Anne-Stine Johnsbråtens fotobok Good Wife, Wise Mother låner tittelen fra det japanske uttrykket ry-sai-kenbo, en moderne betegnelse for kvinnerollen som oppsto under Meiji-perioden (1868–1912) ifølge artikkelen «The Good Wife and Wise Mother» av Shizuko, Koyama og Sylvain i US-Japan Women’s Journal (1994). Under Meiji-perioden åpnet det japanske samfunnet seg mot Vesten, med det formål å fremme industrialisering og teknologisk utvikling. Dette skulle bane veien for Japans økonomiske vekst etter første verdenskrig og mobilisere dem som arbeidet innen landbruket til å ta andre jobber innen kontor og handel i et mer moderne Japan.
Japans mirakuløse økonomiske vekst fremmet en arbeidsfordeling basert på kjønn, noe som var svært forskjellig fra før-industriell tid, da kvinner og menn stort sett utførte de samme arbeidsoppgavene. Forfatteren Silvia Federici har et lignende poeng når hun i boken Caliban and the Witch: Women, The Body and Primitive Accumulation (2004) skriver om et Europa før 1600-tallet, der både menn og kvinner arbeidet på åkeren, «kvinners huslige sysler var mer verdsatt», og menn og kvinner «hadde samme sosiale forhold».
Det kjønnsdelte arbeidslivet oppsto da kvinners «ubetalte arbeid og reproduktive arbeid» ble underlagt arbeidsstyrkens reproduksjon og vekst. I Japan tjente mannlige kontoransatte nok penger til å forsørge både kone og barn, og kvinnene ble delegert til reproduksjon, barneoppdragelse og husarbeid. I denne sammenhengen kan vi si at Japans økonomiske vekst skapte en ujevn kjønnsfordeling i arbeidsmarkedet.
Den økonomiske veksten i Japan fortsatte utover 1900-tallet, helt til krakket på Tokyo-børsen i 1990.
. . .
Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.