Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Japanske kvinners syn på livet, kjønnsroller og samfunnet


Good Wife
Wise Mother
Forfatter: Anne-Stine Johnsbråten (foto)
Forlag: Journal (Sverige)

FOTO: Japanske kvinner slites mellom tradisjonelle kjønnsroller, en forventning til arbeidsinnsats og reproduksjon mens rollen som «god kone, klok mor» opprettholdes.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Anne-Stine Johnsbråtens fotobok Good Wife, Wise Mother låner tittelen fra det japanske uttrykket ry-sai-kenbo, en moderne betegnelse for kvinnerollen som oppsto under Meiji-perioden (1868–1912) ifølge artikkelen «The Good Wife and Wise Mother» av Shizuko, Koyama og Sylvain i US-Japan Women’s Journal (1994). Under Meiji-perioden åpnet det japanske samfunnet seg mot Vesten, med det formål å fremme industrialisering og teknologisk utvikling. Dette skulle bane veien for Japans økonomiske vekst etter første verdenskrig og mobilisere dem som arbeidet innen landbruket til å ta andre jobber innen kontor og handel i et mer moderne Japan.

Japans mirakuløse økonomiske vekst fremmet en arbeidsfordeling basert på kjønn, noe som var svært forskjellig fra før-industriell tid, da kvinner og menn stort sett utførte de samme arbeidsoppgavene. Forfatteren Silvia Federici har et lignende poeng når hun i boken Caliban and the Witch: Women, The Body and Primitive Accumulation (2004) skriver om et Europa før 1600-tallet, der både menn og kvinner arbeidet på åkeren, «kvinners huslige sysler var mer verdsatt», og menn og kvinner «hadde samme sosiale forhold».
Det kjønnsdelte arbeidslivet oppsto da kvinners «ubetalte arbeid og reproduktive arbeid» ble underlagt arbeidsstyrkens reproduksjon og vekst. I Japan tjente mannlige kontoransatte nok penger til å forsørge både kone og barn, og kvinnene ble delegert til reproduksjon, barneoppdragelse og husarbeid. I denne sammenhengen kan vi si at Japans økonomiske vekst skapte en ujevn kjønnsfordeling i arbeidsmarkedet.

Den økonomiske veksten i Japan fortsatte utover 1900-tallet, helt til krakket på Tokyo-børsen i 1990. Da hadde Japan vært i en «økonomisk boble» og tatt opp store lån. Japanske kvinner ble nødt til å vende tilbake til arbeidslivet samtidig som det moderne idealet om «god kone, klok mor» vedvarte.

- annonse -

Ifølge World Economic Forums rapport om globale kjønnsforskjeller (2020) kom Japan på 121. plass av 153 land, og på listen som avdekker lønnsforskjeller mellom kjønnene, havner Japan på en tredjeplass.
Andelen kvinner i arbeidslivet har hatt en dramatisk vekst siden 2012, men dette har ikke gitt utslag på antallet timer arbeid som utføres av kvinner – rett og slett fordi de fleste jobbene kvinner har, er deltid, og noe det japanske skatte- og trygdesystemet også stimulerer til.

Tradisjonelle kjønnsroller kombinert med en kultur der lange arbeidsdager er normalt, gjør det vanskelig for japanske kvinner å kombinere karriere og familie. Imidlertid anslås det at Japans befolkning vil reduseres med 25 prosent mot 2050, og når Japan har hatt mangel på arbeidskraft siden 2011, vil kvinner bli pålagt å delta i arbeidslivet fremover.

Mai Yano og Ken Yoshida hjemme

100 japanske kvinner

Dokumentarfotografen Anne-Stine Johnsbråten er bosatt i Oslo. Bildene til Good Wife, Wise Mother ble tatt mellom 2011 og 2016. Med dette prosjektet vant hun førsteprisen i kategorien dokumentar i utlandet i konkurransen Norwegian Picture of the Year 2016. Debutboken skildrer rundt 100 japanske kvinner, de er unge og gamle, fra flere generasjoner og med ulik sosial tilhørighet, ulike yrker og fra forskjellige regioner, blant annet Tokyo, Kyoto, Kobe og Hiroshima. Johnsbråten skriver at da hun reiste til Japan, «var hun spent på å høre hva kvinnene ville si om arbeid og likestilling», «hvordan de så på sin frihet i et kjønnsperspektiv, og deres tanker om fremtiden».

Good Wife, Wise Mother gir oss et eksklusivt innblikk i de ulike rollene japanske kvinner har i samfunnet. Bildene avslører landets underliggende sosiale strukturer som hindrer kvinner i å kombinere karriere og familie, men skildrer også enkeltpersoner som er tøffe, progressive og villige til å utfordre tradisjonelle kjønnsroller. Johnsbråten gjennomførte et kort intervju med kvinnene som ble fotografert, og dette ble til bildetekster som gir informasjon ikke bare om kvinnen som er avbildet, men også om det japanske samfunnet.

Det tradi sjonelle bryllupet.

Mai Yano og Manami «Mana» Sawa

I boken møter vi Mai Yano, en 21 år gammel kvinne som studerer økonomi og bor sammen med foreldrene. Fire år senere gifter hun seg med Ken Yoshida i en tradisjonell seremoni. Bryllupsbildene avslører hvordan den japansk kulturen kombinerer det tradisjonelle med det moderne, og viser samtidig fotoprosjektets livsløp, som strakk seg over flere år. I en bildetekst kan vi lese at det japanske rettssystemet krever bruk av ett enkelt etternavn, og at par som oftest velger mannens etternavn.

Tradisjonelle kjønnsroller kombinert med en kultur der lange arbeidsdager er normalt, gjør det vanskelig for japanske kvinner å kombinere karriere og familie.

Denne type informasjon hjelper oss, leserne, å tolke fotografiene ytterligere. På et annet bilde ser vi Mai og Ken i felles bolig, og bildeteksten forteller at Mai synes det er vanskelig å holde tritt med husarbeidet og samtidig ha en utfordrende jobb, selv om Ken hjelper til mer med husarbeidet enn før. Mai forventes å gjøre de fleste arbeidsoppgavene i hjemmet, akkurat som Chie, moren hennes. Til tross for Kens velvilje vedvarer de tradisjonelle kjønnsrolleforventningene, som ellers i det japanske samfunnet. Oppnåelsen av en balanse mellom en vellykket karriere og familielivet kan ikke utfordre de faktiske tradisjonelle kjønnsrollene, men kvinners økonomiske uavhengighet er likevel et skritt mot likestilling mellom kjønnene.

Det forventes at japanske kvinner takler både jobb og morsrolle, og er en god hustru

Vi får også møte Manami «Mana» Sawa, en 28 år gammel kvinne som leder sitt eget dansekompani Tokyo Party Time, som opptrer på nattklubber. I en bildetekst leser vi at hennes mann «ikke har noe problem med yrket hennes», men fire år senere er Manami skilt, fortsatt sjef i eget firma, men hun tar færre oppdrag på nattklubber. Nå har hun fått seg en britisk kjæreste og håper å etablere en familie i Tokyo – eller aller helst i London. Manami er en uavhengig kvinne, og gjennom sitt yrke trosser hun tradisjonelle kjønnsroller, men hennes ønske om å satse på familien er ikke langt fra uttrykket om den gode kone og kloke mor.

Utfordrer kjønnsrollen

Good Wife, Wise Mother illustrerer de sosiale forholdene som gir tradisjonelle kjønnsroller fotfeste i det japanske samfunnet. Likevel skildrer boken også sterke kvinner som til tross for sine motsetninger er villige til å utfordre nettopp disse rollene. Boken gir dessuten en unik innsikt i japansk kultur og avslører dens skarpe kontraster gjennom de japanske kvinnenes synspunkter.

Patricia Sequeira Brás
Patricia Sequeira Brás teaches Portuguese Modern Cultures. The relationship between politics and cinema that motivated her doctoral work continues to shape her new research projects. Her current interests include representations of crises in cinema and video; explorations on film viewership and political and ethical engagements; communicative and affect capitalism. These interrogations are informed by work from an array of disciplinary fields within the humanities: film theory, philosophy, political theory and recent research in neuroscience.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.