til det optimale resultat. Selv om det gjøres feil, må ting vris til det positive – øyeblikkelig! Den svenske pianisten Bengt Hallberg (1932–2013) definerte en gang jazz som «en måte å sette sine feil i en meningsfylt sammenheng på».

Det skal klokskap til for å sette sine feil i en meningsfylt sammenheng, både sine egne feil, og ikke minst sine medmusikanters. Ikke alltid feil, men overraskende vendinger – som improvisasjon gjerne inneholder. Og de overraskende vendingene må, som nevnt, utvikles videre i løpet av mikrosekunder. Det krever samarbeid!

Samarbeid er stikkordet. I jazzen og i anarkiet. En av anarkismens pionerer, franskmannen P.J. Proudhon (aktiv 1840–65), var tidlig ute med å fremheve samarbeidets betydning. Skulle arbeidsfolk klare seg uten ledere, var samarbeid, frivillighet og frihet helt nødvendig. En av hans etterfølgere, russeren P.A. Kropotkin, gikk allerede på 1870-tallet inn i musikkens verden og protesterte mot orkesterdirigenter – da de undergravde musikernes individuelle frihet.

Ingen visste hva jazz var på 1870-tallet. Men bare to tiår senere hadde det begynt å skje noe spesielt i New Orleans (og muligens i andre sørstatsbyer). Band med messingblåsere begynte å spille noe annet enn skrevet, straight musikk. De begynte å improvisere over melodilinjene; i det minste variere. De lærte melodigrunnlaget utenat og lagde sine frie, personlige variasjoner ovber dem; de endret musikken fra det forutsigbare og kjølige til noe som var fritt og hot. Av og til hadde de ikke engang melodilinjer som utgangspunkt, bare et enkelt akkordskjema. For eksempel et enkelt tolvtakters skjema kalt blues.

Kjente foregangspersoner som Buddy Bolden, Freddie Keppard og Joe Oliver spilte riktignok lead-kornett. Men dette betydde ikke nødvendigvis at de ledet noen. Standardbesetningen var tre blåsere: kornett, trombone og klarinett, på et rytmisk akkompagnement av piano, gitar, bass og trommer. De tre blåserne hadde avtalte roller: Kornettisten (senere oftest en trompeter) presenterte melodilinjen (ledetemaet), trombonisten la fundamentale akkordtoner og klarinettisten lagde høye ornamenteringer. Men dette var i samspillet; når de spilte sine soloer, gjorde de hva de ville.

De første amerikanske jazzbandene kom til Europa i 1919 (første verdenskrig hadde hindret samkvem tidligere), og de første kom til Norge i 1921 (og da var både kanadiere og briter med). Hvor improvisert musikken var er usikkert, men den hadde iallfall frie variasjoner – og musikerne hadde lært grunnlagsmelodiene utenat.

«Hvite folk sender svarte folk i krig mot gule folk, for å beskytte det landet de stjal fra røde folk.»

I et tidlig jazzintervju (Dagbladet 30. mars 1921) forklarte banjoisten Jack Harris: «Publikum forlanger mer liv, mer fart i musikken, den skal være like hektisk som livet selv. Melodien er der nok, men takten er en annen. Vi forkorter, synkoperer, faller stadig inn – gjerne på steder hvor man minst aner det. I det hele tatt kan all musikk lages om til jazz.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here