Jazz – anarkiets musikk?


Ingen dirigent. Ingen arrangør. Ingen komponist. Ingen sjef. Ingen archos. Altså anarchia. På sommerens store festivaler ble det felles jazzspråket utvekslet.

Stendahl er jazz- og autodidakt byhistoriker.
Email: byhistoriker.stendahl@munkedammen.no
Publisert: 2017-09-14

Joda. Det finnes storband med dirigenter. Men så fort det er jazzsolistenes tur, reiser de seg og spiller hva de vil. Det finnes arrangører og komponister, men hensikten med jazz er å improvisere over det skrevne. Det finnes orkesterledere – men deres viktigste oppgave er å skaffe bandet jobber. De stråler av lykke når medmusikerne viser at de er i stand til å gjøre hva de vil.

Er et jazzband da et anarki?

Ja – det nærmeste vi kommer et musikalsk anarki. Det er ikke viktig hvem som leder. Det viktigste er samarbeidet. Et samarbeid der alle krefter er like mye verdt. Når det improviseres, skjer det ting som de andre musikerne må forholde seg til i løpet at et mikrosekund. De må gripe fatt i det som skjer, ventet eller uventet, følge det opp og gjøre noe positivt ut av det. Noe som driver musikken frem til det optimale resultat. Selv om det gjøres feil, må ting vris til det positive – øyeblikkelig! Den svenske pianisten Bengt Hallberg (1932–2013) …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal